Armensk folkemord minnesdag: En revidering av Islams største nedslaktning av kristne

Armenske kristne sivile, eskortert av væpnede osmanniske muslimske soldater, marsjeres gjennom Harput (kjent som Kharpert av armenier, kaza til Mamuret-ul Aziz), til et fengsel i den nærliggende Mezireh (via Wikipedia) 
 

I dag, 24. april markeres «Den Store Forbrytelsen», det vil si folkemordet på kristne - for det meste armeniere, men også assyrerne - som fant sted under det islamske osmanske imperiet i under den første verdenskrig. Deretter massakrerte tyrkerne rundt 1,5 millioner armenere og 300.000 assyrere.

De mest objektive amerikanske historikerene som har studert spørsmålet er utvetydig enige om at det var et bevisst, beregnet folkemord:

Mer enn en million armenere omkom som følge av henrettelse, sult, sykdom, det hardt miljø og fysisk overgrep. Et folk som bodde i Øst-Tyrkia i nesten 3000 år [mer enn det dobbelte av tiden som de invaderende islamske tyrkerne, som hadde okkupert Anatolia, nå kjent som «Tyrkia»], mistet sitt hjemland og ble grundig desimert (avfolket) i det første storskala folkemordet i tjuende århundre. I begynnelsen av 1915 var det rundt to millioner armenier i Tyrkia; i dag er det færre enn 60.000 .... Til tross for den enorme mengden bevis som peker på det armenske folkemordets historiske virkelighet, har øyevitner, offisielle arkiver, fotografiske bevis, diplomats rapporter og vitnesbyrd fra overlevende, så har Tyrkia gjennom alle regimer siden 1915, holdt fast på fornektelsen av folkemordet frem til idag!

Samtidig, i 1920, US Senate Resolution 359 hørte på vitnesbyrd som inneholdt bevis på "utnyttelse, overtredelse, tortur og død [som] har gitt de hjemsøkende minner i hundre vakre armenske daler, og den reisende i den regionen er sjeldent fri for bevis på denne mest kolossale forbrytelsen gjennom alle tidsaldre. "

I hennes memoarer, Ravished Armenia , beskrev Aurora Mardiganian det å bli voldtatt og kastet inn i et harem (i overensstemmelse med  islams krigsregler ). I motsetning til tusenvis av andre armenske jenter som ble vraket etter å ha blitt fornedret, klarte hun å unnslippe. I byen Malatia så hun 16 kristne jenter korsfestet : "Hver jente hadde blitt spikret levende på hvert sitt kors," skrev hun, "spiker/pigger gjennom føttene og hendene, bare deres hår bevegde seg av vinden, og dekket deres kropper." Slike scener ble skildret i 1919-dokumentarfilmen  Auction of Souls , hvorav noen er basert på Mardiganian's memoarer.

Mens folkemordet i stor grad er anerkjent i Vesten, er en av dens primære årsak, hvis ikke den helt grunnleggende årsak, vanligvis oversett (Min merknad: Ignorert med vilje): Religion. Folkemordet er vanligvis beskrevet gjennom et enestående sekulært paradigme, en som inneholder bare faktorer som er forståelig fra et verdslig, vestlig synspunkt, for eksempel identitet og kjønnspolitikk, nasjonalisme og territoriale tvister. En slik tilnærming gjør lite mer enn å projisere moderne vestlige perspektiver på mange forskjellige sivilisasjoner og epoker.

Krig, selvfølgelig, er en annen faktor som tåkelegger det sanne ansiktet til folkemordet. Fordi disse grusomhetene stort sett skjedde under Første verdenskrig, så brukes det som et argument. Det er til slutt en refleksjon av akkurat den krigen, i alt kaos og ødeleggelse, og ingenting mer. Men Winston Churchill observerte det helt korrekt, og beskrev massakrene som et "administrativt holocaust", "Første Verdenskrig ga muligheten til å rense tyrkisk jord for den kristne rase." Selv Adolf Hitler hadde påpekt at "Tyrkia benytter seg av krigen for å grundig likvidere sine indre fiender, det vil si, den kristne urbefolkningen, uten å bli forstyrret av utenlandsintervensjoner. "

Det er verdt å merke seg at lite har forandret seg; I sammenheng med krig i Irak, Syria og Libya, er de første som har blitt målrettet for folkemord, kristne og andre minoriteter.

