4 februar 2020 - Jeg hadde en drøm

Bilde til høyre: Det vil komme en tid hvor hyrdene istedenfor å fø fårene, vil menighetene isteden ha klovner som underholdner geitene - Charles Spurgeon 1834-1892

Jeg ble invitert eller var tilfeldigvis i en slags typisk norsk menighet – midt inne i Norge – det var en type kirkebygg – med fine utskjærninger på innsiden av bygget. Pastoren var borte for øyeblikket, og nest pastoren som var ganske åpen – hadde invitert meg til å preke. Men da jeg begynte å forkynne – så gikk folk omkring – og skravlet med hverandre – noen gikk ut, eller inn som det passet dem – det var tydeligvis ingen som var interessert i noe annet enn det sosiale. Så jeg måtte heve min røst – og bli ganske profetisk – som de gamle profetene i Bibelen. Og da ble de sjokkert.

I min ånd så jeg 4-5 ånder som holdt menigheten fanget – de hang i taket – og jeg forsøkte å fortelle dette til nest pastoren. Jeg tok frem og ba for 3 stykker – jeg var da ganske i ånden og veldig frimodig – men jeg ba egentlig bare mer oppmuntrende profetier – over disse – men var i Ånden og Guds kraft kom og en kvinne falt under Guds kraft. Men så dukket pastoren opp uventet – og han ønsket at jeg skulle forsvinne. Det var ingen som ønsket min tjeneste og at jeg ikke var noe bra for deres menighet. Senere fikk jeg høre at denne kvinnen jeg hadde profetert over, hvor Ånden hadde rørt ved henne – hadde fått store psykiske problemer etter bønn. Jeg tenkte – hun hadde trengt befrielse – men samfunnet der var totalt avvisende for sånne ting. Nestlederen som var ganske åpen – føyde seg fort under pastoren.

 --------------------------------------------------------------

Tydning.

Jeg bruker ofte å drømme – men uansett om det er mareritt eller andre ting – så glemmer jeg det like fort. Men denne drømmen brente seg fast i mitt sinn. Jeg husket den ganske detaljert – men har gjenfortalt hovedinnholdet.

Drømmen er en typisk norsk menighet – og representerer snittet av de «åpne» menighetene i Norge. Men menigheten manglet gudsfrykt – og hadde heller ingen respekt for Guds kraft eller når Ånden forsøkte å gjøre ting. Da de merket min renhet og hellighet – så fikk de en type avsky for meg. Kvinnen som jeg ba for – var ganske bundet – men helligheten ved Guds kraft, gjorde at hun ble ganske plaget etterpå. Hun hadde trengt undervisning – men ingen ønsket sånn i dette samfunnet – selve pastoren anså meg som farlig for andre mennesker.

Dette er en av grunnene til at den profetiske tjenesten i Norge – ikke er velkommen i de fleste menigheter i dette landet. Folket ønsket ikke å få satt ting på plass – man ønsket kun det sosiale – og alt annet enn Jesus. Nestlederen var noe sulten, og noen andre i menigheten – men det var ikke nok for at Jesus kunne berøre menigheten. Den profetiske tjenesten så enkelt det som bandt menigheten – men det var egentlig ingen som ønsket å gjøre noe med det – de trodde rett og slett ikke på det.

Menigheten var på vei til en totalt fullstendig åndelig kollaps – men alle var så opptatt av det sosiale og hverandre – at ingen merket noe som helst – heller ikke vreden som var på vei over landet. Og pastoren mente at han beskyttet menigheten fra «farlige ulver». Men egentlig var det han som var ulven – som førte fårene bort fra Jesus – og hadde menigheten som gissel, fra at Herrens kraft kunne berøre og føre folk inn i dypere relasjon med Ham.