7 mars 2018 - Islam - en snikinvasjon og fremtekolonne i vårt land og i Europa

Bildet over: Muslimene forsøker aldri å skjule sine ønsker - men media forvrenger alt sånn at ikke hovedmengden får høre hva de egentlig ønsker og vil.

Lengre ned har jeg samlet noen såkalte artikler over "hemmelige" avtaler - og jeg tror at det har mange sannheter i seg. Og det kan virke som lederne, media, politikerne, eliten ol. følger en type usynlig regelverk - når de er veldig raske med å omfavne Islam, motarbeide alle som forsøker objektivt å beskrive sannheten om Islam - bla. ved å bruke ord som "rasisme", "fremmedhat", "brunskjorter" etc.

Som teks i Max Hermansens tilfelle - læreren som følte på kroppen hatet fra de muslimske elvene i hans klasse mot bla. jøder og andre vantro (det er oss nordmenn det), ble behandlet dårlig og hengt ut av medias gapestokk. Han startet Pegida marsjer - som var fredelige marsjer - og som jeg så på TV2 nyheter - så brukte de en muslimsk kommentator for å miskreditere alle motivene til Max Hermansen.

Hvorfor er da ingen interessert i den virkelige sannheten - kun ukritisk omfavnelse av Islam er bra nok - om da ikke det er lover, skjulte krefter som manipulerer de styrende (følg pengemakten - eks. så er det meste av Norsk media eid av 2 eiere: Schibstad og Aminda - I USA, 6 eiere, mot ca 200 eiere på 80 tallet - og de skriver alle kun i visse retninger i samlet (ulve)flokk).

Derfor må man følge pengene - om man skal se hvem som trekker i trådene. For journalister i Norge, USA og Vesten generelt - har ikke friheten til å skrive det som kunne vært interessant for det offentlige å ha kunnskap om. Med en gang ett menneske fra Midtøsten gjør en ugjerning som voldtekt (som jenta "Oda", en jente i 12 års alderen), bilbrenning, hvor mange % folk fra muslimske menn som sitter i fengsel, æresdrap ol. så begynner journalistene automatisk å sensurere - så folk får sjelden vite at det er folk fra Midtøsten/Afrika det er snakk om. Og denne unnasluntringen med sannheten - gjør at det blir ett voldsomt vakuum hos folk - hvor folk mer og mer begynner å skjønne sammenhengen pga at vold, hijab truende folk, voldtekter ol. kommer nær inn på deres eget liv - samtidig som myndigheter og polissjefer fornekter det - og det kan føre til en "eksplosjon", opprør og i verste fall borgerkrig.

Masse etniske nordmenn flytter fra områder i Oslo (og andre steder) hvor det er rene Ghetto områdene - hvor etniske norske blir kalt horer (jentene) eller utsatt for vold (ofte guttene) i skolene. Jeg har selv møtt ett eldre ektepar fra ett borettslag i Oslo - hvor innvandrere hadde tatt over hele borettslaget - og alle regler ble brutt konstant - til slutt orket de ikke - og flyttet til Østfold.

Men hvordan skal det gå når hele Oslo blir tatt over - og det ikke lengre finnes noen steder å flykte til? Islam er like ubarmhjertig historisk som det er i nåtid - og de som hengir seg til Koranen og Hadithene ukritisk - kan utgjøre en fare for Rikets Sikkerhet og ikke minst innbyggerne som ikke vil ha noe med Islam å gjøre. Islam er tvang - både historisk - og enn idag.

Det Islam ikke klarte ved slaget ved Poitiers i 732 og slaget ved Wien i 1683 - hvor Islam kriget for å ta over makten i Europa - skjer nå via masseinnvandring (den 3 krig og Jihad). Og det kan virke som mange muslimer er forvirret over hva Islam egentlig handler om (mange tror det er en religion av fred - mens historisk inntil vår tid - er det kjent som sverdets religion) - mens Imamene og de som forkynner i Moskeene vet - og sprer sit hat budskap gjerne pakket godt inn for Vestlige ører- men hat etter deres hellige bok. Hat er hellig for Islam.

