3 febr. 2017 - Fukushima Strålingen har forurenset hele Stillehavet - og det kommer til å bli verre

Basert i Fukushima, Japan, det kjernefysiske anlegget "Fukushima", var en viktig kilde for kraft i regionen.  Et jordskjelv og tsunami, slo landet i begynnelsen av 2011 (11 mars ,2011) som da oversvømte anlegget. 

Etter katastrofen inntraff, har man ikke fått kontroll på skaden.  Det Kjernefysiske anlegget vil fortsatt avgi over 300 tonn radioaktivt avfall i det ekspansive Stillehavet hver dag.  Folk har lurt på, hva er den farligste atomkatastrofen i verdenshistorien?  De fleste ville vært overens om at Tsjernobyl i Ukraina var den verste.  Men den er faktisk ikke den verste.

Når de tre atomreaktorene i Fukushima ble truffet av en nedsmelting av tragiske proporsjoner, så forløste den de største mengdene av stråling i våre hav i historien.  Hva vi finner nå, er hva japanerne hevder kan være galt.  Deres tall kan ikke engang reflekterer den nøyaktige mengden av stråling i Stillehavet.  Det har blitt bevist av flere forskere, at tallanslagