Muhammed fra Mekka

Da Muhammed sto frem på torget i Mekka og proklamerte at han var profet, reagerte folk med sjokk og vantro, for ingen kunne i sin villeste fantasi forestille seg at han kom til å grunnlegge en ny verdensreligion.

Den arabiske-halvøya var like varm og ugjestmild på 600 tallet e.Kr som den er i vår tid. En mye brukt handelsrute som forbandt India og Kina med det bysantinske-riket og Europa gikk fra Jemen forbi Mekka og Medina til Syria. På tross av impulsene araberne fikk gjennom handelen med andre kulturer, må det likevel kunne sies at samfunnet deres var primitivt. Det arabiske folket var inndelt i fire stammer uten et samlende kongedømme eller sentralmakt. Konflikter ble løst gjennom forhandlinger og blodhevn. Religionen deres var en form for animisme med innslag av polyteisme. Vi vet fra gamle antikke skrifter at araberne tilba steiner i ørkenen og dyrket guder og gudinner på spesielle kultsteder. Den viktigste kult og pilegrimsbyen var Mekka med sin svarte og hellige meteorstein oppbevart i byens Tempel eller Kaba. Årlig ble det avholdt store pilegrimsprosesjoner der pilegrimene danset nakne rundt den hellige steinen og de andre stein gudene som var plassert i en sirkel rundt Kabaen.

 

I år 570 e.Kr. ble en gutt født i Mekka som fikk navnet Muhammed, foreldrene hans døde tidlig, derfor ble han adoptert av sin onkel. I sin ungdom var Muhammed med flere handels karavaner til Syria der de handlet med de kristne bysantinerne. Da Muhammed var 25 år fride en rik enke til ham, de ble gift selv om Kadhja var nærmere 40 år. Kadhja var en dyktig forretningskvinne som sendte ut sine egne karavaner som Muhammed fikk lede.

 

Da Muhammed var 40 år gammel sto han frem på torget i Mekka som forkynner, og folket i byen ble forferdet. Før dette skjedde, hadde han brukt mye tid på streife alene omkring i ørkenen rundt Mekka. Han påsto at en engel hadde oppsøkt ham i en fjellhule da han overnattet der. Engelen hadde kommet med et teppe det var skrevet noe på, og sa til Muhammed : « Les! « Engelen hadde vert aggressiv og hadde presset teppet mot han og skreket « Les ! « Muhammed leste og engelen forsvant. Dette var Muhammeds første åpenbaring, etter dette kom det en mengde åpenbaringer fra Allah som danner grunnlaget for det som skulle bli Koranen.

 

Islam var helt fra begynnelsen av en svært enkel religion. Islams fem søyler er også i vår tid det sentrale i læren og trosutøvelsen: Trosbekjennelsen, bønnen, fasten, pilegrimsreisen, og veldedigheten.

Muhammeds forkynnelse i Mekka førte etter hvert til at hele Quraysh – stammen som også var hans egen stamme gikk imot ham. Spesielt etter at han begynte å snakke nedsettende om deres guder. Dersom Muhammeds onkel som må ha vært en mektig mann, ikke hadde hålt sin hånd over ham, ville de ganske sikker drept ham. På denne tiden da presset mot religionsstifteren var på sit verste mottok han en ny åpenbaring fra Allah, den åpenbaringen som i ettertid har fått navnet de sataniske vers. I korthet gikk saken ut på at Muhammed sto frem og sa at nå hadde Allah åpenbart et nyt vers for ham, som sa at noen av arabernes guder nå kunne dyrkes som underguder under Allah, noe araberne ble svært glade for å høre, siden gikk han tilbake på det og hevdet at det ikke var Allah, men Satan som hadde inspirert han til å fremsette tillatelsen til å dyrke andre guder. Dette økte hatet mot religionsstifteren betraktelig, ikke minst set på bakgrunn av den strenge monoteismen han tidligere hadde forkynt.

 

En tidlig morgen sto Muhammed frem i Mekka og fortalte begeistret at han den natten hadde foretatt en reise til Jerusalem der han hadde møtt og samtalt med Abraham, Moses, og Jesus i tempelet. Her kan det nevnes at jødenes andre tempel ble revet av romerne i år 70, over fem århundrer tidligere. Selve reisen hadde foregått på den måten at engelen Gabriel kom inn til Muhammed mens han såv og veket ham. De to gikk ut av huset, og der sto et hestelignende dyr med vinger på sidene. Gabriel og Muhammed satte seg på dyret og de red avsted til Jerusalem gjennom luften.

 

Etter dette kom det religionsstifteren og hans lille flokk av troende for øret at det forelå konkrete planer om å drepe Muhammed. Muhammed hadde tidligere fått et tilbud om å være megler i en stamme-konflikt i nabobyen Medina og nå passet dette helt perfekt.Religionsstifteren handlet raskt og sendte sine troende i forveien, han selv og Abu Bakr skulle dra sist. Muhammed og Abu Bakr gjemte seg i en hule utenfor byen i tre dager for å lure eventuelle forfølgere. Deretter fulgte de en uvanlig reiserute til Medina.

 

TIDEN I MEDINA

 Det var stor glede i Medina da Muhammed og Abu Bakr red inn i byen og møtte sine troende venner. Det første religionsstifteren gjorde etter at han kom til Medina var å bygge en moské og et hus til seg selv. Det bodde åtte store arabiske klaner og tre store jødiske stammer i Medina. Flertallet av jødene var flyktninger fra Israel. I Medina hadde det vert stridigheter i lengre tid mellom stammene, noe som hadde resultert i er stort slag i år 618, da mange ble drept. Etter slaget hadde familiene til de falne soldatene samlet seg for å planlegge blodhevn, det var en plikt for den nærmeste mannlige slektningen å drepe morderen, eller en annen mann i hans klan. For å hindre denne blodsutgydelsen som ville ha skapt fullstendig kaos i Medina, hadde noen innflytelsesrike menn tilkalt Muhammed for å mekle og skape ro. For å skape den etterlengtede freden dannet Muhammed et samfunn eller (ummah ) som besto av hans egne tilhengere fra Mekka og folket i Medina. Alle tvister og problemer skulle legges frem for ham selv og Allah. Muhammed fik også skrevet et dokument som ble kalt Medinas grunnlov, der han selv dikterte innholdet og nyordningene som klanene skulle slutte seg til, og det gjorde de bortsett fra jødene. Dermed ble også forholdet til de jødiske stammene i Medina forverret, jødene nektet også å anerkjenne ham som profet, noe som såret ham dypt. Bønneretningen ble forandret fra Jerusalem til Mekka på denne tiden, samt et definitivt brudd med jødedommen og kristendommen. Teorien om Abrahams religion ble også utviklet på den tiden.

 

 

Religionsstifteren Muhammed og hans venner hadde uten tvil store økonomiske problemer den første tiden i Medina. Men trøsten og håpet var at makten nå delvis lå i Muhammeds hender, noe som åpnet for store muligheter. Og i år 624 i den hellige måneden ramadan sendte Allas budbringer ut bevæpnede patruljer for å angripe handelskaravaner som passerte til eller fra Mekka.

Historikeren Ibn Ishaq skriver : Da Allahs sendebud hørte at karavanen til Abu Sufyan kom fra Syria, kalte han muslimene samen og sa : Dette er Quraysh-stammens karavane med deres eiendom. Gå ut og angrip den, kanskje Alla skjenker den til dere som et bytte` « I den forbindelse åpenbarte Alla et vers for Muhammed for å støtte og oppmuntre muslimene til å angripe karavanen.Verset kan virke lit uklart, men nor vi kjenner forhistorien klarner det. Verset står nedskrevet i Koranen kapitel 8 vers nummer 7. Kjøpmennene i Mekka hadde forutsett et mulig muslimsk angrep på karavane og sendt et stort antall soldater for å beskytte den. Selv om muslimene helt klart ble overrasket over plutselig å stå overfor en hel hær, i stedet for bare en karavane, ble de inspirert til å kjempe av Muhammed, som hadde lovet dem at de som ble drept i kamp for Allahs sak ( djihd ) skulle komme direkte til Paradisets herligheter og få tildelt sine 72 jomfruer. Og det hadde sin virkning på kampmoralen for muslimene vandt en dundrende seier ved Badr, og krigsbyttet ble stort, karavanen hadde varer for 50 000 dinarer. Muslimene tok også flere fanger som de senere krevde løsepenger for, og to ble halshugget på stedet, en av de hadde spottet Muhammed, da han forkynte i Mekka.

