13 sept. 2017 - Solberg planlegger nytt møte i slutten av neste uke

KrF-leder Knut Arild Hareide på vei inn til møtet i statsministerboligen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Statsminister Erna Solberg (H) inviterte de tre andre partilederne Siv Jensen (Frp), Knut Arild Hareide (KrF) og Trine Skei Grande (V) til en uformell prat i statsministerboligen tirsdag kveld.

Etter en times tid var møtet over.

– Vi har hørt litt på hverandre. Hva man har opplevd og hvordan diskusjonen om eget parti har vært, sier Solberg til NTB.

De fire partiene må nå avklare med sine stortingsgrupper hvordan de skal følge opp videre regjeringssamtalene.

– Alle trenger jo mandat. Vi er enige om at vi har en plan fremover og at i slutten av neste uke skal vi begynne å snakke sammen litt mer strukturert, sier Solberg.

KrF-leder Knut Arild Hareide har gjentatt gjennom valgkampen at han ønsker en sentrum-høyre-regjering framfor en regjering der Frp inngår. På TV 2 ble han tirsdag spurt om han kunne endre dette standpunktet dersom Sylvi Listhaug (Frp) får en annen posisjon enn innvandrings- og integreringsminister.

– Dette handler ikke om enkeltpersoner. Jeg er opptatt av integreringsministerjobben, og jeg ville nok gjort det på en annen måte enn Listhaug, men dette handler om politikk og om hvilke løsninger vi kan finne fram til, sier han.

Frp-leder Siv Jensen svarte ved å omtale spørsmålet som et ikke-tema.

Hareide gjentar at han ønsker Solberg som statsminister, men gir ingen garanti for fire år.

– Hva som skjer utover i perioden, kommer an på hvilken politikk Erna Solberg legger fram, understreker han overfor TV 2.

Les hele artikkelen her.

14 sept 2017 - Siste nytt fra forskningen: Ordet «parallellsamfunn» er hatprat

Bildet: Det finnes ikke grenser for hva den politiske korrekthetens øyentjenere kan finne ut. Hvem og hva som helst kan bli stemplet som hatprat. Det er en språklig ødeleggelse som foregår. Samfunnet fratas verktøyet til å forstå seg selv. Stemningen man hensettes i kan minne om bilder av kunstneren Francis Bacon:  “Second Version of Triptych 1944” 

Man trenger ikke se til Sverige for å finne den politisk korrekte galskapen. Professor Anna Birgitta Nilsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har nylig fått publisert et innlegg på nettstedet Forskning.no der hun forklarer hvorfor Arbeiderpartiet har rett når de påstår at statsråd Sylvi Listhaug driver med hatretorikk.

Nilsen starter med å vise til «forskning» på feltet. For liksom å sette stemningen introduserer hun lingvisten Victor Klemperer og hans bok om Det tredje rikes språk. Egentlig et litt underlig valg av referanse ettersom denne boken forfekter ideen om at motstand mot undertrykkelse begynner med å stille spørsmål ved den konstante bruken av typiske moteord. Det vil si ord som «hatretorikk» og «hatprat». Det går knapt en dag uten at et av disse ordene er nevnt i et av de toneangivende mediene i Norge. 

Les hele artikkelen her.

31 aug. 2017 - Nyttig reise til Sverige | Sylvi Listhaug

Vi må gi tryggheten tilbake til innbyggere som føler seg utrygge i nærmiljøet i Oslo sør og forhindre at unge mennesker havner på skråplanet.

 

Lenge før jeg rakk å sette meg på flyet til Sverige, haglet kritikken fra alle hold. Dagen ble dominert av mye bråk.

Men midt oppi alt dette hadde jeg en veldig nyttig reise som ga meg mye innsikt i de utfordringene Sverige har i utsatte områder.

Berøringsangsten

Etter å ha snakket med politiet, integreringstiltaket Fryshuset og Medborgerkontoret, har jeg fått nyttig informasjon.

En åpenbar forskjell på Norge og Sverige, som forskeren og økonomen Tino Sanandaji er inne på, er at berøringsangsten for alt som har med innvandrings- og integreringsfeltet er større i vårt naboland.

Men på noen punkter er det likt: Som at også i Sverige ønsker mange å diskutere retorikk heller enn politikk og reelle utfordringer.

Med politiet som kilde

Under besøket i Sverige brukte jeg kun politiets egne rapporter. Likevel ble det rabalder.

Det svenske politiet sier selv at det er over 60 utsatte områder. Over 20 av dem er særskilt utsatte områder.

Disse områdene er preget av høy kriminalitet og at altfor få er i arbeidslivet.

Politiet opplever at personer ikke vil varsle politiet om kriminelle forhold. Vitner tør ikke møte i straffesaker, og det oppleves parallelle samfunn hvor kriminelle ofte får styre situasjonen.

I disse områdene er det over 5000 kjente multikriminelle tilknyttet over 200 forskjellige gjenger.

I området jeg besøkte, Rinkeby, ble NRK Dagsrevyen truet vekk fra området og kastet stein etter for omtrent et år siden.

Noe av det beste med besøket, var at jeg fikk snakket med Tino Sanandaji. Han er samfunnsøkonom med iransk-kurdisk bakgrunn og har skrevet boken «Masseutfordring» som kommer til Norge neste uke. Han tegner ikke opp noe skremselsbilde, men han tar opp den virkeligheten veldig få ønsker å snakke om.



I boken skriver han at innvandrere utgjør omtrent 22 prosent av den svenske befolkningen. Til tross for dette, utgjør de 53 prosent av dem med lange fengselsstraffer, 76 prosent av medlemmene i kriminelle gategjenger og 54 prosent av de arbeidsledige. De mottar 60 prosent av utbetalt sosialstønad og har 71 prosent av Sveriges barnefattigdom.

Vanskelig å forlate en liten baby

Dette burde ikke være omstridt. Det er bare fakta. Likevel møtes det med anklager om svartmaling og forsuring av forholdet til Sverige. Og Jonas Gahr Støre går til frontalangrep på Erna Solberg ved å lyve om det jeg har sagt, for å tegne et bilde av at jeg ønsker å nøre opp under fremmedfrykt. Det gjør jeg ikke.

Jeg ønsket å se hvilke utfordringer Sverige har i utsatte områder og lære av deres feil slik at vi ikke gjør de samme feilene i Norge. At jeg ikke har gjort dette før, skyldes ene og alene graviditet, fødsel, permisjon og utfordringer tidlig i valgkampen med å gå på jobb og forlate en liten baby hjemme hos far.

Arbeiderpartiet har også kritisert oss for å bruke ordet «svenske tilstander». Imidlertid brukte nestleder i Ap, Trond Giske, dette begrepet senest i slutten av juni, da han snakket om «svenske skoletilstander». Tydeligvis er det greit å bruke begrepet om man er medlem av Ap, men ikke Frp.

Tidlig innsats mot gjenger

Den svenske rikspolitisjefen ga et svært godt råd. Han sa det er viktig å sette inn innsats tidlig når problemene oppstår. Det er denne lærdommen jeg ønsker å ta med meg til Norge.

For selv om Norge er langt unna å ha slike tilstander som i de utsatte områdene i Sverige, så har politiet også her hjemme meldt om en uheldig utvikling i deler av Oslo, med gjenger og økende kriminalitet. Dette er det viktig å ta tak i tidlig og sette inn økt innsats.

Derfor er jeg glad for at Frp/Høyre-regjeringen foreslår å bevilge 30 millioner mer til politiet for å forebygge kriminalitet og stoppe rekrutteringen av unge til kriminelle miljøer i Oslo sør.

Vi må gi tryggheten tilbake til innbyggere som føler seg utrygge i nærmiljøet i Oslo sør og forhindre at unge mennesker havner på skråplanet. Og vi vil ha ungdom som allerede befinner seg der, vekk fra det og gi dem sjansen til å skape seg en bedre fremtid uten kriminalitet.

God integrering og bekjempelse av kriminalitet er viktige nøkler for å unngå svenske tilstander i Norge. Forsøk på å avspore debatten ved å snakke om retorikk er ingen løsning.

31 mai 2017 - Ny lov om likestilling og diskriminering truer demokratiske rettigheter

Bildet: Solveig Horne er Audun Lysbakken i skjørt. Det er ikke mulig å se noen forskjell på politikken under Lysbakken som Barne, likestillings- og integreringsminister og Horne. Horne synes utilpass i rollen som statsråd og har bare jattet med den politikken som var etablert. Et tilfelle av Yes, Prime Minister? Vi antar at departementet er bekledt med ideologer som produserer langs de premisser som venstrefløyen har lagt. Nå har departementet presentert et forslag til ny likestilling- og diskrimineringslov som minner om Orwells 1984 og Animal Farm. Den er tung ideologisk. Det som gjør den farlig er at den er totalt ureflektert i forhold til egne premisser, og det er dette som gjør at ordet «totalitær retning» lar seg forsvare. Hornes statsrådstid er et grelt eksempel på at FrP aldri har tatt kulturkampen alvorlig. 

Den 9 mai ble regjeringens forslag til ny lov om likestilling og forbud mot diskriminering overlevert Stortinget. Uten særlig debatt, bortsett fra noen kommentarer om uinteressante detaljer, skjer det noe med fundamentet for vårt samfunn. Vår identitet viskes ut, vi er alle «like», og reformeres skal den som mener noe annet.

Vår diskrimineringslovgivning handler nemlig ikke bare om diskriminering, men om grunnlaget, utgangspunktet og premisset; troen på alle tings likhet. Få synes å være opptatt av hva det gjør med den friheten vi tar for gitt.

Les hele innlegget her.

4 mai 2017 - Den norske politiske dobbel dobbel dobbel moral er direkte kvalmende

Angående artikkel under, om salg av utgått militært utstyr: Norge er ikke bekymret for å dele ut millioner og milliarder til palestinske terrorister som dreper sivile, eller gi støtte til det autoritære Saudi-Arabia. Vi kan se her hvordan penger blir missbrukt av våre politikere, hvor de undergraver vårt eget demokrati:

http://steigan.no/2017/05/01/den-norske-politiske-ukulturen/

Vi kan også se hvordan sterke vestlite (Soros) krefter undergraver vårt demokri vedrørende flykntinger:

http://www.derimot.no/blog/flyktningstr%C3%B8mmen-en-del-av-en-st%C3%B8rre-plan

Og vi ser hvor lydig hund våre politikere er mot Brussel og EU, mens de nekter å høre på sitt eget folk:

http://www.aftenposten.no/verden/EU-kommisjonen-ber-Norge-fase-ut-grensekontroll-620371b.html

Dessverre, så finnes det nesten ingen rettskafne folk igjen på Stortinget, om ikke Herren reiser opp noen. De har (nesten) alle solgt sin sjel, for å få litt smigger fra Media. Og om de nekter å underordne seg, går de til angrep og setter folk i medias gapestokk.

Så når Høyres Per Kristian Foss reagerer på at vi har solgt militært utstyr til ett demokrati, som ligner vårt eget, som er en av de virkelige få nasjonene som på en ekte måte motarbeider terror, så vitner det om politisk dobbeltmoral og perversjon av store høyder. Tydeligvis, Gud må virkelig ydmyke landet vårt. Vi har blitt høy på pæra!

2 mai 2017 - Riksrevisjonen: Norge trodde de solgte jagerfly til Hellas – israelsk selskap sto bak

Et F-5-fly fotografert i en hangar på Rygge.FOTO: Bjørge, Stein

Det er svært alvorlig at Norge ikke har hatt kontroll på kjøpere av F-5 jagerfly, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Artikkelen er hentet her.

I mange år har Norge forsøkt å kvitte seg med 15 pensjonerte jagerfly av typen F-5, også kalt Freedom fighters.

Tolv av flyene er ifølge Riksrevisjonens rapport, som offentliggjøres tirsdag formiddag, gitt bort til skoler og et museum. Ett brukes til øving.

Alle flyene ble første gang lagt ut for salg i 2002 med en minstepris på 100 millioner kroner.

Riksrevisjonen konstaterer at Forsvarets interne kontroll med salget har vært altfor dårlig. Forsvarsmyndighetene har utvist mangelfull forståelse for reglene for eksport av militært materiell, noe som er svært alvorlig, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Forsvaret fikk i 2015 solgt to av de opprinnelig 15 F-5 jagerfly for i overkant av 200 000 kroner til det private, amerikanske selskapet Northern General Leasing LCC (NGL).

Bak NGL står den eksentriske Texas-milliardæren Ross Perot jr

18 nov 2016 - Clinton-stiftelsen og det nye Norge

Clinton-stiftelsen, som inntil nylig ble berømmet som et ideal, har blandet hjelp til fattige med profittjakt og eliteprivilegier. I et tiår var stiftelsen et høyprofilert utstillingsvindu for den nye bistanden der verdens rikeste og mektigste iscenesatte seg som de fremste velgjørerne med The Clintons som ledestjerner, skriver Terje Tvedt.FOTO: BRENDAN MCDERMID / REUTERS / NTB SCANPIX

Anklagene om korrupsjon og maktmisbruk rundt Clinton-stiftelsen påvirket valgresultatet i USA og avdekket samtidig hittil ganske ukjente forandringer i Norge.

Det viste seg at stiftelsen, som inntil nylig ble berømmet som et ideal, blandet hjelp til fattige med profittjakt og eliteprivilegier. Den var i et tiår et høyprofilert utstillingsvindu for den nye bistanden der verdens rikeste og mektigste iscenesatte seg som de fremste velgjørerne, med The Clintons som ledestjerner.

Stiftelsen ble støttet av milliardærer som Warren Buffet, Carlos Slim, Bill Gates, Ted Turner, selskaper som Goldman Sachs, Coca-Cola, FIFA og Deutsche Bank og av noen stater: fremst i rekken Saudi-Arabia og – Norge. «Fallet» til stiftelsen, også i pro-Clinton aviser som Washington Post og New York Times, har imidlertid også blottstilt et norsk, politisk paradoks: Utviklingshjelp er i praksis blitt noe helt annet enn hva det var, men begrunnelsen for den er likevel uendret.

Millioner av kroner flyr ut

For mens norske politikere fortsatt snakket om hjelp til de fattigste og om å styrke FN, ga de omtrent 700 millioner skattekroner til den private stiftelsen som holdt hus i Time Life-skyskraperen, midt på Manhattan. Det var vel kjent at administrasjonen reiste for flere titalls millioner kroner pr. år.

Seks i ledelsen fikk utbetalt over 20 millioner i lønn, og de kjøpte billett på førsteklasse til en skuespillerinne og hennes hund slik at de kunne delta på et vervearrangement.

Norge ga ikke millioner bare én gang, men år etter år – fra 2007 til 2015 offisielt 584 millioner kroner og har lovet nye 92 millioner mot 2019.

Privat og offentlig støtte blandes

Clinton-stiftelsen har vært den mest profilerte i et konglomerat av organisasjoner med privat og offentlig støtte og som samler kjendiser, rikfolk og politikere. UN Foundation er en annen USA-basert stiftelse som Norge har gitt rundhåndet til. Den ble startet av mediemogulen Ted Turner. Aftenposten rapporterte høsten 2011 at statsminister Jens Stoltenberg, ikke lenge etter at den norske regjeringen overførte ca. 150 millioner kroner til stiftelsen, reiste til New York for på et av byens luksushotell å motta utmerkelsen «Champion of Global Change» – utdelt av den samme stiftelsen.

Les resten av artikkelen her.

 

NAV-rapport: Masseinnvandringen skader Norge

NEGATIV RAPPORT: En ny rapport laget av NAV forteller at det stadig blir flere fattige i Norge og at kløften mellom de som har og ikke har øker. Innvandringen er en av hovedårsakene. (Foto: Illustrasjonsbilde).

INNENRIKS/ØKONOMI

Den nye NAV-rapporten "Fattigdom og levekår i Norge 2016" fastslår at Norges svært generøse innvandringspolitikk har skapt en underklasse av fattige mennesker. På bare tre år har antallet mennesker med vedvarende lavinntekt økt fra 7.7 til 9 prosent. Nå slår blant annet menneskerettighetsorganisasjonen HRS alarm.

Det er VG som kan fortelle de dystre nyhetene kun to uker før julaften.

Ifølge NAV-rapporten «Fattigdom og levekår i Norge», så fastslås det at arbeidsledigheten har gitt en økning i andelen mennesker under 30 år med lav inntekt.

Les mer: Finansavisen: Norge drukner økonomisk av innvandringen

Samtidig så påpekes det at økningen i antallet innvandrere som har kommet til Norge de siste tiårene bidrar til disse tallene. Dette fordi da i særdeleshet ikke-vestlige innvandrere er svært overrepresentert på mottak av sosialhjelp og arbeidsledighetstiltak.

I følge EUs fattigdomsgrense så har Norge nå 9 prosent  av befolkningen i kategorien «vedvarende lavinntekt». En økning på hele 1.3 prosent på kun de siste tre årene.

Rapporten viser at Norge nærmer seg med stormskritt mot å ha 100.000 barn i familier med lav inntekt.

Les også: Nesten 100.000 innvandrere i Akershus – doblet på 10 år

Fra VG:

– Økningen i forskjellene har vedvart helt siden finanskrisen. Spesielt bekymringsfullt er det at mange under 30 år har fått det tøffere økonomisk. Ledigheten og den økte innvandringen er hovedforklaringen. Det er der vi må sette inn støtet, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til VG.

Les hele innlegget her.

4 okt 2016 - Norge – ingen fredsnasjon, men krigsmaskin og våpenhandler – Klassekampen kronikk

Full tekst av Klassekampens 25.6.2016 utvidede kronikk: “Vår egen krigsmaskin.” Innlegget er en kortversjon av åpningsforedraget på Den Norske Filosofifestival, Kragerø i juni, 2016 der bade Eva Joly, Hylland-Eriksen, Trond Berg Eriksen, Terje Tvedt, Inga Bostad og en rekke andre deltok.

 

Jeg vil i dette foredraget betrakte Norge fra en utenrikspolitisk vinkel som er svært vanlig i internasjonale farvann, men som vi hører lite om i den brede norsk offentlighet. Sannheten om Norge er at vi lever i en ekstremt brutal kultur som kjennetegnes av særdeles lav respekt for menneskeverdet. Vi omtaler stadig oss selv som verdens beste land, – en fredsnasjon, mens vi er i realiteten en av verdens største våpenleverandører, justert for folketall er vi verdens største våpenprodusent.Allerede i 2006 listet Norge som nummer syv på verdensbasis. Krigsindustrien eksporterer i dag for flere milliarder årlig. (Foto: Andreas Lange)

En stor del av de som drepes i verden, drepes altså med norsklagde våpen. Norske våpentårn har 90 % av verdensmarkedet, vi er en av verdens største på håndvåpenammunisjon. Helt klare tall er vanskelige å få fatt i, fordi våpenproduksjon også registreres som «stålproduksjon,» «høyteknologiske produkter.» Da Jens Stoltenberg så famøst uttalte at Libya krigen i 2011 var utmerket trening for det norske flyvåpenet, så var det altså nettopp det det var. Vi slapp hele 588 bomber temmelig tilfeldig, noe jagerpilotene siden beskrev i NRK Brennpunkt. Våpentesting var poenget. Ofrene snakket ingen om.

Vi tjener milliarder på krigene i verden der USA går i spissen for å beskytte amerikanske interesser, kriger som i stor grad rammer sivilbefolkningen i de gjeldende landene med skrekkens jernhånd. De statlige norske krigsinntektene, – staten er som kjent hovedeier, siver ned i befolkningen i form av stønader og andre goder. Derav stillheten rundt temaet, kan man anta. Den som tier, samtykker. Vi vil gjerne at dette skal fortsette, vi tjener gode penger på det. Norge deltar aktivt i borgerkriger der vi bevæpner den ene part, nettopp det Robert McNamara uttalte i «The fog of War» var USAs største utenrikspolitiske feil. «Vi tok feil, vi tok forferdelig feil,» skrev han siden om Vietnam krigen.

Vi nordmenn er ansvarlige for det vi tillater våre politikere å gjennomføre. Det er vi som stemmer disse menneskene til makten. Norge er medlem av et NATO som har gått fra å være en transatlantisk forsvarsallianse hvis oppgave var å reagere dersom en av medlemsstatene ble angrepet, til å være en maktpolitisk angrepsallianse som går til angrep mot svake stater langt utover Europas grenser.Over 70 % av NATOs inntekter kommer fra USA, ifølge NATOs egne tall. Norge, som har notorisk nedbygget forsvaret de senere årene, får dermed rollen som lydig vasallstat overfor USAs krigsmaskin. Utenriksminister Børge Brende fortjener å bli nevnt som noe av det verste vi har hatt på mange år. Omtrent konsekvent repeterer han tre uker etter det president Obama sa tre uker før.

Les hele artikkelen her.

24 juni 2016 - 13 juni, Norges ulykkesdag!

Innlegg fra bloggen. Skrevet pga abortloven ble innført 13 juni 1975, og Norge meldte sitt Finanssystemet inn under EU den 13 juni 1975. Tviler på at det er en tilfeldighet:

 
13 juni 1975, ble det innført abort i Norge. Først måtte man søke for å få innvilget abort. Inntil i 1978, hvor abort ble uvilkårlig innført. Det var en sorgens dag i Guds hjerte. Det står sånn om tiden før Noah gikk inn i arken:


"Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, for alt de ville og planla i sitt hjerte, var ondt, dagen lang.  Da angret Herren at han hadde laget mennesker på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte." 1 Mos. 6.


Menneskenes ondskap før flommen er lik den vi har idag
Vi vet lite om menneskene før flommen. Men jeg tror at menneskene var lik vår generasjon. Det var vold på jorden, og det fantes en manipulering av DNA (Engler gikk inn til menneskenes døtre, og de fikk barn, og de ble kjempene på jorden). Vi ser også idag at menneskene tenker lite på Gud i hverdagen, at tankene dreier seg om å gjøre onde ting, fra morgen til kveld.

Det står da at Gud var full av sorg i sitt hjerte. Hebraisk er ett mer uttrykksfullt språk enn norsk. Det finnes 7 typer sorg i det hebraiske språket, og denne typen sorg i 1 Mos. 6, er den mest bedrøvelige formen for sorg. Gud gråt! Fordi alt det gode Han gjorde i skapelsen, ble nå fordervet, og kronen på verket, mennesket, var hyppigst i å være onde.

Guds gråt over Norge
Guds idag gråter igjen, over Norge. Gud ga oss våre spirer, våre barn, i mammas mage. Og vi gikk og tok livet av dem. Vi sagde ben og armer i stykker, og rev hodet av, inne i mors liv. Bare Gud kan høre deres siste frykt og kaving for å redde seg bort fra tangen som kommer inn i mammas mage. Så er det slutt for barnet. Men blodet fra barna, renner i floder, over vårt flagg og over vår grunnvoll. Vi har blitt ett ondt urent land. Og Gud har sak med Norge. Han vil vite hvorfor vi ikke har tatt imot Hans evige gaver, men drept dem! De meste uskyldige av de alle!

De 2 tegn
I fjor så jeg 2 tegn, som jeg tror var profetisk. Jeg kopierer det jeg skrev den 6 desember i fjor:

 

"Fordi huset som en kunstner har satt rett foran Stortinget i forrige uke, er nettopp tilstanden til det "norske hus". Det forfaller og ser ikke bra ut. Huset var stygt og satt rett ovenfor der hvor ugudelige lover og lovløshet spres inn i våre bygder og byer. Huset er ett bilde på hvordan det egentlig ser ut bak vårt forsøk på å lage ett pent ytre. Selv våre gudfryktige forfedre hadde snudd seg i graven, om de hadde fått sett hvordan deres etterslekt river i stykker alt som de betalte med blod, slit og svette.


Og jo mer folk hengir seg til synd, jo mer ønsker vi ikke å høre nasjonalsangen om Gud, eller Fedrelandssalmen som sier bla. dette:


"Vil Gud ikkje vera Bygningsmann,
Me faafengt paa Huset byggja.
Vil Gud ikkje verja By og Land,
Kann Vaktmann oss ikkje tryggja.
So vakta oss, Gud, so me kann bu
I Heimen med Fred og Hyggja!"


Og kritiske røster ønsker allerede at vi skal gjøre noe med korset i flagget.


Men Gud er i ferd med å forlate Norge som nasjon, Fordi vi ønsker ikke å ha noe med Han å gjøre, så lar Han oss få oppleve alle problemene som følger med å ikke ha Skaperen som vårt vern. Nå har vi uvær, flommer og fanatisk religion som vil ta over vårt land. Andre ting er flyktningeproblemer og en russisk nasjon som lokaliserer nasjonen vår nøye. En russisk nasjon som er klar til å krige mot Norge, om vi ikke ydmyker oss innenfor den eneste Sanne Gud.
 
Hele artikkelen kan leses her.

20 mai 2016 - Landssvik 2016

Stortinget har innført en praksis med å overføre suverenitet gjennom EØS-avtalen, uten å følge Grunnlovens ordlyd. Dette slo forsker Eirik Holmøyvik alarm om allerede i mai 2013.

Lørdag 14 mai 2016 har Bjørgulv Braanen en flott lederartikkel iKlassekampen som han har kalt: 

Dekkoperasjon.

• Norge er i ferd med å oppgi norsk suverenitet over Finanstilsynet, som har overordnet kontroll over norsk finanssektor. Nei til EU kaller det med rette en av største avgivelsene av suverenitet siden inngåelsen av EØS-avtalen. Regjeringen og finansminister Siv Jensen (Frp) har tidligere bedyret at Norge ikke vil oppgi kontrollen over Finanstilsynet, men har nå valgt å underlegge norsk finanssektor Brussel.

• Det regjeringen og Stortinget er i ferd med å gjøre, er å omgå paragraf 115 i Grunnloven som slår fast at man bare kan overføre myndighet (på et saklig begrenset område og med tre fjerdedels flertall) til en internasjonal sammenslutning Norge er tilsluttet eller slutter seg til. I et innlegg i Dagens Næringsliv denne uka viser Halvard Haukeland Fredriksen og Eirik Holmøyvik, begge professorer ved Universitetet i Bergen, hvordan regjeringens løsning betyr å legge det norske finanstilsynet inn under EUs tilsynsorganer, men der realitetene tildekkes gjennom en konstruksjon der alle vedtak i norske saker formelt blir truffet av Eftas overvåkingsorgan (Esa). Fredriksen og Holmøyvik skriver at det er pinlig klart at dette er en «konstruksjon». Finansdepartementet skriver selv i proposisjonen: «Det er en underliggende forutsetning i den fremforhandlede modellen at Eftas overvåkingsorgan, kort tid etter mottak av et slikt utkast fra den relevante EU-tilsynsmyndig­heten, vil fatte et likelydende eller tilnærmet likelydende vedtak».

• Stortingets finanskomité startet behandlingen av forslaget – et 648 siders dokument – tirsdag denne uka. Planen er å avgi innstilling allerede innen 13. juni, med pinse og 17. mai og mye annet imellom. ABC Nyheter påpekte i en sak torsdag at det er ekstrem kort tid for en beslutning som handler om den største suverenitetsoverføringen siden EØS-avtalen i 1994. Det er grunn til å føye til at hvis dette går gjennom i Stortinget, vil det også være snakk om en grunnlovsstridig beslutning, ettersom forslaget er en nøye utformet dekkoperasjon for å skjule det faktum at Norge blir underlagt finanstilsynet i EU, en sammenslutning Norge ikke er tilsluttet eller slutter seg til.

Samme dato, 14 mai, 2016 kan vi lese følgende i ABC-Nyheter:

Les hele artikkelen her.

