2013 - Rasjonell paranoia – nye studier viser et nytt bilde av konspirasjonsteoretikere

Artikkelen er hentet her.

I en høyst leseverdig  kronikk i Nationen forrige uke ble det satt søkelys på hvordan fritenkere og de som jobber med systemkritikk av makteliten blir stemplet og avfeid som konspirasjonsteoretikere. Ordet konspirasjonsteoretiker blir blandet sammen med andre ord som paranoid og hentydninger til psykiatriske problemer, og slik blir den såkalte konspirasjonsteoretikeren avfeid og ekskludert fra offentlig tale og debatt.

Dette bildet av konspirasjonsteoretikere (maktkritikere) stemmer i følge ny forskning svært lite med virkeligheten, da nye studier fra England og USA viser til det motsatte av en paranoid tilværelse med psykiske problemer hos maktkritikerne.

Michael J. Wood og Karen M. Douglas ved Universitet i Kent (England) publiserte nylig en studie ved navn “What about Building 7? A socialpsychological study of online discussion of 9/11 conspiracy theories,” Den gjennomgikk kommentarer lagt igjen på nyhetsnettsider av maktkritikerer og anti-konspirasjonsteoretikere.

Det var mange spennende funn i denne undersøkelsen, blant annet ble anti-konspirasjonsteoretikere funnet å være mer aggressive i diskusjoner enn maktkritikere.

Maktkritikere på den annen side holdt et mer åpent sinn om sine teorier- eller som studien sier: «For folk som tror 9/11 var en statskonspirasjon, er ikke fokuset å fremme en bestemt motstridende teori, men forsøke å avkrefte den offisielle versjonen.»

 

Dr. Kevin Barrett skrev en artikkel om studien for Press TV, men enkelte av hans tolkninger  ble kraftig kritisert av en av personene bak studien, Michael Wood.

Vi har derfor i denne artikkelen forholdt oss til hva Wood sier er en korrekt beskrivelse av hans funn –  som for eksempel aggresjonen til anti-konspirasjonsteoretikerene.

Psykolog Laurie Manwell ved Universitet i Guelph, viser i en artikkel publisert i American Behavioral Scientist (ABS) , hvile kognitive aspekter som her spiller inn. Hun forteller oss at anti-konspirasjonsteoretikere har problemer med å tenke klart vedrørende statlig kriminalitet, da de har problemer med å gjennomgå informasjon som motstrider deres allerede eksisterende tro.

I samme utgave av ABS viser professor Steven Hoffman ved Universitetet i Buffalo, noe som samsvarer med hva Laurie Manwell sier. Hoffman viser til at anti- konspirasjonsteoretikere ofte blir et lett bytte for conformation bias – de søker beviser som bekrefter deres allerede eksisterende tro. På samme tid benytter de seg av irrasjonelle metoder i angrepet på sine meningsmotstandere. ( kraftig bruk av ordet konspirasjonsteoretiker og andre logiske fallgruver)

Den irrasjonelle måten maktkritikere blir møtt på er beskrevet av mange. Ginna Husting and Martin Orr ved Boise State Universitet viser til at ordet konspirasjonsteoretiker blir brukt som et våpen for å fjerne maktkritikere fra å delta i den offentlig debatt.

Lance deHaven-Smith Florida State Universitet, beskriver ordet som en etikett utplassert i den offentlig debatt for å diskreditere og tie de som uttrykker mistanke om elite kriminalitet, og det fungerer retorisk for å skjerme politiske eliter fra offentlig etterforskning.

Professor i medievitenskap ved New York Universitet, Mark Chrispin Miller, forteller at ordet konspirasjonsteori/-teoretiker ble gjort populært av CIA på 60-tallet som en bevisst strategi for å beskytte seg selv og regjeringen mot kritikk.

Miller peker og på hvordan en motstridende teori til de offisielle forklaringer for et århundre siden var en høyst normal ting, og dannet grunnmuren for en rekke politiske forhandlinger og mange lover som ble vedtatt. Konspirasjoner ble sett på som en sterk handlekraftig makt.

Men i dag ser Miller ordet brukt på alle teorier som er i strid med den offentlige versjonen – alt annet enn den offisielle versjonen er i dag sett på som en ekstrem konspirasjonteori.

Paranoia, en beskrivelse av en tankemessig og følelsesmessig tilstand som maktkritikere blir påstått å ha. Igjen et vidtomspennende begrep – på linje med ordet konspirasjonsteoretiker.

Statsmakter over hele verden lever av paranoia, en tilstand fra de vi nok en gang fikk hilse på gjennom Edward Snowdon’s avsløringer/bekreftelse på at vi alle er grundig overvåket 24 timer i døgnet. Men, å være paranoid over statens overvåkning av oss, eller andre ting staten utfører, er ikke sett på som den rette paranoia å ha.

