14 Okt. 2017 - Barnevern eller angrep på foreldrerollen?

Jeg vokste opp i en tid hvor ikke barnevernet brydde seg særlig eller hadde stor makt. Klart, i større voldssaker ol., så dukket de opp. Vi må heller ikke glemme at terroristen Anders Breivik, ble forsøkt av Barnevernet å bli tatt fra sin mor, pga usunn oppdragelse og abnormal oppførsel. Mange har forsøkt å gi "kristenfundamentalistene" eller de "høyrevridde" skylden for Utøya, men jeg vil heller peke på ondskapen som var hos hans bestemor (Anders mormor) og hans egen mor, Wenche. Men Wenche var sterk, og brukte advokat mot Barnevernet, som på den tid ikke hadde særlige ressurser. I de tilfeller, så er jeg enig i at vi trenger ett Barnevern.

Problemet i Norge, er at vi har en så enorm tillit og naivitet til vårt politiske lederskap. Veldig få klarer å tenke at det finnes sterke krefter som ønsker å føre overvåkning og kontroll over enkeltindividet, men unnskyldninger om at de ønsker det beste for barnet. Ettersom jeg selv har fulgt med over flere år, så forstår jeg at det Barnevernet vi har idag, ikke er ett redskap som ønsker å hjelpe barn (selv om mange som jobber i systemet ønsker helhjertet å gjøre nettopp det), men ett sosialistisk maktverk, for at foreldrene skal ha minst mulig påvirkning på barna (spesielt i hjem hvor kristendommen er viktig), og at staten skal være den som står for hele tankestyrningen. Barn skal ikke bli mer sosiale (det er en løgn) men mer sosialister. Dette er en stor form for hjernevask.

Vi kan si at Sosialistene med AP i front, alltid har jobbet for å fjerne kulturen vi har hatt, som har vært påvirket av kristendommen. Men det største skillet skjedde nok når vi gikk over år 2000, men spesielt tok det fart under Norges mest ugudelige regjering på 1000 år: Den Rød Grønne regjeringen anført av Jens Stoltenberg.

Dessverre, så var det få som reagerte på alle forandringene i den perioden, spesielt i skole og i Barnehage. Ettersom jeg kjenner en gudfryktig menneske som utdannet seg i nyere tid, så fikk jeg også innblikk i hvordan man rett og slett hjernevasket studentene i den pedagogiske utdannelsen, ved å lære de å bruke bøker til barn, hvor ingen var produsert før år 2000 (selv noen bibliotek har også fulgt strømmen, og fjernet klassiske bøker fra hyller som før var lett synlige, som teks. Dickens), hvor nye vulgære og spottende bøker, med skrekkelige og ofte syke tegninger, som små barn skal lese. Denne pedagogen jobbet en gang på en Barnehage, hvor en Førskolelærer fjernet alle bøkene som Askepott ol (som vi vokste opp med), og kun innførte nye bøker hvor Gud og folk som var påvirket av Bibelen, var langt unna noe aktuelt forfatterskap. Denne pedagogen tok tilfeldigvis en sånn bok, og leste for barna. Denne pedagogen var meget dyktig med barn, og fanget alltid deres interesse. De satt som tente lys. Men når hun nå leste dette, så sto barna der som spørsmålstegn. Det var ingen mening med historien, og man skjønte heller ikke hva den forsøkte å formidle.

Hitler hadde sine bokbål i 1936, han som utgikk fra NSDAP, ett tysk sosialistisk Arbeiderparti. Og senere brente de mennesker. Å ta bort kunnskapens nøkkel, som gjøres i vårt samfunn, er en start på noe autoritært, hvor meningen er at folk ikke skal skjønne at de kommer under Storsamfunnets kontroll, og det begynner med barna (eldre mennesker er det vanskelig å lure). Og dette skjer ved å hindre barna å få mer utvidet horisont, både med å forstå fortidens kultur, og hva som var viktig før. Og stort sett ingen hedrer det som våre motstandsmenn (som Max Manus) ga sitt liv for. Spørsmålet er om at det ideologiske fundamentet, som nordmenn kjempet for da, blir nå innført via Barnehage og Skoleverk, uten at foreldrene våger eller vet å forstå hva som foregår. Vår tid med de elektroniske duppedingsene, blir en så stor altoppslukende hverdags avhengighet, at vi foretrekker nok det fremfor virkeligheten.

