Vekkelsen i Wales

Utdrag under er hentet fra boken "Store Vekkelser" av Stig Hällzon.

Ett eksempel er vekkelsen i Wales i 1904. Landet var i alvorlig forfall og det var en kritisk tid for Wales. Industrialiseringen medførte store forandringer i samfunnet. Folket ble konsentrert til plasser og tettbygde områder. Det førte til store sklidninger i de gamle livsformene. Religionsløshet og likegyldighet grep om seg som en åndelig smitte. Drukkenskap og moralsk fordervelse økte urovekkende. Det religiøse livet og det åndelige livet viste tegn på en alvorlig avamttelse. I Wales hadde man sett liberalteologien ødelegge troen på Gud og folkets håp. En gudløs psykologi slo seg også om.

De kristne som var våkne og så den alvorlige åndelige tilstanden, ble grepet av en intensiv lengsel etter en besøkelsetid fra Gud. Bønnebehovet kom som en reaksjon mot den økende ondskapen. En viktig årsak til vekkelsen var det «sirkulerende bønnemøtet», en arv fra den tid da antall kapell og prester var lite. Man brukte før å samles en gang i året på en eller annen bondegård til felles bønn og oppbyggelse. Møteformene var frie. Hvem som helst fikk være med.

I 1902 i England på en konferanse som ble kalt for Keswick konferansen, ble det opprettet 2000 bønnesirkler som ba om vekkelse og trodde at den skulle komme.

13 Walesere var i 1896 på besøk på den konferansen. De ble samlet til ett spesielt bønnemøte og ba om muligheten at en lignende konferanse i Wales. Dette skjedde i august 1903, da ett stort antall prester, pastorer og evangelister ble samlet. Samtalen omhandlet nødvendigheten av å lege bort al bevisst synd og ta imot Den Hellige Ånds kraft. En av deltagerne sa om denne konferansen «En ny verden har åpnet seg og vi kan ikke noe annet enn å lede andre dit»

Blant dem som deltok i denne Keswick-konferansen i Wales var den kjente engelske baptistpredikanten F.B. Meyer i London. Hans besøk fikk stor betydning for den kommende vekkelsen. Han talte om behovet av at en vekkelse og ba om sånne som var villige til å be om det. En skare unge menn sa at de ville ofre minst en dag i måneden ig bønn for vekkelse. Evan Robert, som ble Guds redskap i vekkelsen i Wales, var en av dem som deltok. Han besluttet seg da for at studere teologi og utdanne seg til predikant.

Det fantes en biskop i Wales, som var 83 år gammel. Han var en av dem som kjente en stor nød for sitt land og folk. Han innså det store behovet av en åndelig oppvåkning. Han skrev i en avis i Wales i januar 1903 ett budskap, som viste seg å være profetisk: Han oppmuntret alle til å "Skape en kjede av inderlige forbedere". Det fremste målet med disse bønnene var en allmenn vekkelse. "Mitt land og mitt elskede folks behov er en åndelig vekkelse gjennom en spesiell utgytelse av Den Hellige Ånd." Skrev han.

I byen New Quay hadde en metodistpastor J. Jenkins fått spesiell nød for den åndelige tilstanden. Han hadde lest en bok, som gav ham ett rikere liv med Gud. Han ble døpt i Den Hellige Ånd. Han kom til klarhet om at ingenting annet en en mektig åndsutgytelse kunne redde forsamlingen og verden. Tilsammens med en annen pastor besluttet an å kalle mennesker sammens til en konferanse, om ble holdt i august 1904. Da var man en en hel natt i bønn om at Gud skulle reise opp redskaper for den vekkelsen man ventet på. Resultatet ble at sjeler ble frelst i flere forsamlinger og Guds Ånd var mektig tilstede. Bønnemøter ble holdt hver kveld i en 3 ukers tid

Hvordan vekkelsen begynte

Les hele artikkelen her.

