15 mai 2017 - Vi trenger virkelig en sannhetsstemme fra kongehuset mer enn noen gang

Å rope varsko og fare til ett folk som ikke vil høre, er aldri enkelt. Men man taler ut det Den Hellige har lagt på Hjertet, så kanskje noen hører!  

Da Kong Haakon sa Nei til Regjeringen, så kan man nesten si at Kong Harald velger det motsatte, å si ja, til alt, men ikke ja til det viktigste: Å forteller regjeringen at deres synd og utroskap mot Guds Ord, vil ødelegge hele nasjonen! Dette er en tid hvor vi mer enn noen gang trenger klare røster, som ikke er redd for å tale ut sannheten, uansett hvor mye motstand man får, eller hvilken pris man må betale. Det hadde vært bedre for Kong Harald å gi de styrende i Norge ett ultimatum, og om de ikke vil høre, så gå av som konge. Man mister sine status, goder og anseende, men redder sin sjel og gir ett alvorlig signal til Veien Norge går på! Vi trenger sannhetsrøster mer enn noen gang, fordi Norges befolkning er som får, som ingen tar seg av eller leder den rette veien! Og selv fra talerstolen i våre menigheter, er det mange falske hyrder og røster! Måtte Herren reise opp ett nytt slekte, som Josva sitt, som aldri kompromisser på noe, men går den Veien Herren har målt opp for dem!

17 sept. 2016 - PROFETISK: Kongens nei, og kongens ja

Jeg tror ikke vi vet hvor viktig det var at Kongen satte ett ultimatum til AP regjeringen i 1940, hvor de var beredd for å selge sin og Norges sjel på billigsalg. Regjeringen hadde på forhånd fått flere advarsler på at tyskerne kom, og gjorde ingenting. Så ingen norske soldater visste 9 april at tyskerne kom, men regjeringen hadde fått advarsler. Og hadde de gjort som normale styrende skal gjøre, så skulle de ha satt alle væpnende styrker i beredskap. Og spart en god del liv denne morgenen. 

Da regjeringen ville gi opp, sa kongen NEI. Og truet med å abdisere. Hvorfor det er profetisk, er fordi hans barnebarn, Harald, har valgt offentlig å si ja, ja og ja. Derfor tror jeg ikke at filmen som har premiere nå, "Kongens Nei", ikke er noen tilfeldighet. Det er rett etter kong Haralds ugudelige tale, hvor han omfavnet alt og alle, selv alt som vil på sikt ødelegge vår nasjon. Derfor tror jeg at dette tegnet, betyr at Norge har nå veldig liten tid, før dommen kommer!

Kongen representerer folket, og han har en unik stilling i samfunnet. På Wikipedia står dette:

Kongen er Norges formelle statsoverhode, juridiske suveren og den øverste symbolske leder for den utøvende maktKongen i statsråd.

I praksis er det regjeringen som utøver styresmakten, noe som har vært tilfelle siden unionen med Sverige ble oppløst 7. juni 1905. At Kongen er statsoverhode, innebærer at han må signere alle regjeringens offisielle beslutninger, såkalte kongelige resolusjoner, samt sanksjonere lover vedtatt av Stortinget. Dette gjøres normalt ved de faste møtene i Statsrådet (Kongen og regjeringen) på Slottet. Kongens rolle her betegnes som Kongen i statsråd.

Kongen er også øverste befal, dvs. han er general i Hæren og Luftforsvaret, og admiral i Sjøforsvaret.

Derfor er det Kongen sier offisielt, meget viktig. Og gir ett signal også inn i åndeverdenen, og høres i det Himmelske. Gud har lyttet, og hørt etter det vi sier, og Han ser og forstår at vi ønsker å fortsette å synde, drive med vold, forføre barn/ungdommer i det sosialistiske systemet, forføre folk til å tro at homoseksualitet er normalt, at samboerskap er normalt, at abort er normalt, ikke reagere på Norges rolle mot Israel og da det ikke finnes noe ANGER, verken hos folket eller hos de styrende og kongen, så må vi møte dommen. Det finnes ingen vei utenom. Ropet fra de ufødte mens deres blod renner i mors livet, har kommet frem til Gud, og Han vil sende 2 domsengler, (1 Mos. 19) for å se om det er riktig det han har hørt.

Ropet fra Hans rettferdige, pga at de blir dårlig behandlet og stigmatisert har Han også hørt, enda eneste grunnen til at dommen og katastrofene er holdt tilbake, er pga de Guds Hellige som ber. Det offisielle Norge, og heller ikke folket, forstår ikke at Guds Hellige gjør bare godt for landet, og pga de, så har vi hatt fred i mange år. Våre fedre visste dette, og ga således Gud ære gjennom Korset i Flagget, nasjonalsangen og Fedrelandssalmen. Derfor ble også den kristne troen æret, om en ofte overfladisk, så var også folket snar til å vende tilbake til Gud om det kom vanskelige tider. Under 2 verdenskrig, så var bedehusene fulle hele krigen gjennom. Man ba om slutt på krigen. Etter krigen, forlot mange bedehusene, tross alt var det fred.