16 mars 2016 - Hvis ikke Stoltenberg stilles for retten, så har loven mistet sin verdi

Hvis ikke Stoltenberg stilles for retten, så har loven mistet sin verdi

I disse dager er det fem år siden Norge gikk til krig mot Libya. Under falske påskudd om at det handlet om å hindre folkemord og uten støtte i internasjonal rett gikk Norge til angrep på en av Afrikas mest velfungerende nasjoner og ødela den. Krigen var en forbrytelse mot menneskeheten, og Jens Stoltenberg og hans rødgrønne regjering burde stilles for en internasjonal domstol. Men Stoltenberg bør også stilles for retten i Norge for brudd mot grunnloven og andre norske lover. Dersom det ikke skjer, har loven mistet sin verdi.

Det fantes ikke noe gyldig vedtak om å gå til krig

19. mars 2011 sendte statsministerens kontor (SMK) ut ei kort pressemelding. Den lyder sånn:

«Norge er klar til å sende inntil 6 stk F-16 kampfly for å delta i håndhevelsen av sikkerhetsresolusjon 1973, sier statsminister Jens Stoltenberg.»

Dette betydde at Norge de facto gikk inn i krigen mot Libya. Men det står ingenting om hvem som fattet dette vedtaket, eller hva som er hjemmelen. I februar 2012 stilte jeg spørsmål om dette til tre foskjellige personer på SMK og til kontorets postmottak uten å få svar. Mine spørsmål var svært enkle:

  • Hvem fattet dette vedtaket?
  • Når ble det fattet?
  • Og hva er ordlyden, teksten på vedtaket?

Man skulle tro at dette er spørsmål som statsforvaltningen kan svare på på et blunk. Men jeg har aldri fått svar. SMK har vært stum som en østers.

Les hele artikkelen her.

19 jan 2016 - Synnøve Fjellbakk Taftø – tidligere jurist og ambassadør for Norge, politisk fange i Norge siden 1992!

Synnøve Fjellbak Taftø jobbet som jurist på Norges ambassader i New York, Berling og Genéve og spillte en nøkkelrolle under fremforhandlingene av EØS-avtalen i Genève fra 1991-1992. EØS-avtalen ble innført i Norsk rett fra 1994 og er i praksis en samarbeidsavtale med EU hvor EU-kommisjonen er lovgitt myndighet til å innarbeide sitt regelverk i Norge. EØS-avtalen utgjør idag hele 6 hyllemeter.

Synnøve Fjellbakk Taftø sto frem på vegne av Grunnloven og det Norske folk mens hun jobbet som jurist med EØS-avtalen på ambassaden i Genéve. Hun påpekte at EØS-avtalen blandt annet var grunnlovstridig etter grunnlovens §49 «folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget».

Som et resultat av at hun som en dyktig utøvende jurist og ambassadør for det Norske folk påpekte at EØS-avtalen ikke var holdbar etter Norsk Grunnlov ble Fjellbakk i 1991 suspendert uten saklig grunn, og tilbakekalt fra Genève av Jonas Gahr Støre og Morten Wetland.

Gro Harlem Brundtland og EU hadde hastverk med å få Norge inn i avtalen etter at det Sveitsiske direkte folkestyret «saboterte» EØS-avtalen mellom søkerlandene i 1992.

Synnøve Fjellbakk klaget den ugyldige suspensasjonen inn for Kongen i statsråd, noe som resulterte i at to ministre fratredde. Men Gro Harlem Brundtland bestemte seg for å ikke legge klagen til Synnøve Fjellbakk frem for Kongen da det var åpenbart at EØS-avtalen var grunnlovstridig, og at det ikke forelå belegg for en gyldig suspensasjon av Synnøve Fjellbakk fra regjeringens side.

I denne perioden, mens Synnøve Fjellbakk ennå jobbet som jurist i Utenriksdepartementet finnes den eneste mediedekningen rundt henne, før hun og hennes sak plutselig forsvant fra mediebildet. Synnøve Fjellbakk Taftø derimot fortsatte å stå hardnakket på sin sak i kulissene!

I 1992 ble Synnøve Fjellbakk Taftø hentet med makt av politiet hjemme i sin private bolig før hun ble eskortert av en ambulanse til legevakta på Mo der hun ble tatt imot av en lege som skulle vurdere hennes psykiske tilstand. Hun svarte presist på noen korte konkrete rutinespørsmål før hun ble tvangsinnlagt på Nordland psykiatriske sykehus under sterk medisinering.

24  Juni 1994 underskrev Gro Harlem Brundtland regjeringen Norges EU-medlemskapsavtale imot det Norske folk og Synnøve Fjellbakks viljeFullmakt for underskriving av avtalen.

Synnøve Fjellbakk har siden hun ble hentet hjemme i 1992 vært innunder psykiatrien i hele 23år og vært påtvunget kontinuerlig tvangsmedisinering over den samme perioden!

Synnøve Fjellbakk har uten hell gjentatte ganger prøvd å komme ut i Norsk presse med sin historie, noe som bekrefter at pressen har mistet posisjon som 4 statsmakt i Norge.

Boken «Folket sa Nei» beskriver også hvordan pengene, makten og mediene var på den ene siden, mens folket befant seg på motsatt side i striden om EU-medlemskap.

Til tross for den tøffe behandlingen av hennes person fremstår Synnøve Fjellbakk som meget rasjonell og reflektert i intervjuet som ble gjort med henne så sent som i 2010 (under). Fjellbakk er også forfatter av Skjoldmøysagaen og Nornens beretning. Taftø arbeider for menneskerettighetene i Norge og mot tvangsbehandlig i psykiatrien, ødeleggelse av rettsstaten og den økende korrupsjonen.

Her skriver  Synnøve Fjellbakk på Nyhetspeilet 14.05.2010

Blogger May- Harriet Seppola skriver veldig utdypende her om EØS-bedraget

Hør hele intervjuet med Synnøve Fjellbakk her (3deler).

Se videoene her.

17 sept 2015 - Den politiske eliten ante ikke hva de gjorde da de gikk inn for å sende F-16-fly til Libya | Terje Tvedt

Båtflyktningene i Middelhavet gjør det nå på tragisk vis nødvendig å stille spørsmålet på nytt: Hvordan tenkte politikerne da de fattet sin mest skjebnesvangre avgjørelse? Her har et norsk F-16 landet på Kreta etter for første gang å ha brukt våpen i Operasjon Odyssey Dawn i Libya. FOTO: Lars Magne Hovtun/Forsvaret

Saken kan leses i helhet her.

Regjering og storting bør granskes, skriver Terje Tvedt.

Libya-krigen fremtrer mer og mer som et nasjonalt traume. Det er en ulmende erkjennelse av at gapet mellom offentlig entusiasme for krigen og resultatene av den avdekker urovekkende trekk ved norsk mentalitetshistorie og det politiske lederskaps verdensbilder og selvbilder.

For hvordan kunne Norge – dette landet som i tiår hadde brukt milliarder av kroner på å iscenesette seg selv som verdensmester i bistand, som Afrikas spesielle venn, og som eksponent for global dialog – enstemmig og reservasjonsløst la seg representere av bombefly og bomber over Afrika våren 2011?

Terje Tvedt
Olav Olsen

Fremtidens idéhistorikere kommer til å finne det enda mer interessant at mer enn fire år etter at F-16-flyverne ble beskrevet av den politiske ledelsen som spydspisser i kampen for menneskerettighetene, og det forlengst hadde blitt klart at krigen ikke nådde noen av de målene som den ble begrunnet med og sivilbefolkningen i Libya var verre stilt enn noensinne, var det i Norge ingen offentlig selvransakelse.

Båtflyktningene i Middelhavet gjør det nå på tragisk vis nødvendig å stille spørsmålet på nytt: Hvordan tenkte politikerne da de fattet sin mest skjebnesvangre avgjørelse?

Saken kan leses i helhet her.

2011 Dagbladet: – Ap-topper stoppet spionbok

Arbeiderpartiet fikk stoppet en bok basert på KGB-arkiver som navnga flere norske politikere som pleiet kontakt med sovjeterne på 1970- og -80-tallet, melder Dagbladet.

Boka «The Mitrokhin Archive», skrevet av den britiske historikeren Christopher Andrew og basert på KGB-avhopperen Vasili Mitrokhins arkiver, omtalte etterretningstjenestens aktivitet i Vesten. Den var egentlig ment for utgivelse på begynnelsen av 2000-tallet, men ble stoppet.

Ifølge Dagbladet inneholdt boka avslørende opplysninger om norske politikeres forhold til KGB. Britisk etterretningstjeneste skal ha klarert boka, men NATO-forpliktelser gjorde at de måtte sende materialet til norske myndigheter.

Arne Treholt på Fornebu i 1984

– I boka kom det et par norske navn som viste at Treholt ikke var den eneste KGB-spionen, hevder kilde.

FOTO: POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE

– I boka kom det et par norske navn som viste at Treholt ikke var den eneste KGB-spionen. Det dreide seg om noen i Utenriksdepartementet (UD) og Arbeiderpartiet som fortsatt var på innsiden. Det ene navnet figurerer også i STASI-arkivet. De ble navngitt i boka, og i Arbeiderpartiet fikk man totalt sjokk, sier en kilde som kjenner deler av innholdet i boka.

Les hele artikkelen her.