Vekkelsespredikanten og det mektige Jesus synet i kirken

Dette vitnesbyrdet er hentet ut fra boken 7 pinsepionerer side 54-58. Stephen Jeffrey var en predikant etter mitt hjerte, talte som en gammelteastementlig profet, og talte dom så sterke menn gråt og skalv. Og Jesu gjenkomst sto sentralt i forkynnelsen. Han ble født i 1867, og frelst under vekkelsen i Wales i 1904. Han døde i 1934.

______________________________________

Stephen Jeffrey ble kjent i stadig videre kretser, og han fikk invitasjon fra en baptistmenighet i Lianelly. Kampanjen her ble også vellykket og fortsatte i flere uker. Siden bestemte Step­hen seg for å bli i Lianelly og starte sin egen menighet i en bygning som av en eller annen merkelig grunn ble kalt “Island Place” (“Øy-plassen”). Huset var blitt brukt til høyst forskjellige ting etter at det var reist i 1830. men i løpet av de kommmende syv årene - kanskje den lykkeligste perioden av hans tjeneste - gjorde Stephen det verdensberømt. Det var ikke noe stort hus, og hver kveld i syv år var det fullpakket.

En søndagskveld i juli 1914, et par uker før første verdens­krig brøt ut, skjedde det noe høyst forunderlig. Stephen talte over Fil 3,10: “Da kjenner jeg ham og kraften av hans opp­standelse, får del i hans lidelser og blir ham lik idet jeg dør som ham.” Stephen merket ekstra kraft og velsignelse i møtet, og han registrerte at folk stirret stivt i hans retning, men likevel ikke på ham. Så snart han var ferdig med talen, vinket hans kone ham ned fra talerstolen. Da skjønte han hvorfor forsamlingen hadde oppført seg som de gjorde: På veggen bak talerstolen kunne alle se et bilde av Kristus.

Les hele artikkelen her.

Vekkelse og synet av dom, Birger Claesson

Birger Claesson:

Jeg vill sitere fra det 2 kapitlet i Apostlenes Gjerninger den 17 verset og videre: «I de siste dager skal det skje, sier Gud,
at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker.
Deres sønner og døtre skal profetere,
de unge skal se syn,
og de gamle skal drømme drømmer.

 Selv over mine slaver og slavekvinner
vil jeg i de dager øse ut min Ånd,
og de skal tale profetisk.

 Jeg setter varsler oppe på himmelen
og tegn nede på jorden,
blod og ild og røykskyer.

 Solen skal forvandles til mørke
og månen til blod
før Herrens dag kommer, den store og strålende.

 Men hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst»

I 1935 på det årlige såkalte Kølingaredsuken fikk jeg en åpenbaring. Men jeg vågde ikke å bære den frem, selv om det brant inni meg og jeg skalv i hele mitt vesen. Jeg fryktet for sannheten i den. Men åpenbaringen var sånn:

-       Det skal komme en verdenskrig over hele verden og det skal bli det verste noen generasjon har sett. Men dette land vill jeg holde min hånd over, fordi det skal være ett fluksted for mange folk.

Natten før Kristi Himmelsfartsdag i 1950 opplevde jeg ett møte med Gud, da jeg fikk se en stor skare navnkristne stå utenfor i natten og da hørte jeg Herrens røst si:

-       Om du er villig å følge meg og tjene meg i alt, så skal ingen av din familie stå utenfor og jeg skal ta hånd om din familie.»

Jeg følte meg redd og skjelvende innenfor Gud, men jeg ville likevel svare ja. Jeg ønsker av hele mitt hjerte å få være inn i Hans vilje. Dette meldte jeg Filidelfiaforsamlingen i Kumla på formiddagsmøtet Kristi Himmelfartsdag.

Noen dager senere opplevde min eldste sønn frelse og gjennombrudd i ett møte i den såkalte Kølingaredsuken. Og senere har også de andre barna blitt frelst.

