Forente Nasjoner

FN var en gang en rosverdig og respektabel organisasjon som fill tillit fra mange medlemmer verden over. Idag bruker dette samme instrumentet, som oppmuntret til og hjalp til med å føde frem den jødiske stat, mye av sin tid på å prøve og ødelegge den.

David Bar-Illan skriver "En besøkende fra en annen lanet kan knapt klandres for å anta at organisasjonen ikke ble grunnlagt av noen annen årsak enn for å fordømme Israel. (Kilde: Jerusalem Post 26 desember 1992)

Hovedkvarteret til FN i Israel ligger i Jerusalem på det sted som er kjent som "Det onde råds høyde" - der Akitofel ga Absalom råd om hvordan han skulle ta riket fra David (2 Sam 16:21 og 17:2). Det er tvilsomt om det er en tilfeldighet ar organisasjonen holder til her.

FN er blitt dypt infiltrert av araberne og deres propaganda. De er blitt en hengiven arabisk alliert - et verktøy som legger betraktelig press på Israel, og som ofte tvinger dem til å gi etter for arabernes krav under trusselen om sanksjoner. En felles innsats fra araberne og den sovjetiske bloggen (en tidligere mektig, sterkt antisemittisk motstander av Israel) ga dem "fullstendig kontroll over FN, deres mikrofoner og deres trykkpresser. (Kilde: Netanyahu, A Place Among The Nations, side 86).

Det ble en gang sagt av hvis araberne hadde foreslått en FN-resolusjon "som fastslo at jorda var flat, ville den bli vedtatt". (Kilde: Bar Illan, Eye on the media, side 205)

Antisemittisme og dobbeltmoral

En antisemitt er "en som er fiendtlig innstilt til eller motstander av jødene" (Kilde:The Oxford english dictionary 2 utg. (Oxford: Clarendon Press, 1991). - en som "diskriminerer jøder" (Kilde: Collins Dictionary og the English language(Sydney: William Collins Sons & Co, 1979)) Å være antisemittisk er "å ha vist fordommer mot jøder" (kilde: Websters Unabriged Dictionary). Og antisemittisme blir definert som "et hat mot jødene og anvendelsen av dobbeltmoral når man behandler jødene". (Kilde: "The UN antisemitism resolution," Jerusalem Post, 13 mars 1994). Det er blitt sagt: "Ingen steder er rå antisemittisme mer åpenbar enn i selveste FN (Kilde: Ibid) - og sannheten i dette kan man lett se ved å sjekke noen få fakta.

FN hevder at de er "upartiske" i sin meglerrolle overfor Israel, men man kan måle deres antisemittiske gift ved de handlinger som er gjort av deres stab og medlemmer. I mars 1993 fkes. bevitnet en høystående FN-tjenestekvinne at rabbi Yehoshua Weissbrod ble steinet og drept i Gaza. Arabere kaster steiner på Weissbrods bild slik at han mistet kontollen og kolliderte med en mur. Så gikk en arabisk mobb løs på ham og "slo ham med jernstenger og mursteiner, og senere skjøt noen revolvermen flere skudd fra ei Kalashnikov-rifle på ham" (kilde: UN official ignored Rafiah mob kiling, IDF investigating, Ibid 7 mars 1993). Etter det ble Weissbrods bil påtent. Katharine Striker, FN-tjenestekvinnen, "gjorde ingenting - verken for å stoppe stiningen eller for å rapportere hendelsen til de militære myndigheter" (Kilde: The UN Rafiah Incident Ibid).

Den mengden tid som FN faktisk bruker på å diskutere og fordømme den jødiske staten, er utrolig. De har brukt "30 prosent av alle sine møter, og en tredjedel av alle sine resolusjoner ("The myth og UN fariness to Israel", Dispatch from Jerusalem, 3 kvartal 1991, side 2) på ett som har "mindre enn en tusendel av verdens befolkning" (Kilde: Bar-Illan, Eye on the media, side IX).

Og dette er i "en epoke av totalitære undertrykkelser, hele massakrer, utvninger av store folkemengder, et voksende slaveri og uutsigelige folkemord" - Sikkerhetsrådet har kommet med "31 uttrykk for bekymring, syv advarsler og 49 fordømmelser av Israel" (Kilde: "The myth og UN fairness to Israel", Dispatch From Jeruslalem, 3 kvartal 1991, side 2). 

Men ikke før Saddam Hussein invaderte Kuwait ble det noensinne foretatt noen resolusjon mot noe arabisk land, ikke engang i 1982, da Hafez Asssad i Syria personlig ga ordre om nedslaktning av 20.000 personer i byen Hama, som var fra en rivaliserende sekt. Syriske soldater forseglet systematisk innbyggerne i husene deres og pumpet inn Cyanid-gass før de begravde byen under en jordhaug.