Staten og dens anti-konspirasjonsteoretikere forteller oss at vi må være paranoide på samme måten som de, for eksempel til terrorisme, fundamentalisme osv – men vær ikke paranoid på systemet i seg selv.

Laurie A. Manwell derimot er en av mange som sier at skal demokratiet beskyttes, krever det en allmennhet som er utdannet i hvordan folk kan bli manipulert av regjeringer og media til å forspille sine borgerrettigheter.

Så i et kort sammendrag: Maktkritikere har i følge ny forskning en sunn og avslappet tankegang med mindre aggresjon – mens anti-konspirasjonsteoretikere viser større grad av conformation bias som blir beskrevet som værstingen blant tankefellene. Anti-konspirasjonsteoretikere ble vist å ha mer aggresjon, og som mange peker på er de gjennom sin irrasjonelle bruk av retorikk en fare for demokratiet.

Bilder:
ww.scientificamerican.com
ndermuchgrace.blogspot.com
disquietreservations.blogspot.com

 

2014 - Retten til kritisk tenking

Auguste Rodin: Le Penseur (tenkeren)

Sitat: CIA skapte begrepet 
«konspirasjonsteoretiker» for å 
sverte begrepet «sannhetsøker»

Artikkelen kan leses her.

Av Knut Lindtner

Publisert 8. desember 2014

Den følgende artikkelen er hentet fra bloggen The vineyard of the Saker(Falkens vingård). Han tar her opp noen betraktninger som berører noe som lenge har ligget som en klam hånd over venstresidens evne til kritisk vurdering. 

Vi vet at operasjonen «Mockingbird» (Spottefugl) ble iverksatt av CIA på 1950-tallet og var særlig brukt etter mordet på president John F. Kennedy og den etterfølgende Warrenrapporten for å stoppe kritiske stemmer i opinionen. 

Troverdighetskravet og trusselen om stempling som konspirasjonsteoretiker har etter den tid bidratt i stor grad til å svekke evnen til selvstendig og kritisk vurdering av viktige begivenheter. Dette til tross for at vi nå i lang tid har vært vitne til den ene falsk flagg-episoden etter den andre. Eks. påstanden om at gasssangrepene i Syria var utført av landets regjering, mens de sannsynligvis var satt i verk av opprørsgrupper for å utløse det påskuddet USAs regjering var ute etter for å starte krig mot landets regjering.

Som følge av troverdighetskravet og angsten for stempling som konspirasjonsteoretiker tør en ikke stille spørsmål ved helt fundamentale begivenheter som har preget verden i stor grad i ettertid. Et av eksemplene er episoden i Tonkinbukten som legaliserte for opinionen i USA og deres lojale støttespillere ellers i verden (også Norge) USAs massive bombing av Nord-Vietnam. Et annet eksempel er løgnen om masseødeleggelsevåpen i Irak som var påskuddet til USAs krig og invasjon av Irak, med hundretusenvis drepte så langt i etterkant.

Vi har tidligere på denne siden publisert en artikkel av den amerikanske professoren James F. Tracy som hevder at dette har vært en del av USAs regjerings politikk helt siden 1. verdenskrig, i stadig mer sofistikerte former. Forutsetningen for å lykkes er kontroll av de ledende mediene. Så over til artikkelen:

«Falken»: Om konspirasjonsteorier og troverdighet
Kjære venner.
Jeg noterer meg med en viss forferdelse at noen (mange?) av dere fortsatt er fastlåst i de mentale koblingene om «konspirasjonsteorienes» logiske feilslutning.  Så det er på høy tid jeg slår fast noen få grunnleggende antagelser på denne bloggen.

1. En «konspirasjonsteori» er, a priori, en god ting. Hvorfor? Fordi verden er stappfull av konspirasjoner. Hva er en konspirasjon? Det er en hemmelig plan til en gruppe mennesker. Tror virkelig noen av dere at f.eks. i USA, med et antall etterretningstjenester på 16+, at det ikke klekkes ut tusenvis av konspirasjoner hver dag av titusenvis profesjonelle? Vet dere ikke at dette også skjer i storselskapene? Hva tror dere antitrustlovene dreier seg om? Vet dere ikke at straffeloven er full av konspirasjonsforbrytelser? Så her er saken: Hvis dere ønsker å forstå det som foregår bak den røykskjermen som plasseres foran dere av medieindustrien (corporative media) og offisielt fra regjeringen, må dere bruke mesteparten av tiden til å vurdere konspirasjonsteorier. Helt enkelt: å avvise konspirasjonsteorier er å bli blind. Punktum.