2013 - Hemmelig avtale med Russland om forsvarskutt i Nord-Norge

avtale: Her skjer den offisielle undertegningen av delelinjeavtalen i Barentshavet. Utenriksministerne Jonas Gahr Støre og Sergej Lavrov ved bordet, mens statsminister Jens Stoltenberg og daværende president Dmitrij Medvedev overvåker høytideligheten. Foto: Torgrim Rath Olsen

En hemmelig tilleggsavtale under delelinjeforhandlingene kan være årsaken til at jagerflybasen endte i Sør-Norge og Nord-Norge står uten stridsdyktig forsvar både til lands og til vanns.

– Jeg kan vanskelig tenke meg at forhandlingene om delelinjen i Barentshavet foregikk uten at sikkerhetspolitiske spørsmål var en del av temaene som ble drøftet, sier den nå pensjonerte etterretningsoffiseren Bernhard Duncan Lyng.

I en kronikk i torsdagens Nordlys fremmer Lyng synspunktet at de tretti år lange forhandlingene om en delelinje mellom Russland og Norge først fant sin løsning da Norge tilbød seg å ikke stasjonere de nye jagerflyene i Nord-Norge.

Les hele artikkelen her.

6 febr 2015 - Justisdepartementet vurderer fortsatt Wiborg-saken

MYSTISK DØDSFALL: Sivilingeniør Jan Fredrik Wiborg skal ha sagt at han ville avsløre hvem som hadde ført Stortinget bak lyset i hovedflyplassaken. Noen dager senere ble han funnet død utenfor et billig hotell i København. Ifølge politiinformant Arne Tollefsen var det satt ut et inkassooppdrag på ham. Foto: Politiet/Aftenposten

Oslo Politidistrikt vil ikke etterforske opplysningene om at Gardermoen-varsler Jan Wiborg ble drept under et inkassooppdrag i København. Justisdepartementet har ennå ikke konkludert om de vil ha saken gjenopptatt.

Det var den Spania-bosatte forretningsmannen Arne Tollefsen som i et intervju med ABC Nyheter hevdet han i juni 1994 hørte samtaler mellom en såkalt «megler» og en torpedo, der et inkassooppdrag på Jan Wiborg ble bestilt.

Like før hadde Wiborg truet med å avsløre hvem som sto bak påstått triksing med tåkemålinger på Hurum i lokaliseringsstriden om ny hovedflyplass. Oppdragsgiver skal ifølge Tollefsen ha vært en person på Stortinget.

Tollefsen er en kjent skikkelse i Oslos kriminelle miljø og mangeårig politiinformant.

Les også: Samleside om Wiborg-saken

Fikk videoopptak med opplysninger

ABC Nyheter var i høst i Spania sammen med Knut Lindh, forfatteren av boken «Hvem drepte Jan Wiborg?». Han sendte 1. desember de uredigerte opptakene av samtalene med Arne Tollefsen til Oslos politimester Hans Sverre Sjøvold og justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) sammen med et brev, der han skrev at han har «håp om en grundig vurdering, som vil føre til at denne saken omsider blir etterforsket».

To tidligere politimenn, blant andre Kripos-nestleder og etterretningssjef i Oslopolitiet, Knut Holen, ga i brevet sin støtte til at påstandene fra Tollefsen virket sannferdige.

– Vi har fortsatt saken til behandling i departementet, sier senior kommunikasjonsrådgiver Trond Øvstedal i Justisdepartementet til ABC Nyheter, og legger til at de ikke uttaler seg før den er ferdigbehandlet.

Det tar Knut Lindh som et godt tegn. I 2000 prøvde daværende justisminister Odd Einar Dørum (V) å få saken gjenopptatt.

Les også: Høyre-politiker om navngitt torpedo i Wiborg-saken: – Alvorlige påstander

Les hele artikkelen her.

2013 - Politimann: Slår Frimurer-alarm

- FRYKTER KAMERADERI: : Politiførstebetjent Roy Riksvold frykter at han har avslørt kameraderi i påtalemyndigheten - Jeg har funnet flere saker som påtalemyndigheten har behandlet og som det «lukter av», sier politimannen. Foto: Henning Lillegård/Dagbladet.

 

Etter vel 40 år som politimann slår Roy Riksvold alarm. Han mener det er betenkelig at ansatte i påtalemyndigheten er medlemmer av frimurerlosjen.

HØNEFOSS (Dagbladet): Om åtte måneder går politimannen Roy Riksvold av med pensjon, etter 41 år som politimann. Etter å ha tenkt seg nøye om, velger han nå å stå fram som varsler. 

Riksvold oppdaget gjennom en konkret straffesak at det var frimurere på begge sider av loven - både påtaleansvarlig og den anmeldte i en kriminalsak. Forholdet ble etter Riksvolds mening aldri etterforsket ordentlig. 

- Derfor begynte jeg å følge med, og oppdaget at flere saker ble liggende i påtalesystemet.

Dette mener Riksvold er årsaken til at han kan stille spørsmål ved rettssikkerheten i Norge.

- I et demokrati skal det ikke være slik at noen slipper «billigere» fra kriminalitet, fordi de kjenner noen, sier den 62 år gamle politiførstebetjenten til Dagbladet. 

Vil ha klare regler


Polititjenestemenn må søke politimesteren før de kan ha et bierverv. 

- Det er greit. Men samme krav burde vært stilt til ansatte i politi og påtalemyndighet når det gjelder medlemskap i organisasjoner som Frimurerorden. 

- Bare det faktum at det kan stilles spørsmål om habiliteten, burde være nok til at det var klare regler, sier politiførstebetjenten. 

Mistanken om at noe kunne være galt, fikk Riksvold da han ikke fant ut hva som hadde skjedd med en anmeldelse. 

- Jeg etterlyste saken, men fikk ikke ordentlig svar. 

 - Påtaleleder ved Nordre Buskerud politidistrikt, er frimurer, det er også faren til den anmeldte.

Vold mot politi


Etter Hallingmarken på Nesbyen i juli 2010 ble en ung mann tiltalt for vold mot Roy Riksvold. Politiførstebetjenten var på jobb i uniform da han ble utsatt for vold.

- Jeg ble sparket i skuldera, og deretter sykmeldt i fire måneder. Saken ble levert ferdig etterforsket påtaleansvarlig den første mandagen i juli 2010.

- I dag, snart tre år siden, har saken fortsatt ikke vært for retten. Saken skulle vært for retten med en settedommer for noen uker siden. 

- Samme dag som rettsforhandlingene skulle starte, ble jeg oppringt og fortalt at settedommeren var syk. Denne dommeren er også frimurer, og det samme er onkelen til gjerningsmannen. Nå frykter jeg at gjerningsmannen bare får en betinget reaksjon, sier Roy Riksvold. 

Settedommeren avviser påstanden, og viser til at han i god tid varslet om sykdom. Han avviser bestemt at utsettelsen har noe med hans medlemskap i Frimurerorden å gjøre.

- Jeg kjenner verken tiltalte eller hans onkel, sier settedommeren.

Ingen etterforskning


Den siste saken Riksvold mener er mistenkelig gjelder en anmeldelse fra advokat Inger A. E. Coll. Hun anmeldte på vegne av Skatt Øst  tre menn for alvorlige skatteforbrytelser.   

- To av de tre anmeldt ble for noen år siden dømt til en betinget straff for en ulovlig eiendomstransaksjon med stråmenn i Hallingdal. En forretningsmann som er frimurer og en tidligere politimann fikk ikke fengselsstraff, noe som ville vært naturlig i en slik alvorlig sak. 

- Etterforskningen av saken tok uvanlig lang tid, noe som ført til strafferabatt. Nå er forretningsmannen, den tidligere politimannen og en advokat anmeldt av Skatt Øst for alvorlig skattekriminalitet. Denne saken har bare blitt liggende. Påtaleansvarlig ved Nordre Buskerud politidistrikt er også frimurer. Denne saken «lukter det av», sier Riksvold.

- Noe er galt


- Da jeg oppdaget sakene forsøkte jeg å ta opp forholdene med politimester Sissel Hammer i Nordre Buskerud politidistrikt. Hun avviste meg og ba meg gå tjenestevei. 

- Jeg gikk tjenestevei, men fikk aldri noen tilbakemelding.

- Min følelse var at politimesteren ikke ville høre på meg. Hammers manglende svar synliggjorde at hun ikke hadde til hensikt å gå videre med mine mistanker, sier Riksvold, som deretter tok kontakt med sin fagorganisasjon - Politiets Fellesforbund

Etter å ha drøftet saken med kolleger og tillitsmannsapparatet valgte politiførstebetjenten å gå til media.


- Først etter at politimester Sissel Hammer forsto at jeg hadde kontaktet Dagbladet, ble det tatt grep fra politiets ledelse, sier Roy Riksvold.

- Jeg er en varsler


- Hvorfor velger du å stå fram og fortelle om dette?

- Loven skal være lik for alle. Sakene jeg stiller spørsmål ved, kan tyde på at det er andre forhold enn straffeloven som har avgjørende betydning, sier politiførstebetjenten. 

- Du er ikke redd for at dette skal få negative konsekvenser for deg i politiet?

- Jeg er en varsler. Når ledelsen ved Nordre Buskerud politidistrikt ikke vil høre på meg, hadde jeg ikke noe valg.

- Jeg tror ikke det er tilfeldigheter, når jeg finner flere saker hvor det kan stilles spørsmål om medlemskap i Frimurerordenen har betydning for hvordan påtalemyndigheten behandler sakene, sier Riksvold.

- Alvorlig


Tillitsmann Lill Heidi Tinnholt i Politiets Fellesforbund i Nordre Buskerud tok umiddelbart affære da politiførstebetjent Roy Riksvold kontaktet henne.

