Noen skritt nærmere nytalen og tanke­kontrollen i Orwells «1984»

George Orwell. Foto: BBC / Wikimedia Commons.

Helt til slutt i George Orwells berømte roman «1984» finnes det et appendiks som forklarer prinsippene for nytale, det vil si resultatet av den totalitære tilpasningen og sensuren av det opprinnelige talespråket som ble gjort for å hindre opposisjonelle uttalelser i forfatterens tenkte fremtidssamfunn.

I Trygve Widths norske oversettelse lyder et utsnitt av dette appendikset slik («Ingsoc» er nytalens forkortelse for den engelske sosialismen):

Hensikten med nytale var ikke bare å skape et uttrykksmiddel for den verdensanskuelsen og det tenkesett som særpreget tilhengerne av Ingsoc, men også å umuliggjøre alle andre måter å tenke på. Det var meningen at når nytale var tatt i bruk en gang for alltid, og gammeltale var glemt, skulle en kjettersk tanke — det vil si en tanke som avvek fra Ingsocs prinsipper — bokstavelig talt være utenkelig, iallfall i den utstrekning tanken avhenger av ord. Dens ordforråd var sammensatt slik at det ga nøyaktige og ofte meget subtile uttrykk for enhver mening som et partimedlem med rette kunne ønske å uttrykke, mens det samtidig utelukket alle andre meninger og likeså muligheten for å nå fram til dem ved indirekte metoder.

Nå er vi omtrent her. Slik den giftige cocktailen av politisk korrekte massemedier og verdens største sosiale medium fungerer nå om dagen, har virkeligheten kommet forbløffende nær den tilstanden Orwell forestilte seg i «1984».

Les hele artikkelen her.