Barnevernet er så den kraften Staten vil bruke, for å temme opprørere og farlige elementer. Det er viktig å se at hva AP hele tiden sier er ekstremt, er selvfølgelig Muslimsk terrorisme (men våger ikke å koble det til Islam) og kristen "ekstrem" bedehus ideologi. Det er nesten komisk, om det da ikke hadde vært at mange kristne allerede har mistet sine barn, fordi de var ærlige ovenfor Barnevernet, at de hadde gikk barnet en dask. Hadde foreldrene vært ikke kristne, så hadde de muligens fått en bot eventuelt et fengsel. Men jeg opplever at er du en kristen "fundamentalist", dvs. at du ikke tilhører Statskirkens villfarelse som støtter ekteskap mellom samme kjønn ol., så er du farlig. Bare autoritære systemer har disse oppfatningene som ligger i grunn for systemet Barnevernet. derfor så blir land som Tsjekkia, Polen, Bulgaria, Romania og mange flere., oppbrakte og forferdet over den norske rollemodellen. Fordi de kjenner igjen kreftene, som de for ikke altfor lang tid siden, var undertrykt av, nemlig kommunismen. Og kommunismen indoktrinerte deres barn, og straffet de som ikke underordnet seg staten. Staten var gud. Og det ser også ut som den norske staten ikke ønsker å være en tjener for folket (som er ett demokrati), men heller å være gud (hvor demokratiet er fallende, og hvor samfunnet mer og mer blir autoritært).

Denne pedagogen fortalte at de hadde stormøte, med ca 100 pedagoger under utdanning. Og en dukket opp, og holdt foredrag. Han sa "Barna er Statens Barn". Det ble først helt stille i salen, fordi de fleste aksepterte den tankegangen. Men ikke denne eleven. Denne sa til læreren mens hele salen hørte på "Men vi har foreldreretten", læreren svarte "men den skal vi fjerne". Denne svarte igjen "men den gjelder enda". Så ble det stille, og elven merket en irritasjon fra medelevene, de som ukritisk svelget sosialistisk propaganda, og nå jobber rundt omkring i hele vårt land, men å ta kontroll over dine barn. Jeg kan tenke meg at det neste steget, blir obligatorisk Barnehage, gjerne fra 9 mnd.

Du må huske at når barnet er 9 mnd., så skjer det noe i Barnet at det knytter en ekstra bånd til sin mor, og at det er da viktig fra naturens side, og ikke ta mor bort fra barnet. Mens dagens foreldre har ett hardt hjerte for sine barns behov, og er mer oppmerksom for sine egne behov. De setter barna i Barnehagen, noen fra kl 0700 om morgenen, og henter de så sent som kl 1700. Da har barnet hatt lengre "arbeidsdag" enn hva det er tillatt i dette landet. Barnet lærer da å bli kynisk som foreldrene. Selvfølgelig er det barn som trives i Barnehagen, men som oftest er det få som ser de usynlige sårene som jobber seg opp på innsiden, hvor man herder seg, og som voksne, kan de svike sine egne foreldre, ettersom de ble selv sveket som små.

Ett barn gråt høyt, noe den hadde gjort hele dagen, og ropte på mamma. Den var sliten etter en lang dag i Barnehagen. Mens den ansatte gikk hjem, så måtte den bli. Den ansatte kom til porten, og der sto mor og lo og snakket med en annen som skulle hente barnet sitt. Denne ansatte gikk forsiktig frem, og sa "det er en som roper på deg innenfor". Så gikk hun. Moren ble tydeligvis brydd fordi noen forsøkte å gi henne dårlige samvittighet, så hun klagde til Ansvarlig leder. Og dagen etter ble den ansatte kalt inn på teppet, og fikk høre at det ikke gikk an å gi dårlige samvittighet til foreldrene. 

Klart man ikke skal minne på foreldrenes allerede dårlige samvittighet. Fordi ett samfunn uten samvittighet passer sosialistene godt. Barnevernet kommer aldri og henter ett barn som lider i Barnehagen, enda flere undersøkelser viser at barna er særdeles stresset i Barnehagen. Barnevernet kommer ikke inn, når barnet er i Barnehagen fra kl. 0700 til kl 1700, altså 10 timer. Mens foreldrene som har en fri dag, sitter på stranden og koser seg. Dette skjer ofte.