 

Etter slaget ved Badr følte religionsstifteren seg mer sikker i sin sak, for da sendte han ut menn for å drepe dikteren Kab ibn al – Ashrat. Forbrytelsen Kab hadde gjort seg skyldig i, var at han hadde skrevet sanger og dikt, som spottet og latterliggjorde Muhammed. Kab eide et befestet hus i Medina, men han lot seg lokke ut i kveldsmørket, der han ble dolket ned av de islamske morderne, og Kab sit hode ble kastet foran Muhammeds føtter, ifølge historikeren al-Tabari.

 

 

I år 627 bestemte Quraysh – stammen i Mekka seg for å ta et endelig oppgjør med muslimene i Medina. De kom med en stor hær og beleiret Medina i fjorten dager. Men problemet deres var at muslimene hadde gravd dype voldgraver rundt byen, slik at hæren fra Mekka ikke uten videre kunne storme byen, slik planen deres var. Felttoget endte med at de trakk seg tilbake med uforrettet sak. Da faren var over beskyldte Muhammed den siste gjenværende jødiske stammen i byen som han ikke til da hadde fordrevet for å ha inngått en hemmelig avtale med hæren fra Mekka om å angripe muslimene bakfra, i samme øyeblikk som hæren fra Mekka stormet byen. For dette påståtte sviket ble hele Qurayzah – stammen dømt til døden av Muhammed, det vil si alle men skulle drepes, kvinnene og barna skulle selges som slaver. Den jødiske stammen overgav seg uten kamp og håpet på en forhandlingsløsning. Muslimene gravde dype grøfter over hele torget i Medina, og bødlene slipte sine sverd. Drepingen begynte en tidlig morgen og fortsette utover kvelden i lyset fra brennende fakler, mennene ble slepet bakbundne i grupper frem til grøftekantene der hodene raskt ble skilt fra kroppene. Gutter som ikke hadde fot hår på kjønnsorganene, ble spart og solgt sammen med kvinnene. Rundt 900 menn ble halshugget den dagen, skriver historikeren Al-Waqidi.

 

I midten av mars i år 628, i det sjette året etter muslimenes utvandring til Medina, inntraff det en viktig hendelse. Muhammed gav ordre til sine menn i Medina at de nå skulle reise på pilgrimsferd til Mekka. Alle ble kled i pilsgrimklær, for å vise at de bare var ute i et fredelig ærend, og at de ville besøke Kabaen. Historikerene mener at 1400 menn og 70 kameler var i følget i den hellige måneden dhal-qada, måned det ikke skulle kriges eller drepes. Muhammeds følge ble stanset utenfor Mekka, og forhandlinger ble innledet. Avtalen ble at muslimene kunne vende tilbake året etter for å besøke kabaen uten våpen. Avtalen skulle vise seg å være et genialt strategisk trekk fra Muhammeds side.

 

Muhammeds første kone Kadhja døde rett før utvandringen til Medina. Etter at han kom til Medina fikk han 8 koner og noen slavinner. Muhammed fikk to åpenbaringer fra Alla om at han skulle gifte seg med Aisha som da var 6 år gammel og han selv hadde passert sitt femtiende år. Muhammed drømte at en mann som bar på noe som var dekket med silke. Mannen sa til ham : «Dette er din kone, så ta bort det som dekker henne. « Muhammed løftet på silken , og der lå Aisha. Noen netter seinere så han, mens han såv, en engel som bar den samme bylten av silke, og denne gangen var det han selv som sa til engelen : Vis meg : ! Engelen løftet på silken, og der var igjen Aisha, og så sa Muhammed : ` Hvis dette er fra Alla, da vil han bringe dette til gjennomføring. `

Da Aisha var 9 år gammel kom Allas budbringer til hennes foreldres hus for å ha samleie med sin unge kone. Aisha har selv nedskrevet det som hendte, og denne historien er gjengitt i flere historiske verker fra denne tiden : Allas budbringer kom til vårt hus. Min mor kom til meg mens jeg ble dyttet i en huske mellom to greiner ute i hagen. Jeg ble hentet inn til Allas budbringer som sat på en seng i vårt hus. Min mor fikk meg til å sitte på hans fang. Deretter gikk alle ut av rommet. Allahs budbringer fullbyrdet ekteskapet med meg i mitt hjem da jeg var ni år gammel. Verken noen kamel eller sau ble slaktet for min skyld.

 

Kort tid etter fredsavtalen med Mekka som garanterte at muslimene kunne vende tilbake året etter for å besøke kabaen, samlet Muhammed sine menn til et nytt felttog, denne gangen mot byen Khaybat. Khaybar hadde i flere århundrer vert sentrum for jødiske stammer på den arabiske halvøya. Og spesielt etter år 70 e.Kr da jødenes andre tempel i Jerusalem ble revet av romerne økte flyktningestrømmen, og situasjonen for jødene ble yterligere forverret etter det store Bar Kokhba-opprøret i år 135 hadde sendt store jødiske folkegrupper bort fra Israel. Den muslimske hæren kom totalt overraskende på byen Khoybar, og muslimene erobret den i løpet av noen få dager. Kriksbyttet var stort og befolkningen ble gjort til dhimmier, noe som innebar at de ble påtvunget en avtale om å betale beskyttelsespenger og pålagt ydmykende leveregler for å skille dem fra muslimene. Den økonomiske situasjonen til muslimene forbedret seg betraktelig etter at de erobret Khoybar. Nye klær, hester og våpen kunne anskaffes til pilegrimsreisen til Mekka.

 

Muhammed giftet seg også med sin adoptivsønns kone Zaynab som var meget vakker, skriver historikeren Al – Tabari : Zaynab var også datteren til Muhammeds tante på farssiden, hun var altså kusinen til religionsstifteren. Det faktum at Muhammed giftet seg med sin adoptivsønns kone og innlemmet henne i sitt harem sjokkerte mange fordi dette ble regnet som insest og helt uhørt. Muhammed merket folkesnakket og ble urolig. Men da kom Alla Muhammed til unnsetning og sendte en ny åpenbaring som støttet han, Al Tabari skriver : En dag Allahs budbringer satt og snakket med sin unge kone Aisha, falt han i vannmakt. Da vannmakten forlot han, smilte han og sa : « Hvem vil gå til Zaynab og fortelle henne de gode nyhetene og si at Allah har giftet henne bort til meg ? « Så resiterte Allahs budbringer helle koranverset. ( se Koranen kapittel 33, vers 38 ) .

 

I mars 629 reiste Muhammed på pilgrimsferd til Mekka, som det var avtalt med Quraysh – stammen året før. Med i sit følge hadde han 2000 mann, 60 kameler og 100 hester. Befolkningen i Mekka hadde fryktet krig, men alt gjik fredelig for seg. Innbyggerne i Mekka sto langs ruten der den imponerende muslimske prosisjonnen passerte, og de ble mektig imponert, de var jo rike, hvorfor kunne ikke de også bli muslimer ? Muhammed gikk bort til Kabaen og berørte den svarte steinen med staven, så gikk han inn og ba noen bønner og gikk ut, så forlot muslimene byen. Men de skulle snart komme tilbake, med sverdet hevet til kamp.

 

Muslimene erobret Mekka med 2000 mann, de møtte liten motstand bare 28 av byens soldater ble dept, før byen overgav seg til Muhammed. Da Muhammed kom til Kabaen skriver historikeren Al – Waqidi : fikk han fjernet gudebildene, det skal ha vert 360 av dem. Så berørte han den hellige svarte steinen, gikk inn i Kabaen og ba noen bønner sammen med Osma, Bilal og Utman. Så gikk han ut og viste nøkkelen til Kabaen til folket og holt en tale som kan leses i Koranen kapitel 12, vers 92.

 

Like etter erobringen av Mekka var fullført, sendte Muhammed hærføreren Kalid ibn al-Walid til byen Nahhla. Oppdraget var å ødelegge tempelet til guden al-Uzza. Da Kalid med sine 30 soldater komdit, ble han rasende på en helt naken kvinne med langt flagrende hår, han trak sverdet og hogg henne i to og tok juvelene hennes. Dette likte Muhammed da han fikk høre historien og sa at Kalid hadde drept gudinnen al-Uzza som aldri mer ville bli dyrket. Skriver historikeren al-Tabari.