Men selv det mest siterte faktoren i det armenske folkemordet, "etnisk identitetskonflikt". Mens legitimiteten må forstås i lys av det faktum at religionen historisk sett utgjorde mer for en persons identitet enn språk eller arv. Dette blir daglig demonstrert over hele den islamske verden i dag, hvor muslimske regjeringer og muslimske mobber forfulgte kristne minoriteter som er endel av samme rase, etnisitet, språk og kultur; minoriteter som ikke kan skille seg fra flertallet, unntatt, selvfølgelig, for å være ikke-muslimer eller "vantro".

Som en armensk studie professor spør , "Hvis det [det Armenske folkemordet] var en feide mellom tyrkere og armenier, hva forklarer folkemordet som Tyrkia utfører mot de kristne assyrerne samtidig?"

Faktisk, ifølge en bok fra 2017, Year of the Sword: The Assyrian Christian Genocide: (Årene av Sverdet: Det Assyriske kristne folkemordet)

Politikken for etnisk rensing ble rørt opp av pan-islamisme og religiøs fanatisme. Kristne ble ansett som vantro ( kafir ). Kallet til Jihad, som ble slått fast (bestemt) 29. november 1914 og innledet og orkestrert for politiske endelig avgjørelse, var en del av planen av å treske over og feie over de kristnes områder og tillintetgjøre dem. "Som med armenerne forteller øyenvitner om sadistiske utstikkelse av øyne fra assyrerne og gjeng voldtekten av deres barn på kirkens alter. Ifølge nøkkeldokumenter var alt dette en del av den osmanske planen for å utrydde Tyrkias kristne.

For å forstå hvordan det historiske folkemordet av armenier og assyrere er representativt for kristendommens moderne situasjon under islam, trenger man bare å lese følgende ord skrevet  i 1918 av president Theodore Roosevelt; Les imidlertid "armensk" som "kristen" og "tyrkisk" som "islamsk", som følger med i parentes:

Den armenske [kristne] massakren var krigens største forbrytelse, og mangelen på å handle mot Tyrkia [den islamske verden] er å overse den ... feilen ved å la være å radikalt håndtere den tyrkiske [islamske] grusomheten betyr at alt snakket om å garantere fremtidens fred i verden bare er et uhyggelig tull.

Faktisk, hvis vi "mislykkes i å gjøre noe radikalt" med "grusomhetene" som nå blir utført mot millioner av kristne rundt den islamske verden - som på noen områder nådde folkemordsmessige proporsjoner - hvor vi "overså det". Det hadde vært bedre om vi hadde sluttet å snakke "ondskapsfull nonsens" av en utopisk verden av fred og toleranse.

Sett på annen måte, er stillhet alltid en alliert av de som ville likvidere "den andre". I 1915 rasjonaliserte Adolf Hitler sine folkemordsplaner, som han implementerte tre tiår senere, da han retorisk spurte: "Hvem taler i dag om Armenernes tillintetgjørelse?" 

Og hvem blant dagens store politikere snakker - for det meste gjør noe - om den pågående utryddelsen av kristne, utført av muslimer, sist (men ikke enkeltstående) sett søndag i Påske, ved kirke bombingen i Sri Lanka, som etterlot seg over 300 døde?

Merk: Se forfatterens siste bok, Sverd og Scimitar: Fjorten århundre av krig mellom islam og vest , for mer informasjon om tyrkere og armeniere - blant annet hvordan det første folkemordet for armeniere utført av tyrkere, faktisk begynte for tusen år siden, i år 1019.  

NB - Her kan du lese noe mer om forfatteren på norsk.

Historie og fakta: Verdens største Holocaust i historien blir formelt hvitvasket ut av historien

Historie og fakta: Verdens største Holocaust i historien blir formelt hvitvasket ut av historien

Artikkelen er hentet og oversatt fra her.

Når man forsker og studerer virkningen av islam og jihad på verden, har vi kommet til den konklusjon at India i dag ikke lever under sin egen autentiske hinduistisk kultur. Landet er dypt forurenset av islam. Hinduismen vi ser i dag har formet den dagens India er i utgangspunktet Islam snarere enn Hindu. Problemene i landet som har satt India på kartet for ulike skaleringer av menneskerettighetsbrudd, med undertrykkelse og misbruk av kvinner, menneskelig slaveri aktiv, voldtektsbølger, incest, obsessive beskjedenhet, og mange av de egenskapene som finnes i islamsk kultur, er en vane som har holdt seg fra muslimsk okkupasjon.