Men fordi vi har fokastet det fedrene mente var viktig, nemlig å ære Guds Ord, så vil også Norge få vite at det koster å forlate den som egentlig har voktet dens grenser. Derfor er det snart ikke tid mer! Gjør deg beredt! Gud er trøtt av å vise medynk til ett folk som ikke bryr seg noe om Hans Evige Gode Hensikter!

Men dommen er også nåde, og gjennom dommen, så vil mange bli frelst. Fordi så lenge vi har det bra, søker vi ikke Gud. Men i dårlige og vanskelige tider, så vil mange nettopp gjøre det. Gud sparker bort krykkene våres (alle avgudene vi har som leger, sykehus, NAV, overflod av mat, sosiale goder, økonomien, pensjonsordninger etc.) og lar oss enten falle, eller ved å vende oss til Ham, vil stå ved Hans kraft. Norge vil ikke bestå i alle evighet, men det vil Himmelen og det evige gjøre. Så la oss vende oss mot Ham mens det er tid, eller så vil Han vende seg mot oss!

Bibelord som beskriver Guds rettferdighet og Hans utøvende makt mot synd i nasjonene

"Jeg søkte blandt dem efter en mann som ville mure opp en mur og stille sig i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det; men jeg fant ingen.  Så utøser jeg da min vrede over dem; ved min harmes ild gjør jeg ende på dem; deres gjerninger lar jeg komme over deres eget hode, sier Herren, Israels GudHesekiel 22:30-31. (bønnekjempene blir færre og færre, ettersom de rett og slett dør ut pga alderdom. Og den neste generasjonen vet lite eller ingenting om å bære sitt kors, og å overgi seg til bønn)

"Den beste av dem er som en tornebusk, den ærligste verre enn en tornehekk; dine vekteres dag, din hjemsøkelse kommer, da blir de rådville." Amos 7:4 (Norge skryter av sin "frihet" og tror at de er verdens mest gavmilde og snille folkeslag. Men i Guds øyne er vi onde og våre gjerninger er som en tornehekk, fordi det ligger mye ondskap gjemt i menneskenes hjerte. Av den grunn tåler vi heller ikke å høre Bibelens Ord eller dens lære)

"Fordi dommen over den onde gjerning ikke fullbyrdes straks, derfor svulmer hjertet i menneskenes barn, så de drister sig til å gjøre det som ondt er,.." Forkynneren 8:11, (se ikke at Gud bruker tid på ting, at Han ikke finnes. Hans tålmodighet må ikke forvekslet at Han ikke har handlekraft. Du skal være glad for at Han er Meget Nådig, selv mot ett opprørsk folk)

"Men Herren troner til evig tid. Han har gjort sin trone klar til dom. Han skal dømme verden med rettferdighet, og uten forskjell skal Han forkynne dom over folkeslagene." Salme 9:8-9.

"Herren sa: "Fordi Sodomas og Gomorras klagerop er kraftig, og fordi deres synd er meget stor, vil jeg nå fare ned dit og se om de virkelig har gjort som det lyder i klageropet som har nådd Meg. Og hvis ikke, vil Jeg vite det......De to englene kom nå til Sodoma om kvelden,...." 1 Mosebok 18:20-21 og 1 Mos. 19:1.

"Din egen ondskap skal tukte deg, dine frafall skal straffe deg. Kjenn derfor og innse at det er ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at du ikke har frykt for Meg, sier Hæren, hærskarenes Gud. For helt fra den eldste tid brøt du ditt åk og rev av dine bånd. Du sa: "Jeg vil ikke trelle lenger". men på hver høy ås og under hvert grønt tre la du deg ned som skjøgen. Men Jeg hadde plantet deg som et edelt vintre, den sanne sæd. Hvordan kunne du bli snudd bort fra Meg til å bli en vill plante av et fremmed vintre? For selv om du vasker deg med lut og bruker mye såpe, står din misgjerning likevel uren for Mitt ansikt, Sier Herren Gud. Hvordan kan du si: " Jeg er ikke blitt uren, jeg har ikke gått etter Ba`alene. (Baal representerer sexuelle løssluppenhet, men også Islams ånd, ettersom Allah også har blitt kalt Baal AllahSe på din ferd i dalen! Forstå hva du har gjort, du er jo en rask kamelhoppe som løper hit og dit på dine veier, et villesel som er vant til ødemarken som snapper etter været i sin sjels lyst. Hvem kan holde henne tilbake når hun er brustig? Ingen av dem som søker henne, trenger å slite seg ut. Når hun har sin måned, vil de finne henne. Hold din fot fot tilbake så den ikke blir bar, og din strupe så den ikke blir tørst. Men du sier: "Alt håp er ute. Nei! For jeg elsker fremmede, og jeg må gå etter dem". På samme måte som en tyv blir til skamme når han blir grepet, slik er Israels hus blitt til skamme, de, deres konger og deres fyrster, deres prester og deres profeter. For de sier til et tre (Darwinismen): "Du er min far" og til en stein: "Du fødte meg". For de har vendt ryggen mot Meg, og ikke ansiktet. Men på den tiden det onde kommer over dem, sier de: "Stå fram og frelst oss"" Men hvor er dine guder som du har lagd deg? La dem stå fram, hvis de kan frelse deg på den tiden det onde kommer over deg. For som tallet på dine byer er, så mange er dine guder blitt, Juda (Norge)" Jeremia 2:19-28. (Obs! De i klammer er mine anmerkninger).