Jeg tror vi nå har tapt striden - fordi siden slutten av 2 verdenskrig -  har vi stemt på Sosialistene til å ha mest makt - og gitt de myndighet til å spre seg inn i samfunnet som en kreft. Og idag så smisker sosialistene med Islam - og de bruker faktisk Islam for å fjerne den "brysomme" kristendommen bort fra alt offentlige liv.

Men jeg tror ikke at de skjønner - at en dag vil de selv få "sverdet" på nakken - og må vende om til Islam om de vil leve. Det var det som skjedde i Iran. Sosialistene støttet Khomeini for å styrte Shaen - og rett etter - ble de selv ett fritt vilt og gjort ulovelig i Iran. Det er Islams natur - og det finnes mer enn nok kilder som kan underbygge det. Og for Guds skyld - ikke stol på media - gå på biblioteket eller let på nettet - det finnes masse informasjon om hva Islam ønsker og alltid har ønsket. En kjenning av meg - som kjører Taxi - hvor en Imam satt i baksetet og sa rett ut "Vi er få nå - men når vi blir flere - vil vi ta dere".

De skjuler ingenting - det er bare deres støttespillere - de etniske norske - som gjør det for dem - og selvfølgelig når muslimer kommer inn i det offentlige rom - så snakkes det med doble tunger. Vår blåøydhet vil bli vår undergang.

Det er sannheten - for de som ønsker å høre den.

14 Des 2014 - Islamifiseringen av Norge og Europa

Denne kan leses på Verdidebatt. Innlegg av Halvard Sandvik.

Islamifiseringen av Norge og Europa er ikke en tilfeldighet. Det er en planlakt og villet politikk som blir drevet frem av EU-byråkratiet med den politiske elites klare velsignelse.

Den 30. mai 1967 erklærte Egypts president Gamal Abdula Nasser at Israel skulle utslettes. En uke senere, den 5 juni, brøt seksdagerskrigen ut. Egypt, Jordan og Syria angrep fra hver sin kant. I begynnelsen så det ut til at det muslimske angrepet skulle lykes, men krigslykken snudde for araberne, Israelerne drev dem tilbake. Krigen ble en katastrofe for muslimene med tap av store landområder. Jødene vant også tilbake sine urgamle landområder Vest-Bredden , Øst-Jerusalem og tempelet som ble bygget av kong David og sønnen Salomo. Samt Gaza-stripen, Sinai-halvøya og Golanhøydene.

De arabiske muslimene gav ikke opp håpet om å drive jødene på havet. Allerede den 6 oktober 1973 på Jom Kippur dagen en viktig helligdag for jødene, angrep de muslimske landene på nytt. Også denne gangen ble nederlaget katastrofalt. Nå skjønte de det, det var umulig å utslette Israel med militære midler. Men håpet var ikke ute. De hadde et kraftig våpen i bakhånd.oljen.

Ydmyket og triste, samlet representantene for de oljeproduserende arabiske landene seg i Kuwait den 16 – 17. oktober 1973. Der ble de raskt enig, om å bruke oljen som pressmiddel. De ble også straks enig om å firedoble oljeprisen. Og å innføre leveringsstopp mot de Israel- vennlige landene Nederland, Danmark, og USA. Det ble også satt opp en indeks med klassifisering av land som var vennlige, nøytrale, eller fiendtlige overfor de muslimske landene. I tillegg ble det utarbeidet en liste med helt konkrete krav til de industrilandene landene som sulle oppfylles før oljekranene ble åpnet opp :

•Åpne opp for innvandring fra den muslimske verden.

•Legge til rette for utbredelsen av Islam i Europa.

•Få igang aktiviteter for å fremme holdninger som gir et positivt bilde av arabisk kultur f.eks. fokus i skolen på Europas kulturelle skyld til Islam og fokus pådet positive ved islam.

•Gi full støtte til de kravene som Den Arabiske Liga kom med i Israel-Palestina koflikten.

Frankrike hadde nylig mistet sine kolonier og ble ikke lenger regnet som en stormakt, noe som var vanskelig å erkjenne. Men nå åpnet det seg en mulighet for franskmennene til å spille en større rolle på den internasjonale politiske sene. Frankrike argumenterte ovenfor de andre ni EF-landene for å komme araberlandene imøte og å innlede et tettere samarbeid og en union på noe sikt. Argumentenevar gode:

•Araberlandene kunne levere nok olje og gass til EF-landene i over hundre år frem i tid. Skulle de industrialiserte og høyt teknologiske utvikklede europeiske landene bestå som velferdssamfunn, så var en sikker og stabil energiforsyning helt nødvendig.

•På begynelsen av 70-tallet, pekte de demografiske kurvene nedover, barnefødselene var altfor lave til å kunne opprettholde en sunn og bærekraftig befolkneng. Samtidig som det var full sysselsetting i industrien,manglet enkelte sektorer arbeidskraft. De muslimske landene hadde mengder av arbeidskraft.

De første forhandlingene ble innledet i Paris den 31.juli 1974. Forhadlingene handlet om hvordan den euro-arabiske dialogen skulle organiseres og formaliseres. Resultatet av møtet ble at de ni medlemene av EF forpliktet seg til å arbeide for å utvikkle politiske , økonomisk og kulturelt samarbeid mellom Europa og den muslimske verden. Det vil føre for langt å gå nærmere inn på alle disse euro-arabiske symposium, seminar og konferanser som har vert holdt siden 1973. Men den daglige fremdriften med det Euro-arabiske prosjektet ble raskt overlatt til EF-byråkratiet for å gjøre prosessen mest mulig usynlig, for det er selvsagt uvesentlig hva befolkningen i EU og EØS-landene måtte mene om saken.

For det er ikke atomvåpen og kriger som kommer til å ødelegge den vestlige sivilisasjonen. Men det er den store troyanske hesten som EU har åpnet porten for, Det er ikke noe mer eller mindre en menneskehetens største oppfinnelse som nå står på spill. Det er demokratiet.

31 juli 2017 - Barcelona avtalen – Hemmelig avtale om islamifisering av Europa inngått av EU og araberstatene i 1995

Har du noengang lurt på hvorfor EU har åpnet sine yttergrenser på vidt gap slik at horder av muslimske «flyktninger» fritt kan strømme inn over våre landegrenser? Svaret få du i denne artikkelen

Artikkelen kan leses her.

BAKGRUNN FOR BARCELONA AVTALEN

I 1967 angrep Egypt, Jordan og Syria Israel i det som blir kalt seksdagerskrigen. Israel viste seg som en sterk millitærmakt og påførte disse 3 muslimske landene store tap. Blant annet fikk Israel tilbake sine gamle landområder Vest-Bredden, Øst-Jerusalem og templet som ble bygget av kong David og sønnen Salomon. Samt Gaza-stripen, Sinai-halvøya og Golanhøydene.

I 1973 forsøkte muslimene på nytt å drive jødene på sjøen. Den 6. oktober 1973 på Yom Kippur dagen - en viktig helligdag for jødene - angrep muslimene på nytt. Også denne gang ble nederlaget katastrofalt for muslimene.

Muslimene skjønte at det ville være umulig å slå Israel på slagmarken, men de hadde en joker i ermet; oljen!

Ydmyket samlet de oljeproduserende arabiske landene seg i Kuwait den 16-17 oktober 1973 der de ble enige om å bruk oljen som pressmiddel. Oljeprisen ble firedoblet og det ble innført leveringsstopp mot de Israel vennlige landene Nederland, Danmark og USA. I tillegg ble det laget en oversikt over land inndelt som «vennlige», «nøytrale» eller «fiendtlige» overfor de muslimske landene.

På dette møtet ble det også utarbeidet en liste over krav som måtte oppfylles før oljekranene igjen ble åpnet:

  • Åpne opp for innvandring fra den muslimske verden.
  • Legge til rette for utbredelsen av Islam i Europa.
  • Få igang aktiviteter for å fremme holdninger som gir et positivt bilde av arabisk kultur f.eks. fokus i skolen på Europas kulturelle skyld til Islam og fokus pådet positive ved islam.
  • Gi full støtte til de kravene som Den Arabiske Liga kom med i Israel-Palestina koflikten.
  • Frankrike som nylig hadde mistet sine kolonier og status som stormakt så en mulighet til igjen å kunne spille en rolle på den internasjonale arenaen. Frankrike argumenterte ovenfor de 9 andre EF-landene om å komme araberlandene i møte ved å innlede et tettere samarbeid og en union på sikt.