Før muslimsk tilstedeværelse i landets historie vil du finne at India var et annerledes samfunn. Kvinner var barbrystet og folk hadde hinduismen som forbilde, som betyr at vold var forbudt, og de var vegetarianer. Selv om kvinnene hadde nakne overkropper, så synes det ikke å være noen historiske bevis for voldtekt å være ett stort probleme i landet på den tiden. Det ble ansett som en stor forbrytelse å drepe et dyr i hinduismen og spise kjøtt av dyr var strengt forbudt. I dag er i utgangspunktet 90% av befolkningen kjøttetere, og de kjøper hovedsakelig halal kjøtt fra muslimske slaktere.

Vi kan finne noen spor av tilsvarende restriksjoner på å drepe dyr, for eksempel fra Egypt under romertiden. I en dokumentar fra før-islamsk Egypt, historikerne har funnet et juridisk dokument som beskriver straffen for en romersk soldat, som ved et uhell hadde kjørt over og drept en katt med sin vogn. Han ble dømt til døden. Selv den dag i dag, koptere i Egypt og noen andre deler av Midt-Østen konsumerer ikke kjøtt i en periode på 260 dager i året.

Det mest distinkte trekket i islam er grusomheten mot dyr. Det samme grusomheten og barbariet som blir brukt mot dyr, er det samme i halal slaktingen, blir også brukt mot mennesker i jihad. Det er mulig at selv Kosher slakting blant jødene er under en dyp innflytelse av islam, og kan ikke ha vært utbredt i før-islamsk tid. Det ville være ganske vanskelig å holde fast på det, fordi jødene mistet sitt hjemland og var statsløs i århundrer, slik at de ble influert/påvirket av mange regioner.

Dette er bare ett eksempel på en drastisk endring som forvandlet India til en mini-versjon av Arabia. Folkemordet mot hinduene i India utført av arabiske, tyrkiske, Mughal og afghanske okkupasjonsmakten på en periode over 800 år er ennå formelt ukjent for verden.

Den eneste lignende folkemord i nyere tid var det jødiske folk i hendene på nazistene.

Holocaust av hinduer i India var i større hopetall, den eneste forskjellen var at det fortsatte i 800 år, inntil de brutale regimene ble effektivt overmannet i et liv og død kamp av sikher i Panjab og hærer fra Hindu Maratha fra andre deler av India, i slutten av 1700-tallet.

Vi har forseggjort litterære bevis på verdens største holocaust fra eksisterende historiske samtidige øyenvitneskildringer. Historikere og biografer av de invaderende hærer og påfølgende herskerne i India, har igjen ganske detaljerte registreringer av grusomhetene som ble begått i deres dag-til-dag møter med Indias hinduer.

Disse samtidige hendelsene ble skrytt av og de lovpriste de forbrytelsene som ble begått - på folkemordet av millioner av hinduer, massevoldtekter av hinduistiske kvinner og ødeleggelse av tusenvis av gamle hinduistiske / buddhistiske templer og bibliotekene har blitt godt dokumentert og gir solid bevis på verdens største holocaust.

Sitater fra moderne historikere

Dr. Koenraad Elst i sin artikkel "Var det et islamsk folkemord på hinduer?" Står det:

Det er ingen offisiell estimat av det totale dødstallene av hinduer i hendene på islam. Et første blikk på viktige vitnesbyrd av muslimske kronikører antyder at over 13 århundrer og et territorium så store som det hele indiske subkontinentet, muslimske hellige krigere drept lett flere hinduer enn 6 millioner som i det tyske Holocaustet. Ferishtha viser ved flere anledninger, når Sultanen Bahmani er sentral i India (1347-1528) hvor han drepte hundre tusen hinduer, som de satt som et minimum mål når de føltes det riktig å straffe hinduene; og det ​​var bare en tredjedels av det provinsielle dynastiet.

De største slaktene fant sted under en rassia av Mahmud Ghaznavi (ca. 1000 CE); under selve erobringen av Nord-India etter Mohammed Ghori og hans løytnanter (1192 ff.); og under Delhisultanatet (1206-1526). "

Han skriver også i sin bok "negasjon i India":

De muslimske erobringene, ned til det 16. århundre, var for hinduene en ren kamp om liv og død. Hele byer ble brent ned og befolkningen massakrert, med hundretusener drept i hver kampanje, og lignende tall deportert som slaver. Hver ny invasjon som ble gjort (ofte bokstavelig talt) lagde sine åser av hinduers hodeskaller. Dermed ble erobringen av Afghanistan i år 1000, etterfulgt av utslettelse av den hinduistiske befolkningen; regionen er fortsatt kalt Hindu Kush, dvs. Hindu slakting . "

"Hindu templene ble ødelagt for så å lage vei for moskeer. Anledningen skapte tvungen forandring."

Will Durant argumenterte i sin 1935 boken "The Story of Civilisation: Our Oriental Heritage" (Historiene fra vår sivilisasjon: Vår Orientalske kulturarv")  ((side 459):

"Den muhammedanske erobringen av India er trolig den blodigste historien i historien. De Islamske historikerne og forskernee har jublet med glede og stolthet av slakteriene av hinduene, tvangskonvertering, bortføring av hinduistiske kvinner og barn til slavemarkedet og ødeleggelsen av templene, utført av krigerne i islam i løpet av 800 AD til 1700 AD. Millioner av hinduer ble tvunget til å konvertere til islam ved sverd i denne perioden . "

Francois Gautier i sin bok 'Rewriting Indian History' (1996) skrev:

Massakrene utført av muslimer i India er uten sidestykke i historien, større enn Holocaust av jødene av nazistene;eller massakren på armenerne av tyrkerne; mer omfattende enn selv slaktingen av de søramerikanske innfødte utført av de invaderende spansk og portugisisk mennene . "

Forfatter Fernand Braudel skrev i "A History of Civilisations" (1995), at islamsk styre i India som et

koloni eksperiment "var" ekstremt voldelig ", og" muslimene kunne ikke styre landet med unntak av systematisk terror.  Grusomhet var normen - brenningen, summariske henrettelser, korsfestelser eller andre oppfinnsomme innretninger av tortur. Hinduistiske templer ble ødelagt for å gjøre vei for moskeer. Noen ganger var det tvangskonvertering. Hvis noen gang var det et opprør, var det kjapt og brutalt undertrykt: hus ble brent, ble landsbygda ødelagt, menn ble slaktet og kvinner ble tatt som slaver ".

Alain Danielou i sin bok, skriver "Histoire de l'Inde:

"For Islams sak, jeg blir en vandringsmann, jeg kjemper mot vantro og hinduer, jeg er fast bestemt på å bli en martyr, takk gud, jeg har blitt en morder av ikke-muslimer"

Fra begynnelsen når muslimer først ankommer, rundt 632 e.Kr., blir historien til India en lang, monoton serie med mord, massakrer, plynding og ødeleggelser. Det er, som vanlig, i navnet til «en hellig krig" av deres tro, deres eneste Gud, at barbarene har ødelagt sivilisasjoner, utslettet hele raser . "

Irfan Hussain i sin artikkel "Demons from the Past" bemerker:

Mens historiske hendelser bør bedømmes i sammenheng med sine tider, kan det ikke nektes at selv i den blodige perioden av historien, ble ingen nåde vist til hinduer. De var uheldige nok til å være i veien for enten de arabiske erobrerne fra Sindh og sør Punjab, eller Sentral-asiatere som feide inn fra Afghanistan ... De muslimske heltene som ble regnet som større enn livet i våre historiebøker begikk noen fryktelige forbrytelser. Mahmud av Ghazni, Qutb-ud-Din Aibak, Balban, Mohammed bin Qasim, og Sultan Mohammad Tughlak, alle har så blodige hender at tidsrommet av år ikke får renset det..Sett gjennom en hindus øyne, den muslimske invasjon av deres hjemland var en absolutt katastrofe.

Deres templer ble jevnet med jorden, sine avguder knust, deres kvinner ble voldtatt, deres menn drept eller tatt som slaver. Når Mahmud av Ghazni invandrerte Somnath på en av sine årlige raid, slaktet han alle 50.000 innbyggere. Aibak drept og forslavet hundretusener. Listen over grusomheter er lang og smertefull. Disse erobrere begrunnet sine handlinger ved å hevde det var deres religiøse plikt å slå ikke-troende. De rettferdiggjorde sine gjerninger bak banneret til islam, de hevdet de kjempet for sin tro når det i realiteten, rett og slett, drev med slakting og plyndring ... "

En rekke av samtidens øyenvitneskildringer over inntrengerne og herskere, i løpet av de indiske erobringene