 

I år 630 e.Kr hadde Muhammed erobret Mekka og han kunne nyte sin seier og hevn over sin egen stamme Quraysh Ikke bare det, Quraysh-stammen var på denne tid i full gang med å konvertere til Muhammeds religion islam, mann for mann gav etter og ville delta i muslimenes erobringskrig som gjorde dem rike. Og stadig nye stammer gikk over til islam frivillig uten kamp. Men religionsstifteren og hærføreren Muhammed hadde bare to og et halvt år igjen å leve, men han kontrollerte og hersket over hele den arabiske-halvøya, og lagt grunnlaget for en videre ekspansjon som verden knapt hadde set maken til. Muhammeds siste ønske på dødsleie var at det ikke skulle være andre religioner på den arabiske-halvøya en islam. Muhammed døde av en smertefull hodepine i fanget til sin unge kone Asha den 8 juni 632 e.Kr.

 

KILDENE

 Historikeren Ibn Isahq ble født i Medina i år 704 e.Kr og døde i Bagdad i år 768. Ibn Isahq skrev ned sin egen bestefars opplevelser i boken Sirat rasul Allha. Dette historiske verket er det nærmeste vi kommer religionsstifteren Muhammed, og uten tvil den mest objektive fordi bestefaren Yasar deltok som ung soldat i krigen imot Muhammeds hær. Bestefaren ble tatt til fange av muslimene, og konverterte til islam for å bli en fri mann. Jeg nevner også historikerne al–Waqidi født i år 748 og al – Tabari født i år 839.

De to siste bygger i stor grad på Ibn Isahq sin bok, men kommer med verdifulle opplysninger som kaster lys over den tiden Muhammed levde.

Det store flertallet av verdens muslimer bygger ikke sitt trosgrunnlag på denne tradisjonen, men på hdith og sunna skriftene som er mye yngre, hadith og sunna skriftene begynte ikke å bli nedskrevet før et godt stykke inn på 800 tallet, og av den grunn må ses på som mindre troverdige.

Jeg vill også på det sterkeste anbefale boken : Muhammed slik samtiden så ham, av Hallvor Tjønn. Denne boken har jeg også lånt noen setninger fra under oppbygningen av denne artikkelen.

Korstogene blodig bakgrunn

Flere nylig, i kjølvannet av blodige henrettelser og terrorhandlinger ikke bare i Midt-Østen og Afrika, men også i Paris og København, har en livlig offentlig diskusjon har funnet sted når det gjelder bruk av vold i religion, spesielt i islam. I forbindelse med dette, er spørsmålet om kristendommen i Vesten bærer en kollektiv gjeld til islam og dermed til Midtøstens muslimer?

The Crusades (Part 1/3)  For noen år siden du kunne for å minne om det første korstoget visningen som ble betegnet som en "forsoning fottur" fra Tyskland til Jerusalem, der deltakerne hadde på seg skjorter med en tekst på arabisk, som i oversettelse leser: «Jeg ber sorry ". Startet med problemer mellom kristne og muslimer, mellom Vest og Øst, med korstogene? Mange i Vesten reagerer nesten refleksivt "Ja" på det spørsmålet, og dermed bidra til det som kan beskrives som et skyldsyndrom i Vesten.

The Crusades tilsynelatende samtidig føre skyld i Vesten og en sterk moderne muslim "anti retorikk" i øst. Men skyldfølelse kan være sant eller usant og / eller har flere bunner. Det er derfor viktig å undersøke saken nærmere. Som om problemene mellom kristne og muslimer i gang med korstogene, kommer vanligvis en dyp mangel på historisk kunnskap av svarene ovenfor. Hva er ofte utelatt er at den muslimske krig og erobring, eller jihad mot de kristne befolkningen områder, begynte så tidlig som i 600-tallet.

Når det gjelder bruk av makt kan nevnes at Muhammad (570-632) selv, i henhold til muslimsk historieskriving, ledet og deltatt i nitten væpnede aksjoner. I sin avskedtal forklarte han at han "ble beordret til å bekjempe alle mennesker før de sier" Det er ingen gud utenom Allah ' ", som noen sier er en holdning som er i tråd med konteksten ofte diskutert i en sen sura, Sura 9: 5 i Koranen (... du skal drepe avgudsdyrkerne, uansett hvor du møter dem ... Men hvis de omvender seg og [vilje] etablere bønn og betaler almisse, da la dem i fred ... ").

Allerede i løpet av Muhammeds liv så muslimske militære angrep ikke bare i Arabia, men også i Persia og bysantinske Syria. Et stort militært angrep skjedde mot Syria i 633. Damaskus ble erobret to år senere, og den muslimske kalifen etablert der et senter for den muslimske kalifatet. Bare et år senere, 636, beseiret perserne i de store unntakstilstand og en nyuppbyggd by, heter Madina al-Salam (City of Peace), men vanligvis kalles Bagdad (Guds gave), ble viktig ny muslimsk sete.

Les hele artikkelen her.

Islam i 70 årene, før den religiøse revolusjonen

Historie og fakta: Verdens største Holocaust i historien blir formelt hvitvasket ut av historien

Historie og fakta: Verdens største Holocaust i historien blir formelt hvitvasket ut av historien

 
Forske og studere virkningen av islam og jihad på verden, har vi kommet til den konklusjon at India i dag ikke lever under sin egen autentiske hinduistisk kultur. Landet er dypt forurenset av islam. Hinduismen vi ser i dag har formet den dagens India er i utgangspunktet Islam snarere enn Hindu. Problemene i landet som har satt India på kartet for ulike skaleringer av menneskerettighetsbrudd, med undertrykkelse og misbruk av kvinner, menneskelig slaveri aktiv, voldtektsbølger, incest, obsessive beskjedenhet, og mange av de egenskapene som finnes i islamsk kultur, er en vane som har holdt seg fra muslimsk okkupasjon.

Før muslimsk tilstedeværelse i landets historie vil du finne at India var et annerledes samfunn. Kvinner var barbrystet og folk hadde hinduismen som forbilde, som betyr at vold var forbudt, og de var vegetarianer. Selv om kvinnene hadde nakne overkropper, så synes det ikke å være noen historiske bevis for voldtekt å være ett stort probleme i landet på den tiden. Det ble ansett som en stor forbrytelse å drepe et dyr i hinduismen og spise kjøtt av dyr var strengt forbudt. I dag er i utgangspunktet 90% av befolkningen kjøttetere, og de kjøper hovedsakelig halal kjøtt fra muslimske slaktere.
 
Vi kan finne noen spor av tilsvarende restriksjoner på å drepe dyr, for eksempel fra Egypt under romertiden. I en dokumentar fra før-islamsk Egypt, historikerne har funnet et juridisk dokument som beskriver straffen for en romersk soldat, som ved et uhell hadde kjørt over og drept en katt med sin vogn. Han ble dømt til døden. Selv den dag i dag, koptere i Egypt og noen andre deler av Midt-Østen konsumerer ikke kjøtt i en periode på 260 dager i året.

Det mest distinkte trekket i islam er grusomheten mot dyr. Det samme grusomheten og barbariet som blir brukt mot dyr, er det samme i halal slaktingen, blir også brukt mot mennesker i jihad. Det er mulig at selv Kosher slakting blant jødene er under en dyp innflytelse av islam, og kan ikke ha vært utbredt i før-islamsk tid. Det ville være ganske vanskelig å holde fast på det, fordi jødene mistet sitt hjemland og var statsløs i århundrer, slik at de ble influert/påvirket av mange regioner.
 
Dette er bare ett eksempel på en drastisk endring som forvandlet India til en mini-versjon av Arabia. Folkemordet mot hinduene i India utført av arabiske, tyrkiske, Mughal og afghanske okkupasjonsmakten på en periode over 800 år er ennå formelt ukjent for verden.

Den eneste lignende folkemord i nyere tid var det jødiske folk i hendene på nazistene.
Holocaust av hinduer i India var i større hopetall, den eneste forskjellen var at det fortsatte i 800 år, inntil de brutale regimene ble effektivt overmannet i et liv og død kamp av sikher i Panjab og hærer fra Hindu Maratha fra andre deler av India, i slutten av 1700-tallet.