Talløse kriger, ubeskrivelige grusomheter og hundrevis av terristhandlinger som har tatt flere tusen liv, er blitt utført av araberstater, men det var ikke før Gulfkrigen FNs sikkerhetsråd noensinne advarte, sensurerte eller fordømte en eneste arabisk stat. FN så den andre veien da Syria brukte cyanid-gass mot sin sivile i 1983, akkurat som de hadde gjort da Egypt brukte sennepsgass mot jemenittene i 1966. De stirret kaldt i motsatt retning da Iran og Irak brukte 1000 tonn nervegass mot hverandre under deres 8 år lange krig, og også da Irak drepte tusenvis av sine kurdiske innbyggere med kjemiske våpen i 1988.

Kjemiske våpen og giftgass er ulovelig å bruke i krigføring, men samme FN som fastsatte dette forbudet, lar araberstater trosse det uten å komme med ett ord i protest.

Hentet fra boken "Filisterne - myten om det Palestinske folk" Ramon Bennett.

 

FNs menneskerettigehetsråd

Du kan se videon som jeg har kopiert under her:

http://www.tv2.no/v/809501/Man skulle tro det besto av land som satte pris på menneskerettigheter, men isteden er de blitt besatt av land som Kina, Russland, Cuba, Saudi-Arabia etc., og istedenfor å kritisere forbrytelse mot mennesker, så bruker de mye tid for å kritisere Israel. FN er stedet hvor urettferdighet har sin bo-plass, og likevel så stoler vi så mye på den organisasjonen. 

FNs politiske slagside

 

Det er lett å se på FN som en nøytral megler i konflikter og tvister og ofte blir beskyldninger om favorittisme feid til side av FN og de som støtter verdensorganisasjonen. Men FN er aldri mer en summen av dets 193 medlemmer og hva de til enhver tid måtte mene. I skrivende stund er under halvparten – 45 prosent eller 87 land – å regne for demokrati, ifølge Freedom House. Resten er diktaturstater i en eller annen form som man skal være forsiktig med å overlate sitt selvstyre til. For den typen demokrati som praktiseres i FN er som å la reven passe hønsegården.

FN har tilsynelatende motvillig erkjent at Israel har en rett til å forsvare seg, men ikke hvordan de selv ønsker. Og når FNs generalsekretær Ban Ki-Moon nå skifter mellom skytteldiplomati for å få til våpenhvile og å fordømme Israel så er det verdt å vite hvordan han for eksempel kommer seg fra New York til de ulike stoppestedene på sine reiser.

Amerikanske Newsweek meldte i juli at generalsekretærens skytteldiplomati er sponset av den islamske staten Qatar, som igjen er en av Hamas få nasjonale støttespillere. Qatar sørget for at Ban Ki-Moon hadde et stort privatfly til rådighet når han nylig fløy halve jorden rundt og fordømte Israels måte å forsvare seg mot Hamas raketter på. Ofte unnlot generalsekretæren å nevne Hamas angrep med raketter og granater mot Israel, og han unnlot å fortelle hvem som sponset reisene hans.

Hans kontakter med det islamske regimet i Tyrkia på samme reise er også verdt å få med seg. Tyrkia er i likhet med Qatar den andre store støttespilleren til Hamas. I likhet med Qatar og Iran ønsker de ikke at Israel skal knekke Hamas, fordi de ser på terrorgruppen som et viktig redskap i kampen mot Israel.

Det muslimske broderskap som styrte Egypt for en kort men blodig periode inntil for ett år siden var Hamas store støttespiller. Men da broderskapet ble styrtet var Hamas uten nær støtte. Egypt ser på Hamas som en fiende.

Hamas tre store støttespillere er Qatar, Tyrkia og Iran. Og når Ban Ki-Moon flyr rundt og «mekler» og fordømmer Israel, er det verdt å huske på hvem som sendte ham på sin reise.

FNs slagside mot Israel i den pågående krigen stanser ikke der. FNs bistandsorganisasjon til palestina-araberne i Gaza – UNRWA – har oppdaget Hamas-raketter lagret ved tre skoler de driver i Gaza. I de to første tilfellene reagerte de med avsky og forundring over hvordan rakettene var smuglet inn på skolene og de fordømte handlingene på det sterkeste. Hamas fikk skylden, før rakettene ble overlevert de lokale myndighetene, som er Hamas…

I det tredje tilfellet fordømte de også handlingen men ville ikke nevne noe navn på de som stod bak bruken av en skole som våpenlager. UNRWAs talsmann Chris Gunnes, er kjent for sin anti-Israel holdning og sin slagside mot jødestaten. I midten av juli lan han til rette for oppbudet av journalister som dekket krigen slik at de kunne komme i kontakt med den norske legen Mads Gilbert i Gaza, som aldri har lagt skjul på sin støtte til terrorgrupper.

Av Knut-Einar Norberg i USA