Den afghanske hersker Mahmud al-Ghazni invaderte India ikke mindre enn sytten ganger mellom 1001 - 1026 E.Kr. .Boken 'Tarikh-i-Yamini' - skrevet av hans sekretær, dokumenter flere episoder av hans blodige militære kampanjer:

Blodet av de vantro strømmet fyldig [i den indiske byen Thanesar] at strømmen var misfarget, til tross for sin renhet, og folk var ute av stand til å drikke det ... de vantro rømte fra fortet og prøvde å krysse den skummende elva ... men mange av dem ble drept, tatt eller druknet ... Nesten femti tusen menn ble drept . " 

"De gjemte seg bak Islams bannere, de påsto at de kjempet for deres tro, mens de i realiteten, de var rett og slett slaktere og plyndere"

I den samtidens historie - "Taj-UL Ma'asir 'av Hassn Nizam-i-Naishapuri, heter det at når Qutb-UL Din Aibak (av Turko - afghansk opprinnelse og den første sultanen av Delhi 1194-1210 AD) erobret Meerat, rev han alle de hinduistiske templene i byen og reiste moskeer på samme steder. I byen Aligarh, konverterte han hinduistiske innbyggere til islam ved sverd og halshugget alle de som holdt seg til sin egen religion.

Den persiske historikeren Wassaf skriver i sin bok "Tazjiyat-ul-Amsar wa Tajriyat ul Asar 'at når Alaul-Din Khilji (En afghansk av tyrkisk opprinnelse og andre herskeren av Khilji dynastiet i India 1295-1316 AD) inntok byen Kambayat innerst i bukten av Cambay, drepte han de voksne mannlige hinduistiske innbyggere til ære for islam, lot elver av blod flyte, sendte kvinnene i landet med alle sine gull, sølv og juveler, til sitt eget hjem, og gjorde om tyve tusen Hindu Maidens til hans private slaver.

Denne hersker spurte en gang sin åndelige veileder (eller 'Qazi') om hva som var den islamske loven foreskrevet for hinduene. Denne Qazi svarte:

hinduer er som gjørma; hvis sølv er det som kreves av dem, må de med størst ydmykhet tilby gull. Hvis en Muhammadaner ønsker å spytte inn en hindu munn, bør den hinduistiske åpne den bredt for formålet. Gud skapte hinduer å være slaver av de Muhammadanerne. Profeten har forordnet at hvis hinduene ikke aksepterer Islam, bør de bli fengslet, torturert, og så drept, og deres eiendom konfiskert . "

Timur var en tyrkisk erobrer og grunnlegger av Timurid dynastiet. Timur indiske kampanje (1398 - 1399 e.Kr.) ble spilt inn i sine memoarer, kollektivt kjent som "Tuzk-i-Timuri. ' I dem, så beskrev han levende trolig den største grusomme handlingen i hele historien av verden - der 100.000 hinduistiske krigsfanger i sin leir ble henrettet på en svært kort tid. Timur etter råd fra sitt følge sier i sine memoarer:

" De sa at på den store dagen av slaget, disse 100.000 fangene kunne ikke sitte igjen med bagasjen, og at det ville være helt i motsetning til reglene i krig for å sette disse avgudsdyrkerne og fiender av Islam på frifot.

"Faktisk, forble ingen andre måter foreslått, så vi må gjøre dem alle til mat for sverdet '

Timur derpå vedtok å slå dem i hjel. Han proklamerte:

"I hele leiren enhver mann som har vantro fanger, må slå dem i hjel, og den som forsømmer å gjøre dette bør selv bli henrettet og hans eiendom gitt til angiver. Når denne ordren ble kjent til de ghazis i islam, trakk de sine sverd og tok sine fanger til døden. 100.000 vantro, ugudelige avgudsdyrkere, ble den dagen drept. Maulana Nasir-ud-din Umar, en rådgiver og en mann som var under læring, som i hele sitt liv aldri hadde drept en spurv, nå, i utførelsen av min ordre, slo ihjel med sverdet femten avgudsdyrkende hinduer, som var hans fanger ".

"...om Hinduene ikke aksepterer Islam, skal de bli satt i fengsel, torturert, til slutt drept, og hele deres eiendom skal bli konfisert."