- Riksvold opplevde å ikke bli hørt. Derfor tok vi direkte kontakt med politimester Sissel Hammer. Nå avventer vi Spesialenhetens etterforskning, sier Lill Heidi Tinnholt.

Ingen av frimurerne - verken politiinspektøren, dommeren, faren eller onkelen er medlemmer av samme Frimurerlosje.

26 des 2014 - Vestlige ledere bommer gang på gang

Tre år etter NATO-bombingen i Libya rår anarki og kaos, militsgrupper kjemper om makten, islamister har opprettet et kalifat og norske politikere liker ikke å bli minnet om hva de har bidratt til. Foto: AP / NTB scanpix.

Vestlige militærintervensjoner mislykkes gang på gang, uten at politiske og militære ledere tar lærdom.

Artikkelen kan leses her.

Hjertesukket kommer fra en av Norges fremste statsvitere, Øyvind Østerud, som er professor i internasjonale konfliktstudier ved Universitetet i Oslo.

– En skulle kanskje tro at det lå et minstemål av kunnskap til grunn når det tas skjebnetunge avgjørelser i verdenspolitikken. Eller at aktørene hadde lært av tidligere fadeser. Men slik er det ikke, mener Østerud.

Han er ikke imponert over norske politikeres kunnskap om utenrikspolitiske forhold.

– Jeg tror at det er en betydelig grad av naivitet. Mange setter seg heller ikke skikkelig inn i forholdene, og de foretrekker ofte å ikke vite altfor mye, sier han.

Les også: Ukraina åpner for NATO-medlemskap

Anarki og kaos

Eksemplene på feilslåtte militærintervensjoner som Norge har deltatt i, er mange. Da norske bombefly ga støtte til opprørere man knapt visste hvem var i Libya, var det ifølge norske politikere for å beskytte sivilbefolkningen og fremme demokrati.

Tre år senere rår anarki og kaos, militsgrupper kjemper om makten, islamister har opprettet et kalifat og norske politikere liker ikke å bli minnet om hva de har bidratt til.

– Det krevde bare et minimum av kunnskap om politiske forhold i Libya å forutse sammenbruddet, mener Østerud.

Han får støtte fra utenrikspolitisk forsker og kommentator Asle Toje.

– Det er forbausende hvor lite ansvar vi tar for de direkte og forutsigbare konsekvensene vår inngripen i andre lands indre anliggende har fått, sier han.

Les også: - Vesten har skylden for katastrofen i Ukraina

Fraværende strategi

I Afghanistan har USA og NATO-land i årevis forsøkt å nedkjempe Taliban, som i dag er sterkere enn noensinne. Korrupsjonen er skyhøy, heroinen flommer og demokrati eksisterer bare på papiret.

Daværende forsvarsminister Kristin Krohn Devold (H) hevdet det hele ville være over i løpet av tre måneder. Tolv år senere er det fortsatt norske soldater i landet.

Det var høyst uklart hva man ønsket å oppnå i Afghanistan, mener Torgeir Wåde Westrum ved Forsvarets høgskole.

– En klart formulert strategi var nærmest fraværende da norske politikere bestemte seg for å sende soldater til Afghanistan, konkluderer han i en ny rapport.

Les også: Innsats i Afghanistan var Stoltenbergs vanskeligste valg

Oss selv å takke

Irak-krigen gikk heller ikke som vestlige ledere trodde. Teheran-støttede sjiamuslimer kom til makten, følgen var et sunniopprør som ga grobunn for Den islamske staten (IS). Nå er det dem Norge har gått til krig mot.

IS har erobret store områder i Nord-Irak og Syria, noe Østerud mener Vesten langt på vei har seg selv å takke for.

– Det er en umiddelbar konsekvens av vestlig støtte til et korrupt og diktatorisk sjiamuslimsk styre i Irak, kombinert med en ubetenksom oppmuntring av rivaliserende opprørsgrupper i Syria, sier han.

Les også: FN: Rekordstor produksjon av opium i Afghanistan

Uklare mål

– Krigen mot IS er enda en krig uten klart definerte mål, mener Østerud. Forsker Tormod Heier ved Forsvarets høyskole deler synet.

– Jeg har ennå til gode å se hva vi ønsker å oppnå av politiske målsettinger, konstaterte han nylig.

– Vestlige styrker har ikke tatt inn over seg lærdommene fra de siste 15 årene, mener Heier, som frykter at bombingen vil bidra til ytterligere radikalisering av sunnimuslimer i Syria og Irak.

Lytter ikke

Eksperter advarer mot følger av militær maktbruk, men politikerne er dårlige til å lytte, mener Østerud.

– De har sin egen agenda og en tendens til å lukke øynene når andre krefter drar hardt og andre interesser teller sterkt. Det har nok også noe med at man ønsker å vise handlekraft hjemme og styrke allianser ute, sier han.

Forsøker å bremse

Forsvaret forsøker til tider å bremse politikernes iver etter å sende ut soldater.

– I Forsvaret finner man ofte oppegående folk som advarer og har klare formeninger om hva forsvaret skal brukes til og hva det er mulig å oppnå ved bruk av militærmakt, sier Østerud. Andre ganger er det motsatt.

– Helt åpenbart. Det er et treningsfelt, de ser det som en spennende oppgave, det gir dem utfordringer av en helt annen art enn bare å sitte hjemme og vente, sier han.

Oberstløytnant Harald Høiback ved Forsvarets høyskole ga nylig ut boken «Krigskunstens historie».

– Vi militære er flinkest til å ødelegge ting. Det er ikke så lett å lage demokrati med dynamitt, mener Høiback.

7 nov 2014 - Knut Arild Hareide er blitt homofavoritt

Artikkelen kan leses her.

Knut Arild Hareide, leder i Kristelig Folkeparti, hylles nå av norsk homobevegelse, som sier det er tydelig at han har andre holdninger enn KrF-lederne før ham.

- Det er tydelig at Hareide har andre holdninger til homofili enn forgjengerne, sier Bård Nylund, leder for Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner til Bergens Tidende.

De gleder seg over at KrF i sitt alternative statsbudsjett lover to millioner kroner til LLHs prosjekt, Rosa kompetanse, et undervisningsprosjekt om homofili i skole og barnehage.

- Det er veldig positivt at de nå trekker fram Rosa. Det har skjedd en positiv utvikling i det partiet, sier Ingvild Endestad, kommunikasjonsrådgiver i LLH.

Kontrastene i KrF er store sammenlignet med landsmøtet i 2009. I en debatt om den nye ekteskapsloven den gang uttalte KrF-politikere at loven var en hån, trakassering og latterliggjøring av Guds skaperordning, en «tragedie for landet» og «naturstridig».

Ordbruken gjorde at Knut Arild Hareide valgte å gå ut mot sine egne partifeller.

- Jeg blir dypt skuffet over at delegater på vårt landsmøte bruker vår talerstol til å si at homofilt samliv er unaturlig, og at det er hån mot skaperverket. Det er ikke KrFs syn, skrev han i et innlegg på KrFs nettsider.

Men i Hareides hjemfylke er tonen en annen. Fylkesleder Pål Kårbø (KrF) mener partiledelsens homoliberale linje svekker partiet.

- For en god del opplevdes det som at vi endrer syn. Det oppleves som at vi er veldig i fri flyt, sier Kårbø, som blir partiets førstekandidat ved fylkesvalget i Hordaland neste høst.

9 aug 2014 - Sjokkpåstand i KGB-arkiv: Ap-statsråd solgte regjeringsdokumenter til KGB

NAVNGITT: Lønns- og prisminister Gunnar Bøe i Einar Gerhardsens tredje regjering, nummer to fra venstre i bakerste rekke, navngis som agenten «Mono» i et nylig åpnet KGB-arkiv. Her er hele regjeringen fotografert 21. mars 1960. Sittende fra venstre: Kirke- og undervisningsminister Birger M. Bergersen, utenriksminister Halvard Lange, statsminister Einar Gerhardsen, finansminister Trygve Bratteli, forsvarsminister Nils Handal. Stående fra venstre: Industriminister Kjell Holler, lønns- og prisminister Gunnar Bøe, kommunal- og arbeidsminister Andreas Cappelen, justisminister Jens Haugland, familie- og forbrukeminister Aase Bjerkholt, sosialminister Gudmund Harlem, landbruksminister Harald Løbak, fiskeriminister Nils Lysø, handelsminister Arne Skaug, samferdselsminister Kolbjørn Varmann. FOTO: Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek.

 

Under dekknavnet «Mono» skal Einar Gerhardsens statsråd Gunnar Bøe ha fôret KGB med informasjon mot betaling, ifølge nye og hittil ukjente dokumenter. Men Bøes slektninger tviler på at det er sant.

Tips oss 2400

Les i Dagbladet og Dagbladet+ i morgen: Her er nordmennene i avhopperens KGB-arkiv.

 
KJØPT MED KGB-PENGER? Ja, ifølge Mitrokhin-dokumentene.
 Nei, ifølge slektningene. Kjøpet av skipsredervillaen Holmenveien 20 var sentralt i etterretningstjenestens mistanker mot statsråd Gunnar Bøe. Slik ser huset ut i dag. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET

KJØPT MED KGB-PENGER? Ja, ifølge Mitrokhin-dokumentene. Nei, ifølge slektningene. Kjøpet av skipsredervillaen Holmenveien 20 var sentralt i etterretningstjenestens mistanker mot statsråd Gunnar Bøe. Slik ser huset ut i dag. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET

FØRSTESIDESTOFF: Huskjøpet til statsråd Gunnar Bøe førte til flere store medieoppslag sommeren 1959. Dette er en av flere forsider i VG. Faksimile: Retriever/ VG.