"Jeg vil stå på min vaktpost og stille meg på festningsmuren. Jeg vil holde utkikk og se hva Han vil tale til meg......Da svarte Herren meg og sa: Skriv synet ned....For synet gjelder en fastsatt tid som ennå skal komme. Det lengter etter enden, og det skal ikke lyve. Selv om det dryger, så vent på det! For det skal sannelig komme, det skal ikke utebli!Habb. 2:1-3.

"Hør Herrens Ord, deres Israels (Norges) barn, for Herren fører sak mot dem som bor i landet. Det er ingen sannhet og ingen barmhjertighet og ingen kunnskap om Gud i landet. Det bare veller fram sverging, løgn, drap, tyveri og ekteskapsbrudd. Blodsutgytelse følger blodutgytelse. Derfor skal landet visne Hver den som bor der, skal tæres bort samme med markens dyr og fuglene under himmelen. Til og med fisken i havet skal bli borte.....Mitt folk går til grunne fordi det mangler kunnskap. Fordi du har forkastet kunnskapen, skal Jeg også forkaste deg så du ikke skal være prest for Meg. Fordi du har glemt din Guds lov, skal Jeg også glemme dine barn." Hosea 4:1-8.

"Hor og vin og most tar forstanden bort" Hosea 4:11. (Norge var kjent for et forstandig folk, ett ærlig folk og hadde godt rykte langt utover grensene. Men idag har mye av det snudd tvert om. Hvilken karakter skal vi stille opp med, når Herren lar vanskelige tider komme over Norge?)

 "For Herren Gud gjør ingen ting uten at Han åpenbarer sitt hemmelige råd for sine tjenere, profeteneAmos 3:7. (Og "22 Juli Profetien" er en sterk advarsel og vekkerop fra en profetisk tjeneste. Hittils har det grepet meget få mennesker, annet enn at folk blir sinna og vred over budskapet. Derfor tror jeg at det nå ikke er noen vei tilbake enn at vi må møte Dommen).

"For se, i de dager og på den tiden, når Jeg fører tilbake de bortførte av Juda og Jerusalem, da skal Jeg samle alle folkeslagene og føre dem ned til Josjafats dal. Der skal jeg holde dom over dem for Mitt folk og Min arv Israels skyld, fordi de spredte dem blant folkeslagene, og fordi de delte opp Mitt landAmos 3:6-7. (Norge har gjennom Oslo avtalen delt opp Israels land til sine ville fiender, derfor vil også Gud dele opp Norges land, til deres ville fiender i Nord. Og den ytterste dommen, vil da bli i Josafats dal, eller det vi kaller Harmageddon (en stor slette i Israel), og der vil Gud ødelegge alle folkene som drister seg å krige mot Jerusalem og Israel)

Disse ordene legger en grunn for hva Gud snart vil gjøre med Norge. Om ingen her til lands vil ta ansvar og gjøre rettferdighet, så vil Gud la synden vi så høyt elsker, komme over vårt eget hode. Om vi vender om, så vil Han spare Norge, som Han gjorde med folket i Ninive. Men i Bibelen står det beskrevet om en ond konge som het Manasse. Han var arving etter en meget gudfryktig konge, og han syndet mer enn de alle andre kongene, det står om han "Manasse lot så mye uskyldig blod renne i Jerusalem at hele byen ble fylt med blod. Han fikk også judeerne med på sin synd, og de gjorde det som var ondt i Herrens øyne." 2 Kong. 21:16.