Under hans kampanje i India - Timur beskriver scenen når hans hær erobret den indiske byen Delhi:

I løpet av kort tid alle mennesker i [Delhi] fort ble drept av sverdet, og i løpet av en time, hodene  på 10.000 vantro ble avskåret. Islams sverd ble vasket i blodet til de vantro, og alle varer og effekter, skatten og korn som for mange lange år hadde vært lagret i fortet ble byttet til mine soldater. 

"De satte fyr på husene og redusert dem til aske, og de ​​raserte bygningene og fort til bakken ... .Alle disse vantro hinduer ble drept, sine kvinner og barn, og deres eiendom og varer ble byttet til seierherrene. Jeg ropte ut i hele leiren at hver mann som hadde vantro fanger bør slå dem i hjel, og den som forsømmer å gjøre det selv, skulle bli henrettet og hans eiendom gitt til angiver. Når denne ordren ble kjent til de ghazis i islam, trakk de sine sverd og henrettet de sine fanger til døden . "

Mughal keiseren Babur (som styrte India fra 1526 -1530 e.Kr.) skriver i sine memoarer kalt "Baburnama '- skrev:" I AH 934 (2538 CE) Jeg angrep Chanderi og av Allahs nåde overga seg etter et par timer. Vi fikk de vantro slaktet og stedet som hadde vært Daru'l-Harb (nasjon av ikke-muslimer) i mange år ble gjort om til en Daru'l-Islam (en muslimsk nasjon). "

I Babur egne ord i et dikt om å drepe hinduer (Fra "Baburnama ') skrev han:

For Islams sak ble jeg en vandringsmann, 
jeg kjempet mot vantro og hinduer, 
jeg bestemte meg for å bli en martyr 
Gudskjelov at jeg ble en drapsmann av ikke-muslimer! "

Grusomhetene av Mughal linjal Shah Jahan (som styrte India mellom 1628-1658 AD) er nevnt i den datidens historie heter: 'Badshah Nama, Qazinivi & Badshah Nama, Lahori "og fortsetter med å si:

« Når Shuja ble utnevnt som guvernør Kabul, han gjennomførte en nådeløs krig i Hindu territoriumet utover Indus ... sverdet til Islam ga en rik avling av konvertitter ... De fleste av kvinnene (for å redde sin ære) brent seg til døde. De som ble fanget ble fordelt blant muslimske Mansabdars (Adelsmenn) "

Den afghanske herskeren Ahmad Shah Durrani angrep India i 1757 AD og gjorde sin vei til den hellige hinduistiske byen Mathura, Betlehem av hinduer og fødested av Krishna.

Grusomhetene som fulgte registreres i moderne krøniken heter: «Tarikh-I-Alamgiri ':

Abdali soldater ville bli betalt 5 Rupees (et betydelig beløp på den tiden) for hver fiende hode som ble brakt inn. Hver rytter hadde lastet opp alle sine hester med den plyndrede eiendom, og på toppen av hestene jente-fanger og slaver. De avhogde hodene ble bundet opp i tepper som bunter av korn og plassert på hodene til fangene ... Da hodene ble sittende fast på lanser og tatt til porten til skatteministeren for betaling.

"Det var en ekstraordinær utsikt! Daglig ble denne måten som slaktingen og plyndring ble utført på, fikk fortsette. Og om natten skrik av de kvinnelige fangene som ble voldtatt, overdøvde ørene på folk ... Alle disse hodene som hadde blitt kuttet, ble bygget inn i stolpene og feste menn på hvis hoder de blodige bunter hadde blitt brakt inn, ble lagd for å male korn, og deretter hodet ble også kuttet av. Disse tingene gikk hele veien til byen Agra, og heller ikke her var noen del av landet spart . "

Hvorfor vi bør huske                                                                           

"Holocaust Memorial Day (HMD) er den internasjonale minnedag for ofrene for Holocaust og andre folkemord "(Holocaust Memorial Day Trust)

Det største holocaust i verdenshistorien er hvitkalket (glemt) fra historien.

Når vi hører ordet HOLOCAUST fleste av oss tenker umiddelbart av den jødiske holocaust. I dag, med økt bevissthet og utallige kinofilmer og tv-dokumentarer - mange av oss er også klar over Holocaust av de indianske folkene, folkemordet på de armenske folk i det ottomanske riket, og de millioner av afrikanske liv tapt under den atlantiske slave handel.

Men verden ser ut til å enten ignorere eller bare synes ikke å bry seg om de mange millioner av liv tapt under 800 - års lang holocaust av hinduer i India.