Argumentene for et slikt samarbeid var

  • Araberlandene kunne levere nok olje og gass til EF-landene i over hundre år frem i tid. Skulle de industrialiserte og høyt teknologiske utvikklede europeiske landene bestå som velferdssamfunn, så var en sikker og stabil energiforsyning helt nødvendig.
  • På begynelsen av 70-tallet, pekte de demografiske kurvene nedover, barnefødselene var altfor lave til å kunne opprettholde en sunn og bærekraftig befolkneng. Samtidig som det var full sysselsetting i industrien,manglet enkelte sektorer arbeidskraft. De muslimske landene hadde mengder av arbeidskraft.

Forhandlingene ble innledet i Paris den 31. juli 1974 der temaet var hvordan dialogen skulle organiseres og formaliseres. Resultatet av dette møte ble at de 9 EF landene forpliktet seg til å arbeide for å utvikle det politiske, økonomiske og kulturelle samarbeid mellom Europa og den muslimske verden.

Den videre prosessen ble overlagt til EF-byråkratiet uten store annonseringer eller informasjon til befolkningen i disse 9 EF landene.

Hva innbyggerne i Europa mente om denne avtalen var naturligvis uvesentlig - byråkratene visste naturligvis best!

Fra 1974 ble det holdt regelmessig møter på ministernivå mellom de muslimske landene og EU for å bli enige om hovedlinjene i arbeidet med å innlemme de Arabiske landene i EU unionen.

BARCELONA AVTALEN

I 1995 kom Barcelona avtalen (last ned avtalen her) som la grunnlaget for at landene rundt middelhavet skulle få delta i EU´s indre marked.

Det gis inntrykk av at unionsplanene kun gjelder landene rundt Middelhavet, dvs. EU og Maghreb-landene vest for Nilsen i Nord-Afrika, Tunisia, Libya, Marokko og Algerie. Men sannheten er at også Den-Arabiske-Liga, som representerer 22 muslimske land også deltok på konferansen som førte frem til Barcelona avtalen.

Undersøkelser som er gjort viser at nesten ingen har hørt om Middelhavssamarbeidet eller Barcelona avtalen. Og at planene om å lage en union mellom EU og de muslimske landene er ukjent for de aller fleste.

At så få har kjennskap til Barcelona avtalen, en avtale som får og har fått enorme konsekvenser for befolkningen i Europa, er ingen tilfeldighet. Barcelona avtalen skulle holdes i så stor grad som mulig hemmelig og innholdet «sminkes» i så stor grad at konsekvensene av avtalen ikke kunne eller ville bli forstått.

Helt sist i sluttrapporten etter Barcelonakonferansen går det frem at det er viktig for EU-landene å spille på lag med massemediene for å skape et positivt bilde av masseinnvandringene og islamifiseringen av EU og EØS landene.

ISLAMIFISERINGSPROSESSEN

De store linjene for hvordan Europa skulle islamifiseres ble fastlagt på ministernivå i møter som startet i 1974, og videreført med Barcelona avtalen i 1995.

Deretter ble ansvaret for gjennomføringen overlatt til det enorme byråkratiet i Brussel, som igjen står i kontinuerlig dialog med Saudi-Arabia, Den-Arabiske-Liga og ISESCO (Islamic Educational Seientific an Cultural Organization).

Arbeidsgangen er slik:

  1. ISESCO produserer forskjellige politiske dokumenter med ønsker i form av rapporter, resolusjoner, og anbefalinger.
  2. Disse dokumentene blir formidlet gjennom kontaktmøter, påminnelser og fortløpende oppfølging for å få presset gjennom sine synsmåter i EU.
  3. Byråkratene i Brussel vurderer hvilke krav som er gjennomførbare uten for mye motstand eller oppmerksomhet.
  4. Tilrådningene og direktivene blir deretter sendt til de nasjonale regjeringene i EU og EØS-landene.
  5. Deretter er det opp til politisk ledelse i hvert enkelt land å implementere disse direktivene.