Vi har forseggjort litterære bevis på verdens største holocaust fra eksisterende historiske samtidige øyenvitneskildringer. Historikere og biografer av de invaderende hærer og påfølgende herskerne i India, har igjen ganske detaljerte registreringer av grusomhetene som ble begått i deres dag-til-dag møter med Indias hinduer.

Disse samtidige hendelsene ble skrytt av og de lovpriste de forbrytelsene som ble begått - på folkemordet av millioner av hinduer, massevoldtekter av hinduistiske kvinner og ødeleggelse av tusenvis av gamle hinduistiske / buddhistiske templer og bibliotekene har blitt godt dokumentert og gir solid bevis på verdens største holocaust.

Sitater fra moderne historikere

Dr. Koenraad Elst i sin artikkel "Var det et islamsk folkemord på hinduer?" Står det:

Det er ingen offisiell estimat av det totale dødstallene av hinduer i hendene på islam. Et første blikk på viktige vitnesbyrd av muslimske kronikører antyder at over 13 århundrer og et territorium så store som det hele indiske subkontinentet, muslimske hellige krigere drept lett flere hinduer enn 6 millioner som i det tyske Holocaustet. Ferishtha viser ved flere anledninger, når Sultanen Bahmani er sentral i India (1347-1528) hvor han drepte hundre tusen hinduer, som de satt som et minimum mål når de føltes det riktig å straffe hinduene; og det ​​var bare en tredjedels av det provinsielle dynastiet.

De største slaktene fant sted under en rassia av Mahmud Ghaznavi (ca. 1000 CE); under selve erobringen av Nord-India etter Mohammed Ghori og hans løytnanter (1192 ff.); og under Delhisultanatet (1206-1526). "

Han skriver også i sin bok "negasjon i India":
 
 
De muslimske erobringene, ned til det 16. århundre, var for hinduene en ren kamp om liv og død. Hele byer ble brent ned og befolkningen massakrert, med hundretusener drept i hver kampanje, og lignende tall deportert som slaver. Hver ny invasjon som ble gjort (ofte bokstavelig talt) lagde sine åser av hinduers hodeskaller. Dermed ble erobringen av Afghanistan i år 1000, etterfulgt av utslettelse av den hinduistiske befolkningen; regionen er fortsatt kalt Hindu Kush, dvs. Hindu slakting . "

"Hindu templene ble ødelagt for så å lage vei for moskeer. Anledningen skapte tvungen forandring."

 
Will Durant argumenterte i sin 1935 boken "The Story of Civilisation: Our Oriental Heritage" (Historiene fra vår sivilisasjon: Vår Orientalske kulturarv")  ((side 459):

"Den muhammedanske erobringen av India er trolig den blodigste historien i historien. De Islamske historikerne og forskernee har jublet med glede og stolthet av slakteriene av hinduene, tvangskonvertering, bortføring av hinduistiske kvinner og barn til slavemarkedet og ødeleggelsen av templene, utført av krigerne i islam i løpet av 800 AD til 1700 AD. Millioner av hinduer ble tvunget til å konvertere til islam ved sverd i denne perioden . "

Francois Gautier i sin bok 'Rewriting Indian History' (1996) skrev:

Massakrene utført av muslimer i India er uten sidestykke i historien, større enn Holocaust av jødene av nazistene;eller massakren på armenerne av tyrkerne; mer omfattende enn selv slaktingen av de søramerikanske innfødte utført av de invaderende spansk og portugisisk mennene . "

Forfatter Fernand Braudel skrev i "A History of Civilisations" (1995), at islamsk styre i India som et
koloni eksperiment "var" ekstremt voldelig ", og" muslimene kunne ikke styre landet med unntak av systematisk terror.  Grusomhet var normen - brenningen, summariske henrettelser, korsfestelser eller andre oppfinnsomme innretninger av tortur. Hinduistiske templer ble ødelagt for å gjøre vei for moskeer. Noen ganger var det tvangskonvertering. Hvis noen gang var det et opprør, var det kjapt og brutalt undertrykt: hus ble brent, ble landsbygda ødelagt, menn ble slaktet og kvinner ble tatt som slaver ".

Alain Danielou i sin bok, skriver "Histoire de l'Inde:

"For Islams sak, jeg blir en vandringsmann, jeg kjemper mot vantro og hinduer, jeg er fast bestemt på å bli en martyr, takk gud, jeg har blitt en morder av ikke-muslimer"

Fra begynnelsen når muslimer først ankommer, rundt 632 e.Kr., blir historien til India en lang, monoton serie med mord, massakrer, plynding og ødeleggelser. Det er, som vanlig, i navnet til «en hellig krig" av deres tro, deres eneste Gud, at barbarene har ødelagt sivilisasjoner, utslettet hele raser . "

Irfan Hussain i sin artikkel "Demons from the Past" bemerker:

Mens historiske hendelser bør bedømmes i sammenheng med sine tider, kan det ikke nektes at selv i den blodige perioden av historien, ble ingen nåde vist til hinduer. De var uheldige nok til å være i veien for enten de arabiske erobrerne fra Sindh og sør Punjab, eller Sentral-asiatere som feide inn fra Afghanistan ... De muslimske heltene som ble regnet som større enn livet i våre historiebøker begikk noen fryktelige forbrytelser. Mahmud av Ghazni, Qutb-ud-Din Aibak, Balban, Mohammed bin Qasim, og Sultan Mohammad Tughlak, alle har så blodige hender at tidsrommet av år ikke får renset det..Sett gjennom en hindus øyne, den muslimske invasjon av deres hjemland var en absolutt katastrofe.

Deres templer ble jevnet med jorden, sine avguder knust, deres kvinner ble voldtatt, deres menn drept eller tatt som slaver. Når Mahmud av Ghazni invandrerte Somnath på en av sine årlige raid, slaktet han alle 50.000 innbyggere. Aibak drept og forslavet hundretusener. Listen over grusomheter er lang og smertefull. Disse erobrere begrunnet sine handlinger ved å hevde det var deres religiøse plikt å slå ikke-troende. De rettferdiggjorde sine gjerninger bak banneret til islam, de hevdet de kjempet for sin tro når det i realiteten, rett og slett, drev med slakting og plyndring ... "


En rekke av samtidens øyenvitneskildringer over inntrengerne og herskere, i løpet av de indiske erobringene

Den afghanske hersker Mahmud al-Ghazni invaderte India ikke mindre enn sytten ganger mellom 1001 - 1026 E.Kr. .Boken 'Tarikh-i-Yamini' - skrevet av hans sekretær, dokumenter flere episoder av hans blodige militære kampanjer:

Blodet av de vantro strømmet fyldig [i den indiske byen Thanesar] at strømmen var misfarget, til tross for sin renhet, og folk var ute av stand til å drikke det ... de vantro rømte fra fortet og prøvde å krysse den skummende elva ... men mange av dem ble drept, tatt eller druknet ... Nesten femti tusen menn ble drept . "

"De gjemte seg bak Islams bannere, de påsto at de kjempet for deres tro, mens de i realiteten, de var rett og slett slaktere og plyndere"

I den samtidens historie - "Taj-UL Ma'asir 'av Hassn Nizam-i-Naishapuri, heter det at når Qutb-UL Din Aibak (av Turko - afghansk opprinnelse og den første sultanen av Delhi 1194-1210 AD) erobret Meerat, rev han alle de hinduistiske templene i byen og reiste moskeer på samme steder. I byen Aligarh, konverterte han hinduistiske innbyggere til islam ved sverd og halshugget alle de som holdt seg til sin egen religion.

Den persiske historikeren Wassaf skriver i sin bok "Tazjiyat-ul-Amsar wa Tajriyat ul Asar 'at når Alaul-Din Khilji (En afghansk av tyrkisk opprinnelse og andre herskeren av Khilji dynastiet i India 1295-1316 AD) inntok byen Kambayat innerst i bukten av Cambay, drepte han de voksne mannlige hinduistiske innbyggere til ære for islam, lot elver av blod flyte, sendte kvinnene i landet med alle sine gull, sølv og juveler, til sitt eget hjem, og gjorde om tyve tusen Hindu Maidens til hans private slaver.