Så Gud ydmyket Manasse, og han ble tatt til fange til ett annet folkeslag. Der ydmyket han seg, og pga det, så lot Gud han få komme tilbake. Så han vendte om, og ødela flere av avgudsstatene han selv hadde lagd. Men likevel så vitnet Gud mot det han hadde gjort

"Da talte Herren ved sine tjenere profetene og sa:  Fordi Judas konge Manasse har gjort disse vederstyggelige ting - gjort det som er verre enn alt det amorittene som var før ham gjorde, og til og med har forført Juda til synd med sine motbydelige avguder, derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg fører ulykke over Jerusalem og Juda (Norge og Oslo), så det skal ringe for begge ørene på hver den som hører om det.  Jeg vil utstrekke samme målesnor over Jerusalem som over Samaria og bruke samme vektlodd som mot Akabs hus, og jeg vil tørke bort Jerusalem, likesom en tørker av et fat og når det er avtørket, snur op ned på det.  Og jeg vil støte fra meg levningen av min arv og overgi dem i deres fienders hånd, og de skal bli til bytte og rov for alle sine fiender, fordi de har gjort hva som er ondt i mine øyne, og egget meg til vrede fra den dag deres fedre gikk ut av Egypt og like til denne dag.2 Kong. 21-10-15

Sluttord

Vi må ikke forveksle Guds nåde, og at Han gir oss tid, med at Gud ikke finnes, eller at Gud ser gjennom fingrene gjennom alt. Om vi ikke vender om, så vil flere ting skje. Men ytterst vil Russerne komme, og ta Nord- Norge, fordi vi ga Israels land (gjennom Oslo avtalen) til Israels ville fiender, uten å ha medynk med deres smerte som vi selv tillot de å få, så vil også Gud gjøre det samme med oss. Dessuten må blodet fra 600.000 barn i mors liv, svares for! Det er såpass mange av Herrens profeter som har profetert at Russerne vil komme. Det må skje, når vi da ikke vender om på dypet. Og når så mange kristne i dette landet, ikke lengre tar Gud og Hans Ord på alvor lengre. Forbederene som forstår det profetiske Ordet, blir færre og færre for hvert år, ettersom mange av dem dør ut pga alderdom. Og den neste generasjonen, forstår lite eller ingenting av lovene som styrer det usynlige, Guds Bud.

 Derfor kommer ulykken over Norge, for barn og kvinner styrer landet vårt, men det finnes ingen embedsmenn igjen, som bryr seg om landet og folket vårt. Og de få Guds vektere som er igjen, nekter de fleste å høre på, også kristne.

23 oktober 2016 - De dypeste røtter

Den danske Dronning Margrethe gjør det helt motsatte av våre egen Kong Harald. For mens Dronning Margrethe favner om Danmark, både i fortid og nåtid, så gjorde altså Kong Harald, i sin beryktede tale i Slottsparken i september i år, Norge til alt - og dermed til ingenting. Dronning Margrethes forsvar for Danmark kommer til uttrykk i en bok som er på trappene. Her tar hun ikke minst et ærlig oppgjør med innvandring og integreringen. For "det er ingen naturlov at man blir dansk av å bo i Danmark", er hennes ærlige budskap. Langt på vei kommer hun også med løsningen: Vi skal våge å stille krav - også til oss selv, for kun slik vet innvandrere hva de skal integreres i.

Artikkelen kan leses her.

Dronning Margrethe har skjønt det. Og hun gjør noe så sjeldent som å fortelle åpent om sine erkjennelser.

Jeg tror danskene står overfor en av de mest interessante, og kanskje banebrytende, bøker på lang tid. Forfatteren, politisk kommentator hos den danske avisen Berlingske, Thomas Larsen gir allerede i tittelen et klart budskap fra Dronningen: De dypeste røtter – Dronningen forteller om Danmark og danskene.

Igjen går Danmark foran, slik de har gjort mange ganger opp gjennom historien, både i fjern og nær fortid. Men denne gangen er det altså Dronningen selv som styrer skuta, og det synes hun å gjøre med stø hånd, klart hode og et kart tilpasset terrenget. De dypeste røtter skal ta oss med på en reise gjennom Danmarkshistorien. Dronningen forteller om de første jegerfolkene, om vikingene og om Danmarks storhetstid. Hun forteller om nederlagene, som nesten utslettet Danmark, og om viljen til å reise landet igjen. Om hvordan hun selv som tronarving og regent har opplevde store skifter i nyere tid, om et Danmark som har gått fra knapphet til overflod, om urbaniseringen, kvinnefrigjøringen – og om innvandringen.

Hun fortæller også om nogle af de udfordringer, vi kæmper med som land i vores tid. Hun taler om Danmarks rolle i et Europa, der er under pres. Hun taler om nationalstatens betydning over for Den Europæisk Union. Og så forholder hun sig også meget direkte til de store udfordringer, som indvandringen har stillet Danmark overfor i de senere år, sier Thomas Larsen.