2. Jeg bryr meg ikke om min «troverdighet» eller «troverdigheten» til bloggen min. Jeg handler ikke med troverdighet. Troverdighet er et «autoritetsargument» som forutsetter at noe som kommer fra A er troverdig fordi det kommer fra «A». Denne forestillingen ønsker jeg ikke å opprettholde. I «Falkens» virkelighet ønsker jeg at alle skal være kritiske til alt og alle og bare vurdere argumenter utfra sin egen tyngde (eller mangel på det). Hvis Porosjenko eller Joe Biden i morgen skriver en god artikkel, vil jeg ikke nøle med å offentliggjøre den. Ikke fordi jeg bifaller den, men fordi det bidrar til en intelligent diskusjon. Med andre ord er «troverdighet» noe som er knyttet til et argument, ikke en person.

3. For å kunne forkaste en antagelse må vi først undersøke den. Såfremt vi ikke utvikler en 1984-lignende automatikk - forkastning uten evne til å analysere, er det ingen måte å evaluere en påstand uten gjennom å undersøke den. En antagelse er akkutat dette - et «hva om» eller «kanskje». Hvis den passerer et første stadium for akseptering, og hvis den blir formalisert, blir den en teori. Da kan denne teorien testes, spesielt mht. til dens evne til å predikere. Bare da kan den motbevises. I tilfellet med Ebola og HIV er alt jeg hører: side «A» som påstår at den er skapt av USAs regjering mens side «B» sier at det ikke er tilfelle. I mellomtiden er det ingen som foreslår en halvintelligent diskusjon over hypotesen. Istedet avvises hypotesen uten videre som en «konspirasjonsteori». De som gjør dette klarer ikke åpenbart å forstå at om, slik denne hypotesen sier, USAs regjering hadde noe å gjøre med utviklingen av Ebola eller HIV, da er dette pr. definisjon en konspirasjon, og igjen, pr.definisjon, kan bare en konspirasjonsteori hjelpe oss til å bevise dette. Hva feiler det dere, folkens? Er evnen til grunnleggende logisk tenkning blitt utvisket? 

4. Sist, men ikke minst, denne bloggen min handler om «tenkefrihet», noe som sårt trengs i vårt «en-tanke» og fullstendig monopolistiske samfunn. Jeg mener at denne friheten impliserer friheten til å gjøre seg opp sin egen mening og derfor å utsette seg for noe som kan være feilaktig eller ikke sant. 95% av alle mediene i bloggsfæren er veldig opptatt av å etablere «troverdighet», slik en hund pisser i fire hjørner av et rom for å skape seg et eget territorium. Jeg sier at de får streve etter troverdighet hvis det er det de ønsker, jeg aspirerer etter «frihet». Jeg ønsker at bloggen min skal være et sted hvor folk kan presentere merkelige, kjetterske, utstøtte, kriminelle og på andre måter forfulgte forestillinger og ideer. La de komme her og presentere dem, og hvis du er uenig i disse, riv dem i filler med fakta og logikk, ikke la den finne noen plass til å gjemme seg fra din nådeløse analyse. Men ikke forkast dem uten å gjøre dette, uten denne «kommentarenes rettsak» hvor vi alle er jury.

Jeg husker at noen meget velorienterte mennesker fortalte meg på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet at HIV hadde alle tegn på å være konstruert. Er det noen grunn til å avvise en slik hypotese sånn uten videre? Ikke hvis du vet noe om historien til forskning om biosfæren, særlig vedrørende USAs regjering. Det er jeg sikker på. Men personlig har jeg ingen mening hverken om Ebola eller HIV. Jeg har ærlig talt ikke hatt tid til å sette meg inn i dette. Personlig bryr jeg meg ærlig talt ikke særlig om dette, men jeg bryr meg om retten andre har til å mene. Jeg bryr meg i stor grad om friheten til denne bloggen og vil aldri la hensynet til troverdighet stå i veien for denne bloggens intellektuelle frihet. Det er en masse virkelig fullstendig «troverdige» blogger der ute. Noen må være frie, utenforstående og ikkerespektable, og helt bevisst velger jeg å være en del av de «halvgalne konspirasjonsteoretikerne med «null troverdighet» som ikke lar seg instrueres av samfunnseliten om hva jeg skal eller ikke skal skrive.

Et par reaksjoner i etterkant av denne artikkelen på Falkens blogg:

CIA skapte begrepet «konspirasjonsteoretiker» for å sverte begrepet «sannhetsøker».

Når blir den som leiter etter konspirasjoner en konspirasjonsteoretiker.
(Artikkelen er oversatt og bearbeidet av Knut Lindtner)

Hva media skjuler for deg

Han avslørte en god del som ikke media skrev om. Bla. at fetteren til Obama i Kenya, Rylan Odinga,, og ved et valgnederlag, så svidde hans muslimske venner av 800 kirker, og fikk drept 1000 kristne. Denne Rylan Odinga, For å få fred i landet så gikk regjeringen inn, og sa at Ryland Odinga fikk være statsminister. Denne Ryland Odinga,fikk økonomiske støtte fra Obama, 1 million dollar, for sin valgkamp.