Den indiske historikeren professor KS Lal anslår at den hinduistiske befolkningen i India falt med 80 millioner mellom 1000 AD og 1525 e.Kr., en utryddelse uten sidestykke i verdenshistorien. Denne slaktingen av millioner av mennesker skjedde gennom mange perioder av århundrer av Arabere Afghanere, Tyrkere og Mughal styre i India.

Islams inntog i Øst-Europa

Artikkelen er hentet her - og oversatt til norsk, der det har vært behov for det.

En av verdens fremmeste islam-kjennere, Raymond Ibrahim, har dykket ned i historien og har funnet en forklaring, nemlig at folkene øst- og sydøst for Tyskland har dårlige erfaringer med muhamedansk herredømme.

I 1438 beskrev en kristen øyevitne konsekvensene: Overalt, hvor de hellige krigere dro frem, lagde de et fjell av kristne hoder (Oa: de hogde av hodet og samlet det i en haug - halshugging er en spesialitet innen Islam).

I Ungarn blev 300.000 tatt som slaver på noen få dager.

Fra Litauen forteller en øyevitne i 1630, hvordan Muhameds krigere kastrerte mennene og skar deres ører og neser av.

Barn gikk for småpenger på de muslimske slavemarkedene.

Ibrahim er så vennlig å sitere en artikkel fra 2015, som jeg var medforfatter til, og som dokumenterte, at antall svenske voldtekter har vokst med 1.472 prosent, siden riksdagen enstemmig beslutt å gjøre Sverige multikulturelt.

Lars Hedegaard

Leksjoner fra fortiden: Hvorfor østeuropeiske nasjoner avviser muslimske innvandrere

Raymond Ibrahim

(Redaktørens notat: Alle sitater og historiske fakta som fremgår av den følgende artikkelen er dokumentert i forfatterens nye bok, Sword og Scimitar (Sverd og Halvmåne Sverd):Fourteen Centuries of War between Islam and the West  (14 århundre med krig mellom Islam og Vesten).

Hva er den sterke forskjellen mellom hvordan vestlige og østeuropeiske nasjoner reagerer på muslimske innvandrere? Den førstnevnte - inkludert Storbritannia, Tyskland og Skandinavia - har vært imøtekommende, mens sistnevnte - inkludert Polen, Ungarn og Tsjekkoslovakia - har ikke hatt det, og det er ganske voldsomt.

Svaret, som kan overraske noen, dreier seg om bevissthet om regional historie: Østeuropeiske nasjoner har en lang og intim historie med islam, og dermed forstår religionen bedre enn vesteuropeiske nasjoner.

Tenk på den ungarske statsministeren Victor Orbáns logikkfor å avvise muslimske innvandrere:

De som kommer, er blitt oppvokst i en annen religion, og representerer en radikal annen kultur. De fleste er ikke kristne, men muslimer. Dette er et viktig spørsmål, fordi Europa og europeisk identitet er forankret i kristendommen. ... Vi vil ikke kritisere Frankrike, Belgia, noe annet land, men vi tror alle land har rett til å bestemme om de vil ha et stort antall muslimer i deres land. Hvis de vil leve sammen med dem, kan de. Vi vil ikke, og jeg tror vi har rett til å bestemme at vi ikke vil ha et stort antall muslimske folk i vårt land. Vi liker ikke konsekvensene av å ha et stort antall muslimske samfunn som vi ser i andre land, og jeg ser ingen grunn til at noen andre tvinger oss til å skape måter å leve sammen i Ungarn som vi ikke vil se ...

Statsministeren fortsatte å minnes historien: 

Jeg må si at når det gjelder å leve sammen med muslimske samfunn, er vi de eneste som har erfaring, fordi vi fikk muligheten til å gå gjennom den erfaringen i 150 år. 

Orbán refererte til islams erobring og okkupasjon av Ungarn fra 1541 til 1699. Da forfølgelse og terrorisme var voldsom.

Så var heller ikke Ungarn alene. Muslimer erobret, okkuperte og terroriserte det meste av Sørøst-Europa - ofte på måter som gjør IS-grusomhetene tamme.