Denne hersker spurte en gang sin åndelige veileder (eller 'Qazi') om hva som var den islamske loven foreskrevet for hinduene. Denne Qazi svarte:

hinduer er som gjørma; hvis sølv er det som kreves av dem, må de med størst ydmykhet tilby gull. Hvis en Muhammadaner ønsker å spytte inn en hindu munn, bør den hinduistiske åpne den bredt for formålet. Gud skapte hinduer å være slaver av de Muhammadanerne. Profeten har forordnet at hvis hinduene ikke aksepterer Islam, bør de bli fengslet, torturert, og så drept, og deres eiendom konfiskert . "

Timur var en tyrkisk erobrer og grunnlegger av Timurid dynastiet. Timur indiske kampanje (1398 - 1399 e.Kr.) ble spilt inn i sine memoarer, kollektivt kjent som "Tuzk-i-Timuri. ' I dem, så beskrev han levende trolig den største grusomme handlingen i hele historien av verden - der 100.000 hinduistiske krigsfanger i sin leir ble henrettet på en svært kort tid. Timur etter råd fra sitt følge sier i sine memoarer:

" De sa at på den store dagen av slaget, disse 100.000 fangene kunne ikke sitte igjen med bagasjen, og at det ville være helt i motsetning til reglene i krig for å sette disse avgudsdyrkerne og fiender av Islam på frifot.

"Faktisk, forble ingen andre måter foreslått, så vi må gjøre dem alle til mat for sverdet '

Timur derpå vedtok å slå dem i hjel. Han proklamerte:

"I hele leiren enhver mann som har vantro fanger, må slå dem i hjel, og den som forsømmer å gjøre dette bør selv bli henrettet og hans eiendom gitt til angiver. Når denne ordren ble kjent til de ghazis i islam, trakk de sine sverd og tok sine fanger til døden. 100.000 vantro, ugudelige avgudsdyrkere, ble den dagen drept. Maulana Nasir-ud-din Umar, en rådgiver og en mann som var under læring, som i hele sitt liv aldri hadde drept en spurv, nå, i utførelsen av min ordre, slo ihjel med sverdet femten avgudsdyrkende hinduer, som var hans fanger ".

"...om Hinduene ikke aksepterer Islam, skal de bli satt i fengsel, torturert, til slutt drept, og hele deres eiendom skal bli konfisert."

Under hans kampanje i India - Timur beskriver scenen når hans hær erobret den indiske byen Delhi:

I løpet av kort tid alle mennesker i [Delhi] fort ble drept av sverdet, og i løpet av en time, hodene  på 10.000 vantro ble avskåret. Islams sverd ble vasket i blodet til de vantro, og alle varer og effekter, skatten og korn som for mange lange år hadde vært lagret i fortet ble byttet til mine soldater. 

"De satte fyr på husene og redusert dem til aske, og de ​​raserte bygningene og fort til bakken ... .Alle disse vantro hinduer ble drept, sine kvinner og barn, og deres eiendom og varer ble byttet til seierherrene. Jeg ropte ut i hele leiren at hver mann som hadde vantro fanger bør slå dem i hjel, og den som forsømmer å gjøre det selv, skulle bli henrettet og hans eiendom gitt til angiver. Når denne ordren ble kjent til de ghazis i islam, trakk de sine sverd og henrettet de sine fanger til døden . "

Mughal keiseren Babur (som styrte India fra 1526 -1530 e.Kr.) skriver i sine memoarer kalt "Baburnama '- skrev:" I AH 934 (2538 CE) Jeg angrep Chanderi og av Allahs nåde overga seg etter et par timer. Vi fikk de vantro slaktet og stedet som hadde vært Daru'l-Harb (nasjon av ikke-muslimer) i mange år ble gjort om til en Daru'l-Islam (en muslimsk nasjon). "

I Babur egne ord i et dikt om å drepe hinduer (Fra "Baburnama ') skrev han:

For Islams sak ble jeg en vandringsmann, 
jeg kjempet mot vantro og hinduer, 
jeg bestemte meg for å bli en martyr 
Gudskjelov at jeg ble en drapsmann av ikke-muslimer! "

Grusomhetene av Mughal linjal Shah Jahan (som styrte India mellom 1628-1658 AD) er nevnt i den datidens historie heter: 'Badshah Nama, Qazinivi& Badshah Nama, Lahori "og fortsetter med å si:

« Når Shuja ble utnevnt som guvernør Kabul, han gjennomførte en nådeløs krig i Hindu territoriumet utover Indus ... sverdet til Islam ga en rik avling av konvertitter ... De fleste av kvinnene (for å redde sin ære) brent seg til døde. De som ble fanget ble fordelt blant muslimske Mansabdars (Adelsmenn) "

Den afghanske herskeren Ahmad Shah Durrani angrep India i 1757 AD og gjorde sin vei til den hellige hinduistiske byen Mathura, Betlehem av hinduer og fødested av Krishna.
Grusomhetene som fulgte registreres i moderne krøniken heter: «Tarikh-I-Alamgiri ':

Abdali soldater ville bli betalt 5 Rupees (et betydelig beløp på den tiden) for hver fiende hode som ble brakt inn. Hver rytter hadde lastet opp alle sine hester med den plyndrede eiendom, og på toppen av hestene jente-fanger og slaver. De avhogde hodene ble bundet opp i tepper som bunter av korn og plassert på hodene til fangene ... Da hodene ble sittende fast på lanser og tatt til porten til skatteministeren for betaling.

 
 
 
 
 
"Det var en ekstraordinær utsikt! Daglig ble denne måten som slaktingen og plyndring ble utført på, fikk fortsette. Og om natten skrik av de kvinnelige fangene som ble voldtatt, overdøvde ørene på folk ... Alle disse hodene som hadde blitt kuttet, ble bygget inn i stolpene og feste menn på hvis hoder de blodige bunter hadde blitt brakt inn, ble lagd for å male korn, og deretter hodet ble også kuttet av. Disse tingene gikk hele veien til byen Agra, og heller ikke her var noen del av landet spart . "

Hvorfor vi bør huske 
                                                                              
"Holocaust Memorial Day (HMD) er den internasjonale minnedag for ofrene for Holocaust og andre folkemord "(Holocaust Memorial Day Trust)

Det største holocaust i verdenshistorien er hvitkalket (glemt) fra historien.

Når vi hører ordet HOLOCAUST fleste av oss tenker umiddelbart av den jødiske holocaust. I dag, med økt bevissthet og utallige kinofilmer og tv-dokumentarer - mange av oss er også klar over Holocaust av de indianske folkene, folkemordet på de armenske folk i det ottomanske riket, og de millioner av afrikanske liv tapt under den atlantiske slave handel.

Men verden ser ut til å enten ignorere eller bare synes ikke å bry seg om de mange millioner av liv tapt under 800 - års lang holocaust av hinduer i India.

Den indiske historikeren professor KS Lal anslår at den hinduistiske befolkningen i India falt med 80 millioner mellom 1000 AD og 1525 e.Kr., en utryddelse uten sidestykke i verdenshistorien. Denne slaktingen av millioner av mennesker skjedde gennom mange perioder av århundrer av Arabere Afghanere, Tyrkere og Mughal styre i India.

16 sept. 2015 - Historien om islams religiøse gjenoppstandelse

Denne artikkelen er hentet fra her, og omhandler egentlig innvandringen som nå kommer mot Europa og Norge. Google oversettelse fra Dansk.

_______________________________________________________

Etableringen av de første europeiske nasjonalstatene falt skje med en tid da Europa var på størst kulturell trussel mot sin sivilisasjon. Og det kom bare fra islam. Den kulminererede med ottomanerne storm i Wien i 1683. Bare med en felles koalisjon av europeiske hærer klarte å beseire den.