Her i Norge har våre «folkevalgte» vært særdeles flittig i å implementeres EU´s mange direktiver.

VG skriver: Norge har innført 99,8% av EU direktivene

Imamutdanningen er et eksempel på hvordan EU i nært samarbeid med araberlandene jobber for å islamifisere Europa.

Kravet om utdanning av Imamer i Europa er et av de eldste kravene fra ISESCO. Universitetet i Tubingen som åpnet i år 1477, var ett av 4 tyske universiteter som åpnet eget fakultet for islams teologi i 2012. EU støtter disse 4 fakultetene med 160 millioner kroner.

Også her i landet arbeides det iherdig med å åpne egne fakulteter for utdanning av Imamer.

I Tysland er mer enn 400 kirker lagt ned siden 1990. I samme periode er mer enn 200 moskeer, inkludert enn 40 megamoskeer som hver rommer 1000 personer, bygget. Videre finnes der 2600 bønnehallers i tillegg til at det er 128 nye moskeer under bygging. Parallelt blir Kristendommen marginalisert og Norgesavisen har tidligere skrevet om korset som fjernes fra kapeller, bedehus og kirkegårder.

I 1990 var det 5 millioner muslimer i Europa. I 2010 var tallet økt til 40 millioner muslimer. Prognosene beregnet ut fra fødselstall peker mot en økning til 100 millioner muslimer i EU innen 2050.

Norgesavisen.no har tidligere skrevet om innvandring- og befolkningsutviklingen her i landet og dokumentert at rundt 2050 vil muslimene være i flertall i Norge. 50 år senere, ved år 2100, vil andelen nordmenn ligge på rundt 24% av den samlede befolkningen i Norge.

Les mer her: Innvandring og befolkningsutvilling

Det vi i praksis ser er en etniske renskning av befolkningen i Europa og Norge over et par generasjoner.

Men fordi mainstream media kontrolleres av den politiske elite når ikke informasjon om denne utviklingen ut til majoriteten av befolkningen.

Norgesavisen.no har også laget en egen tema side om Islam for å forklare hva vi kan forvente oss når muslimene kommer i flertall her i landet.

Kort oppsummert kan vi vel si at paradiset vi lever i, bygget opp gjennom de siste 1000 årene, vil bli gjort om til et helvette på jord anført av Islams Sharia lovgivning som legger grunnlag for steining av kvinner, pedofili, bestialsk slakt av dyr, løgn og bedrag, drap på homofile, jøder og kristne og en lang rekke andre grusome ting vår befolkning kommer til å måtte oppleve den dagen Islam kommer i flertall.

Hørtes dette for ille ut til å være sant? Ta en titt på https://norgesavisen.no/islam/  - her er alt dokumentert med henvising til sitater fra Koranen og andre Islamske skrifter.

Du kan kjøpe et abonnement på Norgesavisen https://norgesavisen.no/abonnere/ og/eller gi en donasjon https://norgesavisen.no/donasjoner/ slik at Norgesavisen.no når ut til en større del av befolkningen med denne informasjonen.

Kilde: http://bibelfellesskapet.net/index.php/forkynnelse/forkynnelse/artikler/1296-bakgrunnen-for-islams-frammarsj-i-europa-og-norge

BAKGRUNNEN FOR ISLAMS FRAMMARSJ I EUROPA OG NORGE

Islamifiseringen av Norge og Europa er ikke en tilfeldighet. Det er en planlakt og villet politikk som blir drevet frem av EU-byråkratiet med den politiske elites klare velsignelse... 

Artikkelen er hentet her.

Den 30. mai 1967 erklærte Egypts president Gamal Abdula Nasser at Israel skulle utslettes. En uke senere, den 5 juni, brøt seksdagerskrigen ut. Egypt, Jordan og Syria angrep fra hver sin kant. I begynnelsen så det ut til at det muslimske angrepet skulle lykes, men krigslykken snudde for araberne, Israelerne drev dem tilbake. Krigen ble en katastrofe for muslimene med tap av store landområder. Jødene vant også tilbake sine urgamle landområder Vest-Bredden , Øst-Jerusalem og tempelet som ble bygget av kong David og sønnen Salomo. Samt Gaza-stripen, Sinai-halvøya og Golanhøydene.