Foreldrene får heller aldri vite at Barnehagen ofte har syke ansatte, og har fjernet flere vikarer, fordi de ønsker å holde kostnaden nede. Og dermed tar de ikke inn flere, selv om det er for lite folk (og i Barnahagene blir folk ofte syk, pga smittespredningen) Pedagoger som har lært seg det pedagogiske, har ofte ikke tid til å praktisere eller oppdatere seg, de må løpe rundt og skifte bleier på de små barna, og har ofte ikke så mye tid til noe annet. De som er eldre, 3-5 år, blir ofte overlatt til seg selv. Små barn kan skrike, og om de er heldig, kan de sitte på en voksens fang, men noe som betyr at mange andre ikke få den oppmerksomheten de burde ha. Men Barnevernet kommer aldri inn her, selv om barn her lider mer enn en som gir barna sine en dask på baken i kjærlighet.

I skolen så blir det råkjør mot Kristendommen, og hvor man lærer om fri sex (bare begge vil), hvor man lærer hvor utrolige mange (oppkonstruerte) kjønn som finnes, og at det er helt greit med homosexualitet, og abort kan være nødvendig - om du har behvov for det. Ungdom kan få tilbud om abort, uten at foreldrene vet noe.

En av mine barn går nå 3 år på Videregående, og de har en tv-serie som skal vise at Gud er ond. Man skulle tro at indoktrineringen er slutt etter 10 klasse, men nei, lærerne blir visst aldri ferdig med å vise hvor farlig Bibelens Gud er. Mens Islam er hysj, hysj. Ingen historie om Muhammeds nedslaktning av flere landsbyer, hvor mennene ble drept, og kvinnene kom i harem. Noe som Islam enda holder på med. Isteden så glorifiserer de en farlig religion, som sammen med sosialistene, ønsker å holde mennesker nede i mørket. Denne bevisste handlingen fra skole, viser tydelige autoritære trekk, og misshanling av sin autoritet over annerledes tenkende mennesker. Vi ser det i kommunismen, nazismen og også i norsk Sosialisme.

Så jeg skjønner det, så er det meningen at Barnevernet skal være der for å være Statens forlengede arm, for å utøve makt mot foreldre. Så alle foreldre må leve PERFEKT, etter den norske standarden (som jeg tviler på at mange foreldre klarer). Den norske standarden er selvfølgelig den sosialistiske standarden. Jeg lurer fælt på hvor mange AP folk som selv ikke klarer å holde den standarden. Men jeg tviler på at AP politikere heller er ett mål for Barnevern og det staten gjør.

Ett eksempel på grov mishandling av et statlig barnevern mot en kristen familie, er Nausdal saken. Det som er ekstra skremmende, er at det i den perioden så satt det en Borgelig regjering og styrte, men gjorde ingeting. Så selv topp-politikere fra Romania, kom opp til Norge. I Romania kjente de godt kvinnen som fikk fratatt barna. Hun hadde jobber der for å hjelpe de fattige, og de så henne som et meget godt menneske. Men disse topp-politikerne fikk ikke gjennomslag for det de sa, og de ble også skremt over misbruket Barnevernet gjorde mot denne familien. Som det står i denne artikkelen som jeg tar med under.

Du skjønner, fordi jeg vokste opp i en periode i Norge, hvor jeg så hvor farlig det kommunistiske systemet var, og visste også hvordan det fungerte, så vokser det opp nå ett slektsledd, som vet ingenting. De tror at man lever i ett demokrati, og at det er topp ytringsfrihet. Men det er fordi Media lurer oss. De duller oss ned, med søt snakk. Men sjelden tar de opp virkeligheten. 

 

15 juni 2017 - Toppolitikere fra Romania sjokkerte over det norske Barnevernet og politikernes unnfallenhet – Det er noe som skurrer når ingen vil snakke i Norge

Titus Corleatan fra det rumenske parlamentet besøkte Norge for å støtte opp om familien Bodnarius kamp mot barnevernet. FOTO: Trine Overå Hansen

– Ut fra både en profesjonell, politisk og personlig synsvinkel har jeg sett på Norge som den perfekte modellen. Det var noe vi ønsket å ligne som nasjon. Jeg var derfor sjokkert da jeg oppdaget at inne i dette vakre landet, var det beviser for klare brudd på fundamentale menneskeretter, samvittighetsfrihet og religionsfrihet, den fundamentale retten til beskyttelsen av privatliv og familieliv.