På den tiden islam allerede hadde begynt sin nedgang. Det var langt fra abbasidske kalifatet som hadde blitt etablert med hovedkontor i Bagdad, som i en periode ble flyttet til Samarra som hadde beseiret Umajjadene (661-650) med base i Damaskus, som tok over fra fire første rettferdige caliphates (632-661), som tok tronen fra profeten Mohammed (570-632). I nesten 500 år når abbesiderne ved makten var Islam av fred, toleranse for jøder og kristne (om de fortsatt betale særskatt) og det var ingen store fremskritt og gjort store byggverk som man i dag kan se i Sør-Spania. Kalifatet gikk under når Djengis Khans mongoler beleiret og inntok Bagdad i 1258. Da kalifen en tom tittel, selv om den ottomanske sultanen i 1517 opprettet et kalifat som varte frem til sin endelige nederlag i 1924th

Mohammed ibn al-Wahhab og sauderne

Etter nederlaget i Wien i 1683 begynte islams stor nedgang. I 1730-1740'erne kom første tilbakeslag når predikanten og kriger, Mohammed al-Wahhab i den arabiske halvøya renset ut i islams økende fortynning med pragmatisk prakssisser spesielt fra Sufisme og islam inspirasjon fra andre religioner som katolisismen. Disse øvelsene ga bl.a. reflektert i ikonet og idol tilbedelse av avdøde personer, mysticistisk tilbedelse av de "hellige" trær og oaser, samt dans, musikk, alkoholforbruk og tobakk røyking i campingvogn til Mekka, og ekteskapelig digress både menn og kvinner for ikke å glemme. Mohammed al-Wahhab ønsket å fjerne helt og bringe islam tilbake til utgangspunktet i Muhammeds tid.

Han begynte sin berserkgang i 1730-årene da han en av sine kvinnelige tilhengere ble spurt om hva hun bør gjøre for å unngå å gå til helvete fordi hun hadde hatt en seksuell digress. Al-Wahhab vurdert det lenge før han gjorde sin beslutning; Kvinnen skal steines til døde. Steiningen var den første i hundrevis av år. Al-Wahhab også brukt tid til å felle de "hellige" palmer at han kunne se og knuse ikoner og graver, passerte han. Men han ble hatet av mange stammeledere. Endelig al-Wahhab kjørt til en liten oase hvor han ble møtt med sympati. Det var i et område rundt Riyadh, der Saud familien tilhørte.

Saud familien lederen Muhammad bin Saud og Mohammed al-Wahhab deretter inngått en pakt som ble forseglet av det faktum at en av Wahhabs døtre giftet ibn Sauds etterfølger. Derfor bærer Saud familien i dag Wahhabs blod. Deretter dannet den første Saudi tilstand (1 744), og det begynte med en krig mot andre stammer for å ta over hele den arabiske halvøya. I 1802 viste wahhabitterne mot islams hellige byer, Mekka og Medina for å ta over og gjennomføre Wahhabs radikale reformer. I prosessen Mohammeds grav i Medina knust. Alle campingvogner ble sendt hjem, og den arabiske halvøy ble klinisk renset for ikoner, avgudsdyrkelse og andre fenomener som kristne kirker ble brent. Wahhabitterne stormet også den sjiamuslimske hellige byene i Irak, hvor de brakte mange kvinner og jenter hjemme med dem som sexslaver. Endelig fikk ottomanerne nok og sendte en mamelukkene i Egypt i krigen mot wahhabitterne. I ottomansk Saudi krigen i 1818-1821 ble wahhabitterne slutt beseiret og drevet av indre Nejd provinsen. Sauderne etablert da den andre Saudi riket, som også ble beseiret i 1902 av den rivaliserende Rashid familien. Bare Abdul Aziz ibn Said, klarte moderne Saudi-Arabias grunnlegger sammen med sin bestefar å flykte til Kuwait, hvor de nøt beskyttelse av britene.

Etter første verdenskrig viste ibn Saud tilbake der han allierte seg med den militante wahhabittiskeIkhwan bevegelse. Prosessen startet helt på nytt, og det kulminerte med Ikhwan bevegelsen vil også ta over Syria og deler av Irak. Så den britiske sa stopp, og det endte opp Saud-Familen i 1932 henrettet mest ikwanere. Bare noen få overlevde, inkludert far til sønn, som var leder for en større gruppe av jihadister fullført første jihad terrorangrepet på nyttårs morgen i år 1400 (22 november 1979) etter den islamske æra. Han kalte Juhayman al-Otaibi, og terrorangrepet begått på intet mindre enn den store moskeen i Mekka.

En annen kilde til fundamentaliseringen av islam har kommet fra Det muslimske brorskap, som ble dannet i 1928 i Egypt av Hassan al Banna. I dag er han en stor inspirasjon for islamister. Men den største er Sayyd Qubt, en egyptisk teoretiker og forfatter som ble fengslet av General Nassers kupp i 1952. I fengselet utviklet Qubt hans tanker om muslimenes større jihad (deres kamp for å være sanne troende og tåle egne lyster og begjær), men Han ble også gradvis radikalisert og foreslo muslimer til å utføre ikke bare de små, men enkelte jihad, hellig krig mot de vantro. Derfor har han vært Osama bin Ladens forbilde. Faren til Al-Qaida nåværende leder, Ayman al-Zawahiri, som var mentor for bin Laden, var Qubts advokat i fengsel.

Såvidt sammenhengen mellom Wahabisme og moderne islamske terrorister, som har kulminert med Wahhabi (nå kalt Salafi) ISIS bevegelse i Syria og Irak. For å runde det hele av, er det viktig å merke seg at denne bevegelsen vil gjenopprette Abbasidene minus all toleranse, skapt kalifatet. Den nye kalifatet må være på salafist prinsipper. Derfor er det ikke tilfeldig at krigen mot Assads styre er basert i Damaskus. Det er heller ikke tilfeldig at ISIS planlegger å etablere sin kalifatet i Bagdad da denne byen er fanget. Og det er ingen tilfeldighet at ISIS selverklært kalifen, Abu Bakr al-Baghdadi kommer fra Samara, og at han har omdøpt seg Abu Bakr. Sunniislams første rettferdige kalifen, etterfølgeren til Mohammed, ble kalt bare Abur Bakr. Det hele har symbolsk betydning.

Så hvordan skal vi forklare ellers islamsk vekkelse, og hvilken rolle Saudi Arabia har spilt?

Det store spranget fremover kom i årene etter den første oljekrisen i 1973-1973, der Saudi-Arabia begynte å bruke sine milliarder av oljedollar for å spre hva Wahhab kalles den ortodokse versjonen av islam. For å oppnå dette, har Saudi-Arabia bygget moskeer, barnehager, skoler og universiteter over den arabiske verden og den muslimske innvandringen til Europa på 1970-tallet og 80-tallet, i økende grad, i verden. Forsterket av de arabiske landenes kriger med Israel i 1967 og 1973, som markerte slutten på den pan-arabiske bevegelsen, de autoritære regimene i Midtøsten og Nord-Afrika, årtierlange svak økonomisk utvikling (oljeproduksjon har ikke kommet befolkningen til gode) som har produsert massearbeidsløshet og en proletariat blant de unge, og for ikke å nevne Vestens militære engasjement i flere kriger i Midtøsten, denne generasjonen blir mer opprørsk og religiøse. Unge muslimske etterkommere i Europa har blitt inspirert av denne religiøse vekkelsen som har skapt nytt håp.

Saudi-Arabias innflytelse er generelt veldig indirekte. Landet har ingen kontroll over moskeer, landet fondet. I det eneste mellommann, har Saudi-Arabia tilbudt å finansiere 200 nye moskeer til flyktningene som kommer til Tyskland. Men Saudi-Arabia bidrar til å spre sine religiøse meldinger, som moskeer fungere som sitt image for de velstående ørkenen staten. På denne måten, ved hjelp av Saudi Arabia myk makt (myk makt) i Joseph Nye forstand.

Islams vekkelsen har også fått inspirasjon fra den iranske revolusjonen i 1979 og den påfølgende teokrati. Du må bare huske på at denne revolusjonen var Shia, 90% av muslimer er sunni.

Hva Europa?

I hjertet av diaspora er at de har en tendens til å formere seg. Når de har blitt etablert, følger mer etter. Det skjer ikke som en lineær prosess, føler folk knyttet til området der de bor. Det tar imidlertid sted i spruter, utløst av kriger, store politiske endringer, naturkatastrofer eller en kontinuerlig forverring av levekårene.

Med alt dette i tankene, er Europa står overfor en enorm utfordring. Det er ikke for mye å kreve at Europas sivilisasjon står på spill. Det er de europeiske lederne å spille på, og innsatsen er opprørende.