De arabiske muslimene gav ikke opp håpet om å drive jødene på havet. Allerede den 6 oktober 1973 på Yom Kippur dagen en viktig helligdag for jødene, angrep de muslimske landene på nytt. Også denne gangen ble nederlaget katastrofalt. Nå skjønte de det, det var umulig å utslette Israel med militære midler. Men håpet var ikke ute. De hadde et kraftig våpen i bakhånd.oljen.

Ydmyket og triste, samlet representantene for de oljeproduserende arabiske landene seg i Kuwait den 16 – 17. oktober 1973. Der ble de raskt enig, om å bruke oljen som pressmiddel. De ble også straks enig om å firedoble oljeprisen. Og å innføre leveringsstopp mot de Israel- vennlige landene Nederland, Danmark, og USA. Det ble også satt opp en indeks med klassifisering av land som var vennlige, nøytrale, eller fiendtlige overfor de muslimske landene. I tillegg ble det utarbeidet en liste med helt konkrete krav til de industrilandene landene som sulle oppfylles før oljekranene ble åpnet opp :

  • Åpne opp for innvandring fra den muslimske verden.
  • Legge til rette for utbredelsen av Islam i Europa.
  • Få igang aktiviteter for å fremme holdninger som gir et positivt bilde av arabisk kultur f.eks. fokus i skolen på Europas kulturelle skyld til Islam og fokus pådet positive ved islam.
  • Gi full støtte til de kravene som Den Arabiske Liga kom med i Israel-Palestina koflikten. 

Frankrike hadde nylig mistet sine kolonier og ble ikke lenger regnet som en stormakt, noe som var vanskelig å erkjenne. Men nå åpnet det seg en mulighet for franskmennene til å spille en større rolle på den internasjonale politiske sene. Frankrike argumenterte ovenfor de andre ni EF-landene for å komme araberlandene imøte og å innlede et tettere samarbeid og en union på noe sikt. Argumentenevar gode:

  • Araberlandene kunne levere nok olje og gass til EF-landene i over hundre år frem i tid. Skulle de industrialiserte og høyt teknologiske utvikklede europeiske landene bestå som velferdssamfunn, så var en sikker og stabil energiforsyning helt nødvendig.
  • På begynelsen av 70-tallet, pekte de demografiske kurvene nedover, barnefødselene var altfor lave til å kunne opprettholde en sunn og bærekraftig befolkneng. Samtidig som det var full sysselsetting i industrien,manglet enkelte sektorer arbeidskraft. De muslimske landene hadde mengder av arbeidskraft. 

De første forhandlingene ble innledet i Paris den 31.juli 1974. Forhadlingene handlet om hvordan den euro-arabiske dialogen skulle organiseres og formaliseres. Resultatet av møtet ble at de ni medlemene av EF forpliktet seg til å arbeide for å utvikkle politiske , økonomisk og kulturelt samarbeid mellom Europa og den muslimske verden. Det vil føre for langt å gå nærmere  inn på alle disse euro-arabiske symposium, seminar og konferanser som har vert holdt siden 1973. Men den daglige fremdriften med det Euro-arabiske prosjektet ble raskt overlatt til EF-byråkratiet for å gjøre prosessen mest mulig usynlig, for det er selvsagt uvesentlig hva befolkningen i EU og EØS-landene måtte mene om saken.

For det er ikke atomvåpen og kriger som kommer til å ødelegge den vestlige sivilisasjonen. Men det er den store troyanske hesten som EU har åpnet porten for, Det er ikke noe mer eller mindre en menneskehetens største oppfinnelse som nå står på spill. Det er demokratiet.

Det holdes konferanser på ministernivå med jevne mellomrom mellom de muslimske landene og EU for å bli enige om hovedlinjene i arbeidet med å innlemme de Arabiske landene i EU-unionen. Denne planen går egentlig helt tilbake til 1973 og er en videreføring av det Euro-Arabiske-Samarbeidet, eller Olje-For-Inflytelse avtalen, som de ni EF landene ble tvunget til å akseptere for å oppnå garantier fra OPEC landene om en sikker og stabil oljeleveranse til Europa etter olje boykotten i 1973.