Hadde vårt eget kongehus så mye som tenkt på å komme med betraktninger om innvandringen som skulle ligne Dronning Margrethes, ja da ville stortingsrepresentantene hentet frem de rosa pillene og regjeringen satt ned krisestab.

Verdier

Dronning Margrethe går rett til kjernen av problemene:

Vi danskere skal være bedre til at fortælle om de værdier, som landet bygger på. Og vi skal turde stille krav til mennesker, der ønsker at blive en del af det danske samfund.

Danskene kan være stolt av sin Dronning Margrethe

Danskene kan være stolt av sin Dronning Margrethe

Mer presist kan det knappest sies. Samtidig setter hun boret midt i råtetanna. For mens de fleste land fører en innvandrings- og integreringspolitikk som skal gjøre «alle til lags» og i alle fall ikke peke på noe som kan «virke stigmatiserende», kanskje endog oppfattes som «fremmedfiendtlig», så har Dronning Margrethe ingen tro på at å bore i den friske tanna hjelper på tannpinen. Og hun sier det! Hadde jeg vært dansk, hadde jeg heist Dannebrog i dag.

Dronning Margrethe har kommet til den erkjennelsen at danskene generelt, inkludert henne selv, har undervurdert utfordringene med integrering. Ikke minst kommer det til uttrykk ved at man ikke i tide fikk gjort klart spillereglene i et dansk demokrati overfor islamske grupperinger (wow, hun tør peke på islam også!) som dertil var parat til å utfordre disse spillereglene. Til dette kan jo nevnes at da den norske Regjeringen la frem sin integreringsmelding på vårparten i år, var ikke islam nevnt med ett ord – hvis vi ser bort fra at det påpekes at det gis offentlig økonomisk støtte til Islamsk Råd Norge og at PST nevner «at ekstrem islamisme fortsatt utgjør den største trusselen mot norske interesser.» (side 98). Men allerede i de neste setningene avvises det at asylsøkere utgjør noen slik trussel.

Også tidsperspektivet er Dronning Margrethe innom. Hun trodde integreringen skulle gå raskere.

Jeg forestillede mig ikke, at det ville tage så lang tid. Jeg troede, at de mere eller mindre ville komme til at blive som os. Sådan blev det ikke. Det har været svært, rigtig svært, og det er synd for alle parter.

Her har vårt eget statistikkbyrå mye å lære. SSB har vært den fremste representanten i Norge for «å ta tiden til hjelp», og har således stått i spissen for å villede opinionen, ikke minst politikerne.

Vi troede nok, at den slags ting ville gå i sig selv. Hvis man gik på gaderne i København og drak det kommunale vand og tog den kommunale bus, blev man nok dansker i løbet af kort tid. Det var så indlysende for os, og derfor troede vi, at det måtte det også blive for dem, der slog sig ned og boede her. Sådan var det ikke. Det har vi lært. Det er ikke en naturlov, at man bliver dansker af at bo i Danmark. Det gør man ikke nødvendigvis. Der skal skiftes lidt af jorden i potten, tror jeg. Man må gerne beholde sine rødder, men man skal sørge for, at jorden er frisk.

Dronningen fremstår som en ren HRS-er, hvor hun etterlyser det samme som vi har gjort i 16 år, nemlig verdibevissthet.

«Generelt skulle danskene ha vært bedre til å skape større klarhet om de verdier og regler som Danmark bygger på. For er man ikke i stand til å sette tydelige ord på hva man selv står for, er det nemlig svært vanskelig å lære andre om det.» Nettopp. På inn- og utpust har vi prøvd å hamre inn dette logiske argumentet, for hvordan i all verden integrere seg inn i noe som ingen vet helt hva er? Og som vi heller ikke skaper en offentlig samtale om, slik at vi faktisk kan oppnå en slik bevissthet?

Christian Tybring-Gjedde (FrP) tør der andre tier

Christian Tybring-Gjedde (FrP) tør der andre tier

Her er det nok å minne om debatten som gikk for noe år siden (2012-13), da blant annet daværende kulturminister Hadia Tajik (Ap) ble utfordret på hva som er norsk kultur.Utfordringen kom fra «styggen sjøl», nemlig en av de få ærlige politikerne vi har, Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde, og mediene klikket i vinkel: Hvordan kunne Tybring-Gjedde tillate seg å angripe, for det var slik det ble oppfattet av mediene, vår første statsråd med innvandrerbakgrunn – dertil muslim! Og med noe så kronidiotisk om hva som er norsk kultur! At spørsmålet var helt legitimt, og viktig for nasjonen, var det ikke mange som fanget opp. Tajik svarte dertil svært raljerende, men ble «offentlig fredet».