FØRSTESIDESTOFF: Huskjøpet til statsråd Gunnar Bøe førte til flere store medieoppslag sommeren 1959. Dette er en av flere forsider i VG. Faksimile: Retriever/ VG.

VAR SPIONMISTENKT: Men professor og Ap-politiker Gunnar Bøe ble aldri tiltalt. Dette bildet er tatt i 1956, tre år før han ble statsråd i Einar Gerhardsens regjering. Foto: Scanpix/ NTB.

VAR SPIONMISTENKT: Men professor og Ap-politiker Gunnar Bøe ble aldri tiltalt. Dette bildet er tatt i 1956, tre år før han ble statsråd i Einar Gerhardsens regjering. Foto: Scanpix/ NTB.

GIKK AV: Gunnar Bøe, her avbildet i 1967, fire år etter at han gikk
 av som lønns- og prisminister. Foto: NTB-arkiv/ Scanpix. ca 1967.

GIKK AV: Gunnar Bøe, her avbildet i 1967, fire år etter at han gikk av som lønns- og prisminister. Foto: NTB-arkiv/ Scanpix. ca 1967.

GUNNAR BØE

• Født i Bergen i 1917.
• Professor i sosialøkonomi og Ap-politiker.
• Aktiv motstandsmann i Milorg under krigen. Ble arrestert i 1942 og satt i den tyske konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Der satt også Einar Gerhardsen.
• Gikk inn i politikken i 1945 og ble Gerhardsens personlige sekretær.
• Ble statssekretær i Finansdepartementet i 1948.
• Var lønns- og prisminister i Gerhardsens regjering i 1959 - 1962, gikk av på dissens i EF-spørsmålet.
• Professor i sosialøkonomi ved NTH (i dag NTNU) i Trondheim i 1956 til 1984, rektor samme sted i 1969 - 1972.


MÅTTE HENLEGGE
 SAKEN: Politiinspektør Ørnulf Tofte ved overvåkingssentralen i Oslo var i hælene på statsråd Gunnar Bøe - bokstavelig talt. Bildet er fra 1987, samme år som han ga ut boka «Spaneren». Foto: Bjørn-Ove
 Holmberg / NTB scanpix.

MÅTTE HENLEGGE SAKEN: Politiinspektør Ørnulf Tofte ved overvåkingssentralen i Oslo var i hælene på statsråd Gunnar Bøe - bokstavelig talt. Bildet er fra 1987, samme år som han ga ut boka «Spaneren». Foto: Bjørn-Ove Holmberg / NTB scanpix.

Gunnar Thorenfeldt og Johannes Due Enstad besøkte Mitrokhin-arkivet i Cambridge i sommer. Foto: Dagbladet.

Gunnar Thorenfeldt og Johannes Due Enstad besøkte Mitrokhin-arkivet i Cambridge i sommer. Foto: Dagbladet.

MITROKHINS ARKIV:

• Arkivet ligger i Churchill College archive i Cambridge i England, og ble åpnet i juli i år.

• Arkivet består av håndskrevne russiske notater fra tidligere KGB-arkivar og senere avhopper, Vasilij Mitrokhin. Dokumentene er ikke originaler, men avskrift som Mitrokhin har gjort.

• Dagbladet har som første norske medium gjennomgått arkivet, i samarbeid med historiker Johannes Due Enstad. Vi fant en rekke norske navn.

• Sjefarkivar Mitrokhin fikk i 1972 ansvar for å flytte 300 000 hemmelige mapper fra de siste 60 årene til KGBs nye arkiv utenfor den sovjetiske hovedstaden. Nesten daglig i tolv år kopierte han papirer, smuglet dem ut og gravde dem ned under hytta si.

• Mitrokhin-arkivet ble gitt til britisk etterretningstjeneste 1991, og er verdens eneste kjente oversikt over KGBs hemmelige operasjoner i vesten under den kalde krigen.

• Originalarkivet i Russland skal ifølge historikere ha blitt destruert.

• Arkivet er fragmentert, og er flere steder tilfeldig satt sammen. Deler av arkivet er fortsatt hemmeligstemplet. Dagbladet fant for eksempel ingenting på navnet til spiondømte Arne Treholt.
SJEFARKIVAREN: Vasilij
 Mitrokhin, avhopper fra KGB. Foto: Privat. Foto: Privat

SJEFARKIVAREN: Vasilij Mitrokhin, avhopper fra KGB. Foto: Privat. Foto: Privat

 
(Dagbladet): På 60-tallet var lønns- og prisminister Gunnar Bøe (Ap) i Einar Gerhardsens regjering mistenkt for å være KGB-agent. Men etterforskeren Ørnulf Tofte, mannen som arresterte Arne Treholt, fikk aldri nok på Gunnar Bøe til at det ble tatt ut tiltale.

- Solgte informasjon

Nå har Dagbladet som første norske avis fått tak i nye og hittil ukjente dokumenter fra tidligere KGB-arkivar Vasilij Mitrokhin.

Les også: Smuglet arkivet ut i skoene.

Ifølge Mitrokhins arkivnotater skal statsråd Bøe, under dekknavnet «Mono» ha solgt Nato-dokumenter til KGB i perioden 1960 til 1963, både i originalform, skriftlig og muntlig form. Gunnar Bøe skal ha fått mellom fem og femten tusen per overlevering, til sammen 110 000 kroner over treårsperioden (1,2 millioner i 2013-kroner, red.anm.).

Kontakten med KGB skal ha skjedd på statsrådens kontor, i hans leilighet, på transport på vei fra jobb, utenbys, på offisielle mottakelser og i den sovjetiske ambassaden. Bøes motiv for å selge informasjon skal ha vært en økonomisk krise etter et famøst kjøp av en gammel skipsredervilla til bruk for et russisk statsbesøk i Norge. Da Bøe gikk ut av regjering, ble han ifølge dokumentene satt «på vent» av KGB, før kontakten skal ha blitt gjenopptatt i 1971-1972.

FBI har uttalt at Mitrokhin-arkivet er «den mest komplette og omfattende etterretning som noensinne er mottatt fra en kilde». Den tidligere britiske utenriksministeren Jack Straw har kalt arkivet avgjørende for å avsløre spioner og avdekke etterretningstrusler.

Dette står i Mitrokhins notater om Gunnar Bøe:

« «Mono», Gunnar Bøe, f. 1917, fra Bergen.
Før 1951 pleiet en KGB-ansatt kontakt med «Mono» i Oslo. Senere begynte han å unnvike halvoffisielle møter på grunn av frykt for å ødelegge karrieren. I slutten av 1959 ble det kjent for residenturet (KGB-kontoret, red. anm). at «Mono» var i pengetrøbbel på grunn av oppkjøp av en villa og en tomt. Gjennom å bruke disse omstendighetene, ble han vervet av en medarbeider ved Oslo-residensen, Je.S.Tsjervjakov, i 1960. Grunnlaget for vervingen var materiell og ideologisk nærhet.
Han lovte å gi informasjon om Nato mot materiell hjelp.

På den tiden var han pris- og lønnsminister i regjeringen, og hadde tilgang til dokumenter. Han ga materialer i original, skriftlig og i tillegg muntlig form, som han snakket inn på bånd. Han informerte om amerikanernes dekryptering av lukkede samband mellom sovjetiske hærenheter i Sovjetunionen nordlige regioner, hvilket ble bekreftet gjennom KGBs etterforskning. Belønning for informasjonen var fra 5000 til 15000 kr. Fra februar 1960 til februar 1963 mottok han mer enn 110 000 norske kroner.

Kontakten med ham skjedde på hans kontor, i agentens leilighet, på transport på vei hjem fra jobb, utenbys, på offisielle mottakelser og i den sovjetiske ambassaden. Fra september 1960 til november 1963 var «Mono» i kontakt med KGB-ansatt A.N. Slavjagin. I 1962 gikk «Mono» av etter å ha tatt dissens i regjeringen på spørsmålet om Norge skulle ta opp medlemsforhandlinger med Fellesmarkedet. (...) «Mono» blir ført over i konserveringsregime.» (Satt på vent, red.anm.)


Flere av Mitrokhins opplysninger stemmer med detaljer som er kjent fra før. Årstallene og detaljene rundt Bøes inntreden og uttreden av regjeringen er korrekt gjengitt. Opplysningen om at statsråden kjøpte en villa som ga han pengetrøbbel, er korrekt. Det at Bøe skal ha blitt tilbudt penger til huskjøpet i bytte mot Nato-dokumenter, stemmer med den mistanken politiet hadde. Det samme gjør navnet på den angivelige vervingsagenten.

Det mystiske villakjøpet

Ifølge forfatter og journalist Bengt Calmeyers bok «Forsinket oppgjør — arbeiderbevegelsen og den politiske overvåkning» (1993), var huskjøpet sentralt i politiets mistanker mot Bøe. I 1959 manglet statsminister Einar Gerhardsen et sted å huse Nikita Khrusjtsjov under et planlagt besøk i Oslo. Regjeringen hadde ingen representasjonsbolig. Da kjøpte prisminister Gunnar Bøe en skipsredervilla i Holmenveien 20 til 450 000 kroner.