I 1995 kom Barcelona-avtalen som stadfestet at landene rundt Middelhavet på sikt skulle få delta i EUs indre marked. Det gis inntrykk av at unionsplanene bare gjelder for landene rundt Middelhavet, altså mellom EU og Maghreb-landene landene vest for Nilen i Nord-Afrika, Tunisia, Libya, Marokko og Algerie. Men sannheten er at også Den-Arabiske-Liga som representerer 22 muslimske land også deltok på konferansen i Barcelona. Så er spørsmålet: grenser Somalia og Saudi-Arabia til Middelhavet ?

Målinger viser at nesten ingen EU borgere har hørt om Middelhavssamarbeidet og unionsplanene mellom EU og de muslimske landene, og da er de heller ikke klar over konsekvensene dette vil innebære for deres fremtid, og det er presis det som er meningen. Det skal være hemmelig. Bakerst i den mektige sluttrapporten etter Barcelonakonferansen kan vi lese at det er viktig for EU-landene å spille på lag med massemediene for å skape et positivt bilde av masseinnvandringen og islamifiseringen av EU og EØS landene. Dette har norske journalister greid med glans.

La oss se nærmere på hvordan EU arbeider med islamifiseringen. De store linjene blir fastlagt på ministernivå på konferanser som den i Barcelona i 1995. Så blir ansvaret for gjennomføringen overlatt til det enorme byråkratiet i Brussel, som står i kontinuerlig dialog med Saudi-Arabia Den-Arabiske-Liga og ISESCO ( Islamic Educational Seientific and Cultural Organization) Arbedsgangen er som følger: ISESCO produserer forskjellige politiske dokumenter med ønskelister i form av rapporter, resolusjoner, rekomendasjoner, med formidling gjennom kontaktmøter, påminnelser og fortløpende oppfølging for å få presset gjennom sine synsmåter i EU. Byråkratene i Brussel vurderer hvilke krav som er gjennomførbare uten for mye motstand og oppmerksomhet. Så blir tilrådningene eller direktivene sendt til de nasjonale regjeringene i EU og EØS-landene. Da er det opp til politisk ledelse, statsråder, departement og byråkrater som i et samspill tar initiativ videre og integrerer de islamske ønskene i politikken.

Et eksempel er imamutdanningen. Dette er et gammelt krav som ISESCO har arbeidet for lenge: Universitetet i Tubingen som åpnet i år 1477, var det første av fire tyske universitetene som åpnet et eget fakultet for islamsk teologi i 2012. EU støtter disse fire fakultetene med 160 millioner kroner. Det arbeides også iherdig i Norge for å åpne egne fakulteter for å utdanne imamer. Det har faktisk vert noe så sjeldent som en liten debatt i Norge om saken. De fleste er enige, for ingen vil bli stemplet som islamofobe (Islamofobi er en sinnsykdom som driver pasienten til å kritisere islam) De fleste mener at vi får snille imamer i Norge dersom vi utdanner dem her, og da får vi en snill og eksklusiv islamsk religion i Norge. Hvor naiv går det an å bli?

I Tyskland er mer en 400 kirker lagt ned siden 1990. I samme periode er mer en 200 moskeer, inkludert mer en 40 megamoskeer, som rommer mer en 1000 personer, og det finnes 2600 bønnehaller i tillegg er nye 128 moskeer under bygging. Det er helt tydelig at Jesus nå skal jages ut av vår kultur og Muhammed skal inviteres inn i varmen. I 1990 var det fem millioner muslimer i Europa og i 2010 var det 40 millioner. Ut fra beregninger, som bygger på kjente motivasjonsfaktorer for migrasjon og fertilitet, regnes det med at det vil bo 100 millioner muslimer i EU innen 2050.

Kristendommen har bidratt sterkt til å gi Europa sin særegne identitet gjennom de siste 2000 år. Den har gjennomsyret kulturen og bundet sammen kontinentets mange etniske grupperinger og folk i en felles forståelse av det å være menneske. Dersom vi ikke greier å snu denne negative utviklingen som vi nå går inn i, kommer likhet, brorskap og kjærlighet snart bli byttet ut med hat, hevn og barbari....