Den norske opptreden i denne sammenheng imponerte neppe Dronning Margrethe. Tver om sier hun til en slik bevisstgjøring av verdier:

Der skal arbejdes med det, og man skal en gang imellem sætte folk stolen for døren og sige: Hov! Det dér, det går ikke.

Det går ikke av seg selv

Etter folkevandringskrisen som utløste seg i fjor, har debatten i Norge og Danmark tatt hvert sitt spor. I Norge fôres vi med vår moralske plikt til å hjelpe, da først og fremst med å la flere innvandre fordi vi har så god plass og råd til det, mens i Danmark utløste folkevandringen også en debatt om «danskhet». En slik debatt klarer vi ikke føre i Norge, enhver debatt om «norskhet» latterliggjøres ved fødselen, og med Kong Haralds famøse tale i Slottsparken i år, der han gjorde Norge til alt – og dermed til ingenting, bidro han først og fremst til å svekke egen posisjon. (Jeg kommer tilbake til det). Dronning Margrethe velger en helt annen vei:

Dronningen fortæller, at hun har fået et nyt perspektiv på udviklingen, siden indvandringen for alvor tog fart i 1960erne, og alle danskere syntes, at »det var spændende«.

»Vi kan ikke lade, som om det bare går over af sig selv. Det gør det ikke. Det troede vi en overgang. Mange af os mente, at når folk kom til et fremmed sted, var de sådan en slags åbent klatpapir, der trak det nye til sig. Men folk har ikke så meget klatpapir i fødderne, så det trænger ind i dem. Måske handler det også om, at når der kommer så mange på en gang fra så anderledes vilkår og med en bestemt religion, bliver det sværere. De kommer til at isolere sig og leve isoleret, med eller uden deres vilje,« siger dronning Margrethe.

Dronningen er klar på at utdanning er sentralt for å unngå en slik isolasjon, men peker på at hun selv ikke sitter på oppskriften på vellykket integrering. Hvis hun visste det, ville hun vært «en klok kone», understreker hun. Her er Dronningen for beskjeden, hun har allerede langt på vei gitt oppskriften, nettopp ved verdibevissthet og at vi som nasjon lever opp til det ved å sette krav – både til oss selv og innvandrere. Her er hun i tillegg et levende bevis på hva som også må til – bevissthet om vår historie.

Så har hun kanskje rett i at nettopp mislykketheten i integreringen kan snus til noe positivt.

Det er ikke spor nemt, og hvordan man tackler det, er jeg ikke den, der kan sætte ord på. Men vi skal finde ud af det, og jeg tror på en måde, vi skal være glade for, at vi har opdaget, at det er vanskeligt, for så kan vi dog bedre se problemerne i øjnene og gøre noget fornuftigt ved dem.

Islam

I en egen analyse i Berlingske ser de nærmere på Dronningens «utvikling» i spørsmålet knyttet til innvandring og islam. Her viser de til at hennes «skjerpede tone» kan tilbakeføres til flere skjellsettende begivenheter. Blant annet ble terror­anslaget mot Word Trade Center i New York en brå oppvåkning til faren ved islamisme og det «brennende hatet til Vesten». Hendelsen fikk Dronningen til å gå i bresjen for «frihetsrettigheter» som vestlige samfunn hviler på.

I et intervju i 2005 snakket Dronningen for første gang om behovet for «å yte motspill til islamismen». I nyttårstalen i 2006, kort etter Muhammedkarikaturene, understreket hun at danskene skulle stå fast på de verdier som Danmark bygger på.

Etter Omar El-Husseins terrorangrep i februar 2015 i København, hvor Dan Uzan og Finn Nørgaard ble drept, skjerpet hun sitt budskap og snakket inngående om den trussel som ligger i at borgere og grupper med utenlandsk bakgrunn vender ryggen til det samfunnet de er kommet til. I samme intervju uttrykte hun forferdelse over at danske jøder hadde grunn til å føle seg forfulgt.

Men det påpekes også, til tross for Dronningens skjerpede tone overfor islamistiske grupperinger og andre som vender Danmark ryggen, så har Dronningen – og den øvrige kongefamilie – alltid rukket ut hånden til nye borgere «som kjemper for å bli en del av Danmark». Det er i mine øyne en selvfølge, på akkurat samme måte som det bør være en selvfølge at de som ikke vil ta til seg landets grunnleggende verdier heller ikke er velkommen.

Utvilsomt har Dronning Margrethe markert seg, og det tydeligere og tydeligere, som en forkjemper for Danmark. Det gjør hun med stor risiko for å bli såkalt «kontroversiell». Men hva er egentlig alternativet – å være en kransekakefigur?