I 1354 krysset osmannene - som var mer overgitt til jihadprinsippene enn noen av deres muslimske forgjengere - først å krysse Dardanellene og etablert fotfeste i Øst-Europa. Umiddelbart, "her var det kirker som han [Suleiman, sønn av Sultan Orhan] ødela eller omgjorde dem til moskeer", skriver en osmannisk krøniker: "Hvor det var klokker, brøt Suleiman dem istykker og kastet dem i ilden. Så i stedet for klokkene var det nå muezziner (folk som ropte inn til Muslimsk bønn). "

For lenge siden ble Balkan erobret i navnet på Jihad. De grusomhetene som er begått før, under og etter disse erobringen er godt dokumentert.

For eksempel, skrevet rundt 1438, Bartolomeo de Giano fremhevet den "ulykkefulle og beklagelige slaktingen som vi ser i disse dager." Overalt jihadistene erobret områder, ble det laget "store fjell med [kristne] hoder":

Det var en stor mengde kropper som var ødelagt, delvis råtnet, delvis fortært av hunder, at det virket usannsynelig for alle som ikke hadde sett det med egne øyne.

Overlevende ble enten slaver for å «tjene sine mestere» med ugudelige og skitne fornøyelser »og / eller tvunget til å bli« Saracens [Muslimer] som senere vil være fiender mot de kristne. "`Fra Ungarn, 300 000 ble slaver` og kjørt vekk bare på noen dager"; Fra Serbia og Transylvania ble 100.000 transporter bort. "Den massive slaveriet av den slaviske befolkningen i denne perioden ga opphav til vårt ord" slave ", sier en historiker. "I Bartolomeos tid, å være en slave, så var man Slavisk."

Unge og gamle overalt ble sett bli "ledet bort i jernføtter bundet fast til hestens rygg", fortsetter Bartolomeo:

Kvinner og barn ble ledet bort av hunder uten barmhjertighet eller medynk. Hvis en av dem sakket farten, kunne ikke gå videre på grunn av tørst eller smerte, O Gode Jesus! hun avsluttet livet umiddelbart i tortur, kuttet i 2 deler. 

Adrianops slavemarked, da den osmanske sultanens hovedstad, var så oversvømt med menneskelig `kjøtt`, at barn ble solgt for småpenger, "en meget vakker slavekvinne ble utvekslet for et par støvler, og fire serbiske slaver ble solgt for en hest. ”

På samme måte er osmannens sjefmuslimske allierte, den tatariske khanaten på Krim - beskrevet av kristne som den "hedenske giganten som mater vårt blod" - forslavet og solgte oss "som sauer", som var rundt tre millioner Slavere (polakker, litauere, russere og ukrainere ) mellom 1450 og 1783.

I 1630 beskrev en Litauisk hvordan de muslimske mesterene "kastrerte" mennene, og:

... skjærte av ørene og neseborene, brente kinnene og panne med brennstoffer og tvang dem til å jobbe med kjeder og sjakler i løpet av dagslyset og sitte i fengslene om natten; De er opprettholdt av den dårlige maten som består av de døde dyrs kjøtt, rått, full av ormer, som til og med en hund ikke ville spise. De yngste kvinnene holdes for ubehagelige fornøyelser.

Muslimsk aggresjon og grusomhet mot øst-europeerne kulminerte med slakting, om ikke folkemord, av alle kristne som sultanens scimitar (Muslimsk halvmåne sverd) kunne nå (serbere, bulgarere, greker, armenier, assyrere) og endte først da den osmanske sultanen døde kort tid etter 1 Verdenskrig.

Det er denne lange historien om å leve med og under islam - det vil si personlig og direkte erfaring, så rikelig dokumentert i Sword and Scimitar - som er den underliggende årsak til at flere østeuropeiske nasjoner avviser muslimske innvandrere.

Selvfølgelig vil noen argumentere for at nevnte historie ikke vedrører nåværende realiteter. Dette ville være en plausibel posisjon, hvis ikke for det faktum at hver vestlig by som inneholder en stor muslimsk befolkning, har opplevd en dramatisk økning i terrorisme og forbrytelser generelt - de fleste av dem er drevet av den gamle islamske fiendtligheten for vantro. For eksempel, i Tyskland og Storbritannia, har kriminalitet og voldtekt økt i direkte forhold til antall muslimske "flyktninger" de har akseptert. Sverige alene - hvor voldtektene har økt med 1,472% siden landet omfavnet "multikulturalisme" - er angivelig på randen av kollaps.

Når det gjelder å vurdere forholdet til islam, ville vesten gjøre det riktig ved å revurdere og lære av historien - over et årtusen. Ellers må vi fortsette å lære på den harde måten