Du kan lese artikkelen her.

De sa senator Ben-Oni Ardelean da han sammen med senator Titus Corlatean, begge fra Romania, i forrige uke var på besøk i Oslo for å overvære overrekkelsen av Familievernprisen til Bodnariufamilien.

De to er også politikere på toppnivå i Europa. Ben-Oni Ardelean er en del av NATO-delegasjonen fra det rumenske parlamentet. De har også vært kolleger i Europarådet, hvor Corlaetan fortsatt sitter. Sistnevnte er også tidligere justisminister og forsvarsminister i Romania. Ben-Oni Ardelean er ellers professor i teologi og politikk, mens Titus Corlatean er professor i juss.

De har mange viktige saker å engasjere seg i. Likevel rørte Bodnariu-saken dem på en helt spesiell måte.

– Da vi fikk høre om saken, trodde vi først at den ville bli løst i løpet av noen dager, sier Ardelean. – Men så fikk vi høre at barna ble plassert i fosterhjem, og det ble til og med snakk om å starte adopsjonsprosess. Dette var sjokkerende for oss. Så vi prøvde å skaffe oss mer informasjon, for å se om det var noe vi kunne gjøre. Det var veldig merkelig for oss hvordan de gikk fram. De brøt til og med interne prosedyrer. Vi tok først kontakt med den norske ambassadøren i Romania. Deretter var vi en delegasjon som kom hit til Norge, og forsøkte å få myndighetene i tale. Vi fikk til et møte med kommunale ledere, for å prøve å overtale dem til å gi barna tilbake til familien.

– Dere var en imponerende delegasjon som kom til Norge. Hva tror dere de tenkte i Norge når det kom en slik delegasjon på toppnivå fra Romania?

– Det var helt klart ganske uvanlig for dem at det kom en slik viktig parlamentariker-delegasjon fra et annet land, smiler Corlatean og legger til at det var et enormt trøkk på saken hjemme i Romania:

– Det som var interessant, det skjer ikke vanligvis i mitt land, var at alle de ulike politiske partiene stod sammen om dette. Det var en massiv reaksjon av solidaritet fra det rumenske samfunn, både fra de kristne kirkene og på politisk nivå. Så vi nølte ikke med å dra til Norge, for ærlig talt var vi helt sjokkerte. Vi lærte å kjenne en vakker familie med gode foreldre. Vi sjekket med nettverket deres både i Norge og i Romania. Ruth og Marius var kjent i Bukuresti i ulike menigheter. Og de var kjent for å gjøre flotte ting, sier Corlatean og forteller om Ruth Johanne Bodnarius engasjement for gatebarna i Romania.

Plikt til å hjelpe

– Ruth var kjent for at hun kom til Romania på 90-tallet og hjalp de foreldreløse barna som levde i undergrunnen. Det var en skam for oss i Romania at etter at kommunistregimet brøt sammen, klarte vi ikke å ta vare på våre egne barn. Og en norsk kvinne reiste gjennom Europa, 4000 kilometer, til et fattig land. Hun forlot en bedre sosial setting for å komme til Romania og gjøre fantastiske ting. Så vi følte vi hadde en moralsk forpliktelse overfor denne norske kvinnen. Og vi hadde en grunnlovsmessig forpliktelse overfor de andre seks, som var rumenske borgere. Vi hadde også en kristen plikt til å gjøre noe som politikere, slår Corlatean fast.

Kommunisttilstander

– Hva har dette gjort med synet på Norge som nasjon?