En håper at islam igjen å gå gjennom en reformasjon prosess. Det kunne for eksempel. starte med det faktum at de land i Midtøsten til slutt innse at krig og politisk og sosial uro er ikke veien videre. Akkurat som i Europa gjorde det samme i årene etter at de to store kriger. Men så lenge det ikke er utsikter til det, må vi stole på de vilkår som gjelder.

Foreløpig rumles mye på kvoter på flyktninger. Blant de kjente og innflytelsesrike slovenske sosiologen Slavoj Žižek, argumenterte for slike kvotesystemer i svært spesielle vilkår.

I sin siste essay, publisert i Dagbladet Information 2 dager siden (2), skriver han at sentrum-venstre er "facile moralisme" må forkastes, og at denne fløyen må erkjenne at "[...] er ikke rasistisk eller facscitoidt når vertspopulasjoner vil beskytte deres levesett. " Disse ordene kommer fra noen som selv tilhører Venstre

Samtidig skriver han at:

"Europa må pålegge seg selv klare regler og forskrifter. Overvåke flyten av flyktninger må håndheves av et administrativt nettverk som omfatter alle medlemmer av EU (for å hindre utbrudd av lokal barbari av myndighetene, som sett i Ungarn). Flyktninger må kjenne sin sikkerhet garanteres, men vi skal også gjøre det klart at de må akseptere destinasjonene de er gitt av europeiske myndigheter. Og at de bør respektere lover og sosiale normer som gjelder i de europeiske landene, inkludert nulltoleranse for religiøse, sexist og etnisk vold. At det er forbudt å innføre noen av deres egen religion eller livsstil. "

Prinsippene jeg meg selv i stor grad samstemte, men spørsmålet er om de er realistiske? For eksempel. innvandrere bør anerkjenne de samme prinsippene før Danmark får statsborgerskap, men kurset hindrer ikke deres etterkommere (nå født dansk) vil gjenkjenne dem. Det er ingen klare mønster mellom radikaliserte muslimer og deres sosiale bakgrunn. Flere av dem er familier som har blitt fullstendig sekularisert.

Hvordan håndtere i det hele tatt flyktningstrømmen når den dominerende europeisk leder selv gir blaffen alle reglene og bare la flyktningene og tilstrømningen av innvandrere kommer inn, uavhengig av hva andre land mener?

For å gå tilbake til asylbegrebets opprinnelige betydning, nemlig at asyl er midlertidig og ikke permanent, er ganske urealistisk av den dominerende land som Sverige, tildeler permanent oppholdsbetingelsesløst. Men det er nødvendig.

Det land som setter flyktninger og migranttoget startet, har nå nådd smertegrensen for Müchens Station på en dag har tatt imot 10.000 flere flyktninger (3) Samtidig første ledende politiker i den tyske koalisjonsregjeringen uttrykt bekymring mot den hodeløse tyske politikken ( 4) Blant tyskere, blir stilt spørsmål om det bør bli bedre tatt hensyn ti flyktninger og innvandrere enn den gamle og barn. (5)

Bare noen få dager siden advarte PET igjen mot islamistiske jihadister som kan skjule blant flyktninger (6). Den kom på en dag da politiet forlatt grensekontroll. I mellomtiden kunne Wall Street Journal i en større artikkel igjen fortelle at blant flyktninger reiser mange ulovlige innvandrere fra andre enn Syria land. De reiser med falsk syriske pass fordi Syria har status som påtakelig flyktninger landet hvor du er nesten garantert asyl. Under stapper migranters gatenavn for eksempel. Aleppo, så det er lettere å lure politiet og myndighetene i Europa (7)

Det vil kreve flere ting, hvis vi skal demme flyktning- og innvandrer problem:

A. Det er nødvendig for at demonterer Schengen-samarbeidet, og re-etablere grensekontrollen med ekte passkontroll. Vi har nådd en situasjon der de idealistiske indre marked ideer må vike for de spesielle sikkerhetstrusler EU-landene står overfor.
Hvis EU selv ikke kan finne ut av det, vi selv forlate Schengen og deltakelse i Dublin-forordningen. Vi er fortsatt ikke bundet av dem. Det har våre EU opt-outs på rettferdighet sikret.

B. FN utdatert flyktningkonvensjonene må skrives om slik at de tilpasses tiden vi lever i. Den migrasjon til Europa er så stor at du nesten 2000 år tilbake for å finne noe lignende. Benektet dette i FN, og EU kan ikke finne ut hvordan de skal komme opp med overbevisende argumenter, bør Danmark vurdere også fordømme disse konvensjonene.

C. Bistand til Syria nærområder, spesielt flyktningleirene i Libanon, Jordan og Tyrkia, økes meget solid. EU-land kan være hensiktsmessig å donere tilsvarer 1000 kr. Per europeiske innbygger av denne bistanden, som omfatter økonomisk og teknisk bistand.

D. krigsinnsats mot ISIS må intensiveres. FN og koalisjonen må trykke andre land til å delta. ISIS er også et problem for Russland og Kina, siden ISIS-grupper også trykke på disse landene. EU til å droppe sin moralske korstog mot Russland, og konsentrere seg om det, det egentlig handler om. Krigen på ISIS (og det er behov for russisk (og kinesisk deltakelse). Husk at vi ikke lenger lever i det 20. århundre i bipolaritetens tid. Vi lever i det 21. århundre med helt forskjellige saker.

E. EU kvotafordelinger av flyktninger kan være en utmerket idé, så lenge man kan bli enige om, konsekvent repatriating flyktningene når katastrofene som har rammet flyktningene har slått seg ned, og at bruk av asyl-konseptet til det, er det opprettet - beskyttelse og ingenting annet. Og her må vi være realistiske. Utviklingen i Midtøsten og Nord-Afrika er treg. Konflikter vedvarer og undertrykkende autoritære regimer eksisterer. Flyktninger har rett til asyl - uavhengig av FN-konvensjoner eller ikke. Her bør man sterkt vurdere å etablere og finansiere flygningelejre på andre områder. Men hvis man har også asyl i Europa, tjener kvoter minst det formål at de sprer flyktningene i stedet for å konsentrere seg dem de begrense veksten av religiøse diaspora. Kvotafordelingen senker også EUs attraktivitet for flyktninger. Å være lokalisert i Litauen eller i det kalde nord-Finland er kanskje ikke så morsomt som å søke asyl i et annet kontinent. Derfor er det avgjørende at asyl shoppingstandes.

Europa har også rett til å beskytte seg selv og sin sivilisasjon.

April 2015 - hvordan Churchill behandlet Islam, i forhold til Obama

Med en rask økning i militant radikal islamsk ekstremisme rundt om i verden, spesielt i Midtøsten, synes det som om verden balanserer på kanten av en ny verdenskrig .

Som sådan, er det en desperat søken etter en moderne Winston Churchill , en leder som vil trappe opp og gi en sterk eksempel for den siviliserte verden til å samle seg rundt i denne kommende kampen.

Mens Churchill er kjent for å være tøff i møte med fascistiske Nazi aggresjon, er det mindre kjent at han også konfrontert radikal islam på et tidligere tidspunkt i livet sitt.

I 1897, mens de fortsatt i midten av 20-tallet, Churchill reiste til nordvest grensen av det britiske territoriet til India,  som en journalist til Malakand Field Force, som fikk i oppdrag å vokte viktige veier mens det var ett massivt opprør av den muslimske befolkningen.

Churchills skrifter og observasjoner om den onde brutalitet av fienden han møtte, sammen med sin beskrivelse av de halvhjertede innsats britene brukte for å bekjempe dem, er påfallende lik dagens situasjon angående president Barack Obama og den islamske staten gruppen.

Les hele artikkelen her.

Islamistisk terror- fra Sicilia til København

Av Terje Carlsen, frilansjournalist

I det 8. århundre sto nordafrikanske jihadister bare 10 mil fra Paris. I 1300 år har folk i Europa, Midtøsten og Afrika vært hjemsøkt av islamistisk terror fra mennesker fra Maghreb-regionen, slik vi har sett den i London, Madrid, i In Amenas, Paris, og nå sist i København.

Artikkelen kan leses her.

Angrepet mot Kruttønden i København og en jødisk vakt ved konfirmasjon i den danske hovedstaden føyer seg inn i en rekke jihadistiske angrep mot Europa gjennom 1300 år. Jihadisme er en indre og ytre plikt som noen muslimer oppfatter de har ifølge Koranen, og som på det ytre plan er imperialistisk i sin natur.