«Spørsmål ble stilt. Hvordan kunne en mann som med 29 000 kroner i årsinntekt og 0 i formue gi seg til å kjøpe en herskapsvilla til den svimlende sum av 450 000?», skriver Calmeyer.

Huskjøpet førte til en rekke medieoppslag. «Statsrådvilla til 450 000 blir Krust-bolig i Oslo», skrev VG på førstesida 17. juli 1959, og flere førstesider fulgte. Huset ble kalt «Krustbø». Saken voldte Gunnar Bøe stor bekymring. I «Dagbok fra Kongens råd» (1986) skriver Jens Haugland (Ap), som var justisminister på den tida:

«Oslo 4. september 1959. Eg sat og prata med Gunnar Bøe til langt på natt i går. Han var sliten og deprimert. Han vil tape ikkje så lite på Holmenvegen 20 (som han kjøpte privat til losji for Krusjtsjov under påtenkt besøk i Oslo (...)»

Samtidig hadde etterretningen en kilde som fortalte dem at en person høyt oppe i systemet, skal ha forsynt KGB med dokumenter i bytte mot penger til et huskjøp. Etterforskeren på saken, Ørnulf Tofte, forteller om dette i boka «Spaneren» fra 1987. I begynnelsen av 1960-tallet fikk etterretningstjenesten melding om at en senioretterretningsoffiser i KGB hadde blitt kjent med en «høytstående person», en sjef for et departement, under en tilstelning på den russiske ambassasden. Ifølge Tofte het senioretterretningsoffiseren Tsjervjakov — det samme som personen som ifølge Mitrokhin-dokumentene rekrutterte Gunnar Bøe med materielle goder.

Tofte skriver: «I løpet av samtalen fikk Tsjervjakov greie på at vedkommende trengte en større sum penger for å kjøpe en eiendom. Kort etter dette møtet, oppsøkte Tsjervjakov mannen på hans kontor og stilte ham i utsikt pengene, dersom Tsjervjakov fikk tilgang til hans safe med dokumenter. Da Tsjervjakov la pengene på bordet, ble safen åpnet».

Spanet og fant Bøe

Spaneren Ørnulf Tofte var på sporet av at det kunne dreie seg om Nato-dokumenter, slik Mitrokhin-dokumentet hevder. I boka forteller han at politiet i 1962 fikk opplysninger fra en troverdig russisk KGB-avhopper, Anatolij Golitsyn, om at KGB hadde mottatt Nato-dokumenter fra en kilde i Oslo omkring 1960. Golitsyn opplyste at kilden skal ha vært sjef ved et departement.

Tofte navngir ikke statsråden i boka, men Dagbladet vet at det dreier seg om samme person.

I boka forteller Tofte hvordan han fant fram til Gunnar Bøe. En morgen fulgte han etter en KGB-agent ved navn Startsev, som kjørte såkalt «konspirativt», det vil si, han forsøkte å skjule hvor han skulle og hvem han skulle møte. Da Startsev gikk inn i en telefonkiosk på Solli plass, kom Tofte seg inn i kiosken ved siden av. Han fikk høre ut at de to skulle møtes på et hotellrom som startet med «four hundred and...» før det ble brutt. Spanerne saumfarte byens hoteller og fant til slutt et rom 408 der det bodde en person som passet til beskrivelsen «høytstående sjef for et departement». Videre spaning avdekket flere møter mellom de to, blant annet på Holmenkollen Restaurant og Ekebergrestauranten. Men, saken mot Gunnar Bøe endte slik, ifølge Tofte:

«Saken ble forelagt statsadvokaten med påtegning om at det neppe var kommet frem nok til å utferdige en siktelse mot mannen. Hvilket statsadvokaten sa seg enig i.»

Dagbladet har oppsøkt den pensjonerte spionjegeren Ørnulf Tofte (92). Han har lest dokumentasjonen med interesse, men ønsker ikke å la seg intervjue i saken.

- Jeg henviser til tidligere arbeidsgiver, sier han.


Tidligere kontakt

I Mitrokhin-dokumentet står det innledningsvis at det også var kontakt mellom Gunnar Bøe og KGB før 1951. Dokumentasjon på dette ble omtalt i VG i artikkelen «Gerhardsens statsråd spionmistenkt» i 1996. Historieforsker Sven Holtsmark hadde funnet et dokument fra 1947 i et åpent sentralarkiv i Moskva, som fortalte om et møte mellom Gunnar Bøe, som da var statssekretær i Finansdepartementet, og en KGB-medarbeider kalt M. F. Tsjerkasov. Ifølge Tsjerkasovs rapport, tilbød Bøe seg å stå på russernes side i kommende handelsforhandlinger. Bøe skal ha fortalt fra regjeringens indre liv og debatt om Marshall-planen.

Tsjerkasov skrev: «Til slutt i samtalen sa Bøe at han er utpekt som nestleder i handelsdelegasjonen som skal føre forhandlingene med Sovjetunionen. Bøe pekte på at han under forhandlingene i Moskva ikke åpent kan støtte den sovjetiske siden. Imidlertid, om de sovjetiske representantene her i Norge kunne fortelle ham om Sovjetunionens ønsker, kunne han før avreise til Moskva bearbeide angjeldende personer og sørge for at delegatene ble mer medgjørlige under forhandlingene».

Møtet skal ha funnet sted på Bøes kontor, og den daværende statssekretæren Gunnar Bøe skal ha vært nervøs.

«Han så seg ofte rundt, gikk bort til døren og tok i dørhåndtaket. Det var helt tydelig at han var redd for å bli avlyttet».

Gunnar Bøe gikk ut av regjering i 1963. Begrunnelsen som ble gitt av statsminister Einar Gerhardsen på en pressekonferanse, var at Bøe tok dissens i EF-saken (EU, red.anm.), og ønsket å tre ut.

Niesen: - Trenger ikke være sant

Kari Bøe er Gunnar Bøes niese. Hun er historiker, og kjenner onkelens historie. Hun har fått se den nye dokumentasjonen, men tror ikke det stemmer at onkelen var KGB-agent.

- Jeg tenker at dette trenger ikke være sant, sier hun, og mener kilden har en rekke svakheter.

- Dokumentene omhandler forhold på 50-tallet, mens Mitrokhin ble ansatt som arkivar på 70-tallet. Han dro fra Russland på 90-tallet. Det kan innebære en rekke feilkilder, sier hun.


 

- Brukte farsarven på villaen

Hun bekrefter at det var kontrovers rundt villakjøpet i Holmenveien, men tror ikke at pengene kom fra KGB.

- Khrusjtsjov-villaen ble kritisert i familien og var noe vi fikk beskjed om ikke å snakke om. Villakjøpet ble gjort for å spare staten for utgifter, noe faren min var oppgitt over. Det ble sagt at onkel Gunnar brukte farsarven sin på villaen. 110 000 kroner var mye penger på den tida, men jeg tviler på at han mottok penger fra russerne. I så fall må de ha hatt en slags press på ham. Men det passer dårlig med sånn jeg oppfatter ham og hans skjønn, sier Kari Bøe.

Onkelen bodde aldri i villaen. Den ble etter hvert solgt til selskapet Noratom.

Kari Bøe beskriver onkelen som morsom, utadvendt og glad i å snakke. Hun bekrefter at han hadde god kontakt med russerne, men mener det er sannsynlig at kontakten skjedde i samråd med statsminister Einar Gerhardsen.

- Ble tilbudt penger og gaver

- Han var nok i middager på ambassaden. Om de kalte ham «Mono», vet jeg ikke, men det kan vel ha vært. Det med kontakten der, var vanskelig. Både han og faren min, som var byråsjef i Fiskeridepartementet, ble stadig tilbudt penger og gaver. Jeg husker en gang da faren min ble tilbudt gulvtepper. Da måtte han si at gulvtepper, det hadde han. Man måtte passe på å ikke fornærme dem. Men dette var faren min og onkel Gunnar veldig obs på. Onkel Gunnar visste at han ble overvåket på grunn av disse kontaktene, sier Kari Bøe.

Gunnar Bøe var motstandsmann under andre verdenskrig, og han og Einar Gerhardsen satt sammen med russere i den tyske konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Der kan vennskap ha oppstått, tror Kari Bøe. Bøe var professor i sosialøkonomi og var tilhenger av planøkonomi. Men Gunnar Bøe var ingen tilhenger av sovjetstaten, ifølge niesen.

- Man skal aldri si aldri, men jeg velger å ikke tro at han mottok penger fra russerne. Det ble aldri reist tiltale mot Gunnar. Han burde kanskje ha informert etterretningen bedre om kontakten med russerne. Men han så det nok ikke sånn, sier Kari Bøe.

- Forsvarte og bygde landet

Dagbladet har også vært i kontakt med Kjetil Bøe, Gunnar Bøes barnebarn. Han synes historien er uvirkelig.

- Han fortalte mange historier, men aldri noe som dette. Dette henger ikke på greip slik jeg kjente min morfar. For meg var han en person som forsvarte og bygde landet. Han var motstandsmann, krigsfange, gikk etter hvert inn i politikken og ble til slutt rektor på NTH i Trondheim. At det kan være mange meninger om virkemidlene hans, kan jeg forstå, men at han skal ha solgt informasjon fra regjeringen, høres helt uvirkelig ut, sier Kjetil Bøe.