– For oss rumenere var Norge standarden for demokrati og frihet. Vi har hatt veldig høye tanker om Norge. Det var sjokkerende for oss å finne ut at i et offisielt dokument fra rektor på skolen som ble sendt til Barnevernet, står det på papiret at de mistenker kristen indoktrinering. Senere fant vi ut at i avhørene, om og om igjen, var det spørsmål om religion. Og det var spørsmå om foreldrene oppdro barna sine religiøst. Om slike spørsmål hadde kommet fra Kina eller et annet kommunistland, kunne vi forstå det. Men ikke fra Norge, sier Ben-Oni Ardelean og fortsetter:

– Det var også sjokkerende at Barnevernet er noe man ikke skal snakke om. Det blir sett på som et perfekt intakt system, hvor ingen noen gang kan gjøre en feil. Til og med politikerne var veldig tilbakeholdne da vi kom, og ville ikke snakke med oss. De så på oss som noen som ville ødelegge et perfekt system. Samtidig var det veldig interessant å se hva saken gjorde med samfunnet vårt i Romania.

For første gang signerte alle medlemmene av senatet på en underskriftsaksjon, til og med statsministeren og presidenten. Og også mange medlemmer av Europaparlamentet skrev under. Vi fikk til sammen 1 300 000 underskrifter på nettet.

Demokrati og trosfrihet

Titus Corlatean minner om historien Romania har som tidligere Sovjet-stat.

– Vi hadde vår smertefulle erfaring fra kommunisttiden, uten demokrati og frihet, med veldig sterk kontroll fra myndighetene og undertrykkelse av de kristne kirkene. Prester og pastorer led og ble sendt i fengsel. Det var brudd på trosfriheten og så videre.

– Her oppdaget vi ting som ikke stemte i Norge, og dette var et stort paradoks. Og overgrepsadferd fra en institusjon, Barnevernet. Det var klare bevis for at de utførte overgrep mot Bodnariu-familien, og også mot mange andre familier, norske, rumenske, polske, slovakiske, tsjekkiske, baltiske, russiske og mange andre nasjoner. Samtidig hadde man en forestilling i samfunnet, på det politiske nivået, om at dette systemet er perfekt. Og vi diskuterer ikke noe som angår denne institusjonen, sier Corlatean og legger til: – Vi har trukket vår egen konklusjon utfra vår egen historie. Innenfor et demokrati, når man har en enhet, en administrasjon, som får mer og mer makt og mer og mer innflytelse i samfunnet, større og større budsjetter og mer penger, uten at det er underlagt reell demokratisk kontroll, en slik enhet kan bli et virkelig monster. Dette kan føre til at det skjer direkte overgrep. Et av de viktigste elementene i et hvert demokrati er sjekkpunkter. Og vi oppdaget at denne enhet, som er kalt Barnevernet, ikke er underlagt virkelig demokratisk kontroll.

Unnvikende politikere

Titus Corlatean, som har gode politikerkollegaer også fra Norge, opplevde å bli møtt med taushet når han ville drøfte denne saken.

Ben-Oni Ardelean var det andre rumenske parlamentsmedlemmet som besøkte Norge i forbindelse med pristildelingen til familien Bodnariu. FOTO: Trine Overå Hansen

Politikerne unngår spørsmålet.

– Jeg har hatt et veldig godt forhold til viktige politikere i Norge, også til utenriksminister Børge Brende. Vi har jobbet svært godt sammen innen strategi, NATO, sikkerhet, kontraterrorisme og om ømfintlige tema angående Øst-Europa. Men han svarte ikke på telefonen, eller på meldinger, når jeg ringte ham for å fortelle at det skjer forferdelige ting med familier i Norge, også våre egne rumenske borgere. Jeg var ekstremt skuffet.

Det er et ansvar, at den norske staten og det politiske etablissement, når de ser at mange familier lider og barn fortsetter å bli tatt fra foreldrene, så må de se på systemet. For å stille et enkelt spørsmål: Er alle disse foreldrene gale og voldelige mot sine egne barn? Eller er det noe galt med systemet? Og det er politikernes plikt å granske det, poengterer den tidligere rumenske utenriksministeren.

De forteller også at det har vært mye bønn fra alle de ulike menighetene i Romania. De ba også for Norge.

Hva betyr de kristne verdiene for å ta vare på friheten i et land?

– For oss er frihet veldig viktig. Vi hadde mer enn 45 år med totalitært styre. Også før kommunismen, under 2. verdenskrig, hadde vi et pro-nazistisk styre som undertrykte de kristne sterkt. Vi måtte lære hva mangel på frihet var. Så vi verdsetter frihet kanskje mer enn mange andre nasjoner, sier Ben-Oni Ardelean.