Før predikantmøtet i Stockholm  i desember 1950 var det en konferanse i Odensbacken og vi hadde brødsbrytelse etter formiddagsgudstjenesten. Da var det en predikant innen pinsebevegelsen, som fikk bære frem ett budskap til menigheten. Og da kom han frem til meg, la sine hender på meg og profeterte. Jeg tror blindt på budskapet,  fordi han sa akkurat hvordan jeg hadde det, uten at han visste om det. Og så fikk jeg kontakt med den åndelige strømmen. Budskapet lød så her:

-       Djevelen har forsøkt å felle deg og du har lidet hardt i den tiden som har vært, men du har ikke falt. Du har vært nære å gjøre det iblant, men du står enda i nåden, fordi du ville tjene meg. Jeg skal nå utgyte min ånd og helbredelsens kraftgjerninger og troens gave skal jeg utøse over mitt folk. Og din familie skal du ikke lengre sørge over, fordi jeg skal gjøre med dem som jeg forut lovte deg. Jeg tar hånd om dem.

Men jeg våge ikke å tro. Vi er svake. Men når jeg var i bønn innenfor Herrens ansikt, så åpenbarte Herrens Ånd seg for meg og sa:

-       I predikantmøtet som nå holdes i Stockholm, skal jeg gi deg ytterligere bevis.

Og det beviset kom i en av møteseriene på fredags ettermiddag den uken. Jeg sto opp tilsammens med de andre 100 tals predikanter og vi ba til Gud. Rett som det var, fikk jeg se en liten klode (svensk: Klot). Den var som av gull, og når jeg så den, tenkte jeg: Hvordan har den kommet hit? Jeg som har vært her så mange ganger har aldri sett noe lignende. Men da hørte jeg en røst rope inni meg: «Rop på denne, så kommer det nærmere». Og når det satte i gang om kom nærmere, fikk jeg se, at det var en ildklode. Og når det var akkurat over meg, gikk det ut som ett ildlys fra kloden, som gikk rett gjennom mitt hjerte.

Det sved så fryktelig, og jeg hadde en følelse av at jeg skulle dø. Og jeg ramlet bakover. Men i det samme var det som om en balsam hadde kommet inn i mitt indre, og så var det borte igjen. Så fikk jeg se den der ildkloden utøke seg og en masse flammer sto opp, og så oppløste ildkloden som ett hav og alle predikantene, omtrent 700 stykker sank alle sammen ned i havet. Eller kanskje rettere sagt, havet fløt over dem og gikk inn i dem. Og Ånden falt og det ble en veldig lovprisning. Det kan alle de som var der være enig om. Så reiste den kjente og veldig kjære broder Tage Sjøberg seg opp og sa:

-       Jeg må fortelle om at når ilden gikk gjennom broder Claesson, så så jeg den!

Pastor Uno Olofsson, predikant i Øverhønæs, reiste senere på seg og sa:

-       Etter to og tre vittners utsagt skal hver sak dømmes. Og derfor må jeg også si, at jeg så ilden falle over border Claesson.

Etterpå hørte jeg fire eller fem stykker snakke om det jeg hadde sett. Da fikk jeg noenting til meg, som jeg muligens aldri kan gi en definisjon på. Blant annet hørte jeg Guds røst, når dette kom til meg, si: - Fra og med nå i dag er det slutt på all skjemt (tull), nå skal skjemtet ut. Ja, det er en forskjell på humor og skjemt. Jeg hadde behov for at umiddelbart gå opp og be predikantene om tilgivelse for at jeg hadde iblant skjemtet.

Tiden gikk, og jeg kom hjem og på morgenen ved 4 tiden den 11 desember hadde jeg en åpenbaring igjen. Jeg fikk se en visjon over Kumla by og jeg fikk se Filadelfiakirken fullpakket av mennesker. Jeg fikk se en kø helt ned til jernbanestasjonen og jeg så en stor vekkelse bryte ut i denne byen, til mange menneskers frelsning. Ja, selv sånne som man ikke kunne tro kunne bli frelst.

Og da hørte jeg Herrens tale til meg: «Dette skal du fortelle og da må de tro. Det gjorde jeg også. Og siden da har vekkelsens ånd ligget tungt over Kumla by. 

Les hele artikkelen her.