Jihad, eller hellig krig, i islams navn går langt tilbake. De islamske erobringene er betegnelsen på arabernes ekspansjon etter den islamske profetens død. Midtøsten, Nord-Afrika og store deler av Sør-Europa ble erobret og islamisert. Den lokale befolkningen ble tvunget til å konvertere fra kristendom, eller jødedom, til islam, eller de risikerte å bli halshugget av arabiske krumsabler. I 732 sto de muslimske erobrerne bare 10 mil fra Paris, inntil de ble stanset av den frankiske kommandanten Charles Martel, som stoppet dem ikke langt fra Poiters (Bostom, Andrew 2005). Dette var i det store og hele muslimer fra de samme folkestammer i Maghreb-regionen i Nord-Afrika som angrep gassanlegget i In Amenas.

Store deler av Sør-Europa ble omgjort til emirater i middelalderen. Kristne ble gjort til slaver, eller dhimmis, det vil si annenrangs borgere. Men et sted fikk de islamistiske erobrerne virkelig prøvd sin tro og sin moral til å sloss, nemlig på Sicilia. Sicilianerne er et stolt folkeslag som ikke lett lar seg underkaste andre. De kjempet da også som løver mot islamistene – som i det 8. og 9. århundre slo til sjøveien mot de sentrale livsnervene på øya som byene Catanya, Siracusa, Palermo, og Taormina, der de brente avlinger og hugget ned barn, kvinner, syke og friske menn.

Særlig hjerterått var angrepet på Siracusa i 878 ifølge den amerikanske forskeren, legen og forfatteren Andrew Bostom. I boken The Legacy of Jihad (2005) beskriver han – basert på europeiske og arabiske kilder – ganske detaljert hvordan islamistene for frem i sin hellige krigføring. Den arabiske lynkrigen møtte imidlertid også der stor motstand. Borgere kjempet side om side med garnisonens folk. Først etter ni måneders beleiring, måtte Siracusa legge ned våpnene.

Etter å ha nedkjempet de heroiske sicilianske soldatene, gikk de løs på lokalbefolkningen. En rekke mennesker som syke, gamle, kvinner og barn, og som hadde søkt tilflukt i Den hellige frelserens kirke, ble regelrett hogget ned med arabiske krumsabler. Etter denne udåden fortsatte de sine herjinger gjennom byen, og slaktet ned for fote de som ikke i siste øyeblikk lovet å konvertere til islam. En uke etter massakren, gjorde imidlertid de modige tilfangetatte sicilianerne opprør mot de nye herskerne. Resultat: 4 000 mennesker ble slaktet ned, ifølge krøniken til al-Bayyan (Bostom 422:2005).

De skrekkelige scenene fra Siracusa gjentok seg i by etter by. I 902 inntok den fryktede krigsherre Ibrahim in Ahmad byen Taormina som ligger på de høye klippene ved kysten øst for Etna. Her gjentok barbariet fra Siracusa seg. De overlevende måtte nå innordne seg regler som gjorde dem til annenrangs folk. PhD David Gress skriver i en kronikk i Jyllandsposten i 2006: ”(…) det er endnu et forhold, der strider mod en av de mest hårdføre historiske legender, som våre dage hylder, nemlig at den middelalderlige islam var tolerant, mens kristendommen ikke var det”.

I perioden som fulgte, kom det i stand en omfattende slavehandel, med Sicilia, og Venezia som det største slavemarkedet i Sentral-Europa. De som var involvert i handelen med kristne slaver til Nord-Afrika (Maghreb) var oppsiktsvekkende nok kristne handelsmenn i de kommersielle sentraene i Napoli og Amalfi. Jødene som tidligere – på grunn av eksklusjon fra jordbruk – var sentrale i handelen med de muslimske nordafrikanerne – var nå blitt marginalisert av de kristne handelsmenn som følge av forfølgelser. Disse handelsmennene var også sentrale håndlangere da islamistene erobret Sicilia (Karsh, Efraim 2006). Slavehandelen med hvite europeere fortsatte under det osmanske riket.

Den senere norske kongen Harald Hardråde (Olav den Helliges halvbror, og Sigurd Syrs sønn), var i sin tid som leiesoldat for den bysantiske keiseren med i flere angrep på Sicilia, mot de islamistiske makthaverne i Siracusa, Catanya og Palermo. Ifølge Snorre Sturlasson (1979:484) skal den fryktløse og listige Hardråde, som skal ha klatret helt opp til regimentsjef i Bysants, ha erobret en siciliansk by ved å fange fugler som hekket i bygårdene for så å kline voks og høvelspon på dem, sette fyr på, for så å la dem fly tilbake til redene under takmønene i byen Slik brant byen ned.

Harald Hardrådes angrep på islamistenes festepunkter på det han kalte Sikiløy, var begynnelsen på slutten for de hensynsløse erobrerne fra Maghreb-regionen. Nå ventet en gullalder for den vakre øya. Det normanniske kongedømme på Sicilia, som varte til 1192, ”anses for det absolutte højdepunkt i Siciliens historie. Politisk og administrativt var normannerriget Europas mest udviklede stat” (op.cit.). Hvordan kunne en slik positiv kraft utvikle seg etter hundreår med islamistisk terror. Det finnes flere svar på det. Men en av grunnene er at sicilianerne aldri lot seg beiseire.

En forklaring som er gitt, og som David Gress gjengir i Jyllands-Posten, er at Sicilia i motsetning til Spania, Midt-Østen og Nord-Afrika bestod av mange byer, noe som forsinket erobringen. Derved ble øyas gamle kulturmønstre i større grad bevart. Men den islamistiske terroren på Sicilia må likevel ha vært svært traumatisk for innbyggerne. De ulike formuttrykkene i arkitekturen forteller riktignok tydelig at Sicilia har vært et brennpunkt mellom øst og vest. Men den mauriske delen av byrommene i Palermo, Siracusa og Taormina er i stor grad “overmalt” med kristen symbolikk. En kan betrakte dette som en slags dementikultur, overlesset som den er med kristen symbolikk. Det er forståelig ut ifra sicilianernes historiske erfaring.

Mange mener at radikale muslimer ikke er så brutale i dag som for 1000 år siden, og at bildet er mer nyansert. Selv i svært strenge islamske regimer har man adoptert den vestlige økonomiske diskursen i handel med olje. Men jeg tror det handler mer om en identitetspolitisk verdikamp som er like gammel som historien: Den mellom synden og moralen. Eller sagt med andre ord: Holdningene til sex, ekteskap, likestilling, abort, skilsmisse og homoseksuelle. World Value Survey viste da også i en rapport fra 2003, at demokrati som styreform nøt presis den samme brede oppslutning blant folkene i vestlige og muslimske land (82 prosent). Derimot åpnet det seg en kjempekløft i synet på kvinnelige ledere, skilsmisse, homoseksualitet, kvinnekamp, og andre frihetsverdier som ytringsfrihet. Mens henholdsvis 60 prosent og 53 prosent av de vestlige befolkninger hadde en høy grad av toleranse for skilsmisse og homoseksualitet, så var tallene kun 35 og 12 prosent i de muslimske landene. Den mest interessante oppdagelse i rapporten var dog at verdiforskjellene omkring det seksuelle ble større jo yngre generasjoner man sammenliknet (Kongsgaard 2004). Jeg har ikke tall som forteller hvordan holdningene til slike stridsspørsmål er i dag. Men det er klart at kvinnelig frigjøring og seksualitet må være noe av bakteppet for terror. Her har islamismen, sammen med voldsforherligelsen, en klar parallell til nazismen.

Terroren i Paris og København, og likvideringen av mennesker i Syria og Irak der IS har sin base, har en klar parallell til terroren på Sicilia fra det 9. århundre og utover. Det samme fandenivoldske hatet mot Europa ser vi i jihadistiske miljøer i dag. Så lenge de omkringliggende landene ikke har robuste statlige institusjoner, vil regionen rundt Middelhavet forbli ustabil og opphav til mer terror. Tatt i betraktning av at omtrent 10 prosent av europeiske muslimer støtter jihad og terror, har Vesten en formidabel oppgave foran seg.