Fundamentalistisk sekularisme

– Vi koblet Bodnariusaken med den tiden vi hadde med forfølgelse. Det er viktig for oss å vite at nå i Europa, når vi snakker om toleranse og ønsker at staten skal respektere alles religion, så er det blitt etablert en fundamentalistisk sekularisme, som hindrer deg fra å stå for din identitet.

Dette er veldig farlig for oss. Vi snakker ikke om en nøytral, sekulær stat som garanterer alle religionsfrihet. Det er en type stat som faktisk undertrykker deg. Hjørnesteinen for alle friheter er i fare; religionsfriheten. Det er veldig tett kobling mellom religionsfrihet og andre friheter, inkludert økonomisk frihet, mener Ardelean.

– Har rumenere som bor i Norge blitt redde på grunn av denne Bodnariu-saken?

– Ja det er flere rumenske familier som arbeider og bor i Norge som nå sier de er redde. En del har dratt, enten med det samme de hørte om saken eller senere. De har ønsket å forlate en velstående situasjon i Norge for å dra til Romania. Vi har hørt om konkrete situasjoner også nå når vi er her, der en mann sendte familien sin hjem til Romania og senere skal dra etter.

Ingen hadde ønsket å fremstille Norge negativt. Men på grunn av en institusjon som regner seg som «Gud på jorden» og mangelen på reaksjon fra det etablerte politiske miljø i forhold til disse dramatiske historiene, skader det synet folk fra andre land i Europa har på Norge, avslutter senator Corlatean.

13 okt. 2017 - Barnevernaktivisten som flyttet til Polen

I 2016 var det demonstrasjoner mot norsk barnevern i flere land, men også foran Stortinget i Oslo. Mange av demonstrantene var selv foreldre som er blitt fratatt sine barn av barnevernet. FOTO: OLE BERG-RUSTEN / NTB SCANPIX

Det norske barnevernet er mange polske foreldres store skrekk. Noen svarer med rasende demonstrasjonstog, mens andre flytter fra landet.

I en leilighet i Gdansk bor en mor og sønn som til slutt flyttet fra skole og barnevern i Norge. Adrian er blitt 14 år, spiller fotball med kompiser og trives på skolen. Han stikker såvdt innom leiligheten der han bor med sin mor, kaster fra seg sekken og spiser litt i full fart før han løper ut til vennene sine igjen.

Nå lever han langt unna mobbehistoriene og slåsskampene han opplevde i løpet av fire år på en norsk skole.

– Jeg er veldig glad for at jeg til slutt tok avgjørelsen om å dra til Polen med min sønn, sier hans mor Dorota. Hun ble barnevernaktivist etter møter med norsk barnevern. Mor og sønn reiser likevel jevnlig til Norge for å besøke resten av familien, som fortsatt bor og arbeider her.

I storfamiliens omsorg

Det kan være mange grunner til at det ofte oppstår konflikter mellom det norske barnevernet og polske familietradisjoner.

Edith Stylo i Caritas

– Familien er grunnfjellet i Polen, sier Edit Stylo, kunstner, høyrepolitiker og medlem i Rådet 

– Familien er grunnfjellet i Polen, sier Edit Stylo. Stylo er i dag kunstner, høyrepolitiker og medlem i Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo. Hun har selv vokst opp i Polen, uten de sosiale godene hun mener har vokst ut av proporsjoner i Norge.

– Man overlater ikke familieskjebnen til staten, men løser dette etter beste evne selv, sier Stylo. Hun driver i dag et galleri i Oslo, og gir råd til flere polske foreldre som kommer innom.

–Grunnfamilien er mor og far og storfamilien, med besteforeldre, tanter og onkler. Uten besteforeldre ville ikke en familie fungert, for de trår til med alt de kan av kraft. Det er en forventning, på samme måte som man tar seg av sine eldre og syke, sier Stylo.

Tradisjonelt overlater polske familier verken barn eller eldre til statlig omsorg. Isteden tar storfamilien vare på hverandre på tvers av generasjonene. Barnevernet i Polen tar i hovedsak over omsorgen i ekstreme situasjoner med for eksempel grov fysisk vold og tungt rusmisbruk. Normalt plasseres barna da i andre deler av familien dersom det er behov for det.

Les hele artikkelen her.