Kransekakefigur

Kong Haralds tale i Slottsparken
 vitner om en verdiforvirret konge. Foto: Jørgen Gomnæs, Det kongelige hoff

Kong Haralds tale i Slottsparken vitner om en verdiforvirret konge. Foto: Jørgen Gomnæs, Det kongelige hoff

For noen dager siden skrev jeg en relativt omfattende sak om Norges historie, da med utgangspunkt i kirken og konger. Mitt hovedpoeng i denne saken var nettopp at vi, ikke minst med prosessen med å skille stat og kirke – dertil uten å spørre folket, kan være på en usikker vei. Det handler igjen om liten verdibevissthet – og historieløshet. I denne saken viste jeg blant annet til Kong Harald, som nå ikke lenger er kirkens overhode i Norge, ikke var enig i den grunnlovsendringen som ble foretatt i 2012, og at nettopp skille stat og kirke kan bidra til å gjøre Kong Harald og hans etterfølgere til, ja, kransekakefigurer. I så fall, som også nevnt i saken, kan Kong Haralds tale i Slottsparken, paradoksalt nok i forbindelse med visning av filmen «Kongens nei», være selve formen til denne figuren.

I talen (som mediene løftet opp som genial) spør Kongen selv «Så hva er Norge?». Svaret bør få taleskriverne til å krympe seg og Kongen bør, om ikke annet i ettertid, være flau. For etter å ha fortalt at Norge er fjell og fjorder, vidder, skjærgårder, øyer og holmer, frodige åkre og myke heier, hav fra nesten alle kanter, midnattssol og mørketid, harde og milde vintre, varme og kalde somre, langstrakt og spredd bebodd, så er vi først og fremst mennesker.

Nordmenn er nordlendinger, trøndere, sørlendinger – og folk fra alle de andre regionene. Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria. Mine besteforeldre innvandret fra Danmark og England for 110 år siden.

Det er ikke alltid så lett å si hvor vi er fra, hvilken nasjonalitet vi tilhører. Det vi kaller hjem, er der hjertet vårt er – og det kan ikke alltid plasseres innenfor landegrenser.

Og så er vi ung og gammel, høy og lav, funksjonsfrisk og rullestolbrukere, mange over 100 år, rik, fattig og midt i mellom, vi liker fotball, håndball, klatre på fjelltopper, ligge på sofaen. Noen har selvtillit, andre ikke. Og vi jobber med alt mulig, ungdom er engasjert, de gamle har livserfaring, vi er enslige, skilte, barnefamilie, gamle ektepar, vi er glad i jenter som jente, gutter som gutt, eller jenter og gutter som er glad i hverandre. Og, ikke minst: Vi tror på Gud, Allah og Ingenting.

Talen, som jeg ikke makter å sitere mer fra, er så pinlig for Norge at jeg knapt har hørt maken. Vi er ALT. Absolutt ALT. Når noe er alt blir det raskt Ingenting. Og det kommer fra en konge med mottoet: Alt FOR Norge.

Men om Kong Harald har tenkt å gjøre seg selv og sine etterfølgere, som det neppe blir mange av med en slik holdning, uvesentlig, så stikker altså Dronning Margrethe ut en helt annen kurs (og jeg er veldig spent på om hun i boken omtaler kristendommen og den danske kirke, noe jeg tar for gitt at hun gjør).

Lars Hovbakke Sørensen, som er historiker og ekspert på kongehuset i Danmark, sier til Berlingske at han ser en dronning som er blitt mer politisk og modigere enn tidligere.

Alle de store partier har rykket sig i forhold til indvandrerdebatten, så på den måde tager hun ikke partipolitisk stilling, men viser at hun har flyttet sig på samme måde som mange politiske partier og som mange i befolkningen.

Han peker på at de nye uttalelsene er med på å manifestere en nærværende monark.

Det er en vigtig pointe, at hun skal forholde sig til aktuelle samfundsmæssige spørgsmål, så hun ikke bare bliver en kransekage­figur, for så har embedet ingen vigtig funktion. Det har altid været hendes grundholdning.

Spørsmålet er altså, som jeg også stilte i saken om kirke og konger, hvilken funksjon et embete skal ha. Gjør man seg selv uvesentlig, blir man det.

Boken «De dybeste rødder» (Gyldendal) publiseres torsdag 27. oktober. 

Les i Berlingske med lenker til en rekke saker.

22 Sept. 2016 - Før premiere på Kongens Nei og det profetiske

Jeg så filmen nå idag. Og det var en meget bra film, med dyktige skuespillere, og jeg tror de holdt seg til den historiske virkeligheten som var.

 

Det gjorde inntrykk på meg at når Tyskerne inntok Norge, så var det bare fordi et modig befal styrte på fortet i Drøbak, så ble Blücher senket (han gjorde egne vurderinger og ventet ikke på svar over seg). Og det reddet kongen til rømme nordover, mot Hamar og regionen rundt.

 

Å si nei til det tyske "diplomatiet" var ikke noe enkelt å gjøre, fordi han var avhengig av de som det norske folket hadde satt til å styre. Men når det da ble snakk om å sette inn Quisling, eller å fremme en annen lignende styre, satte Kong Håkon ned beinet, og sa nei. Tross alt, ingen av det som tyskerne ville sette inn, var folkevalgte. Og da sa han nei foran de folkevalgte, og om de ikke ville høre på ham, så ville han abdisere.

 

Ellers så likte jeg han som spilte kronprins Olav. Kronprins Olav var en liten hissigpropp, og synes ved flere tilfeller at den norske regjeringen var udugelig (noe de også var). Olav skjønte bedre enn regjeringen at man burde ha satt inn ett forsvar mye tidligere (ved å følge med hva som skjedde i Tyskland), så hadde man sluppet dette "sjokket" og "dipomatiske" (Les: Feige) væremåte som de opptrådte med. Kongens Nei, var historisk, og viktig for at ikke feigheten skulle vinne, og at Norge skulle bli ett apatisk folkeslag.

 

Men tidene har forandret seg. For ikke lenge siden, holdt Kong Harald, Kong Håkons barnebarn en tale. Hvor han sier bla.:

 

"Nordmenn er nordlendinger, trøndere, sørlendinger – og folk fra alle de andre regionene. Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria. Mine besteforeldre innvandret fra Danmark og England for 110 år siden.

 

Det er ikke alltid så lett å si hvor vi er fra, hvilken nasjonalitet vi tilhører. Det vi kaller hjem, er der hjertet vårt er – og det kan ikke alltid plasseres innenfor landegrenser.

 

Nordmenn er unge og gamle, høye og lave, funksjonsfriske og rullestolbrukere. Stadig flere er over hundre år. Nordmenn er rike, fattige og midt i mellom. Nordmenn liker fotball og håndball, klatrer fjelltopper og seiler – mens andre er mest glad i sofaen.

 

Noen har god selvtillit, mens andre sliter med å tro på at de er gode nok som de er.

 

Nordmenn jobber i butikk, på sykehus, på oljeplattform. Nordmenn arbeider for at vi skal være trygge, arbeider med å holde landet rent for søppel, og leter etter nye løsninger for en grønn fremtid. Nordmenn dyrker jorda og driver fiske. Nordmenn forsker og lærer bort.

 

Nordmenn er engasjert ungdom og livserfarne gamle. Nordmenn er enslige, skilte, barnefamilier og gamle ektepar. Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.

 

Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting.

 

Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari Bremnes.

 

Med andre ord: Norge er dere.

 

Norge er oss."

 

Kong Harald den 1 september 2016

 

Man må huske på hva Kong Håkon VII har sagt:

 

"Det eneste som kan redde verden ut av vanskeligheter og alt det onde, er å vende tilbake til den gamledagse kristendom med de kristne verdier, som må gjennomsyre et folk hvis vår kultur skal bestå"

 

Og ved Kong Håkons Nei, så viste han vei for en tafatt feig regjering og reddet også Norges ære. Han gikk mot de folkevalgte, ettersom de folkevalgte ville trosse folkets vilje. Konge Harald har ikke kjempet mot noe, men sett selv at hans egne barn har levd ett ugudelig liv, langt borte fra Gud. Selv om kronprins Haakon hadde i ett stort intervjuv på tv for en del år siden, fortalt at Jesus var ett stort forbilde for han, så er ikke det det samme som man følge Kristus. Det kreves mer enn gode ord. Man må leve ett liv deretter.

 

Derfor vil også Norges kultur forgå, fordi ved Kong Haralds ord, så fornekter han fedrenes gudfryktig livsførsel, og dermed så vil Kong Håkons ord over bli en hemsko for slottet og Norge. For hvis ikke kristendommen får gjennomsyre folket, så vil heller ikke vår kultur bestå. 

 

Og i Kong Haralds tale, så fornekter han at Gud og kristendommen er det som vil redde Norge. Nei, han vil heller være Konge for de som tilber måneguden Allah, og de homosexuelle, og selvfølgelig alle andre. Og da opplever jeg at de ordene han har talt, har gått inn i det usynlige, inn i åndeverdenen, og innenfor Guds trone. Og Kongen bekrefter at han og folket i Norge, vil fortsette med å tilbe alle andre guder, enn å ha Himmelens Gud som den eneste Gud, skaperen av alt. Derfor tror jeg dommen mot Norge, kommer meget raskt! Norge har glemt hvem som har velsignet dem, hvem som har gitt dem rikdom, og i vår likgyldighet, overflod og syndfullhet, så vil Gud riste nasjonen, for å kunne frelse noen ut av apatien som har spredt seg i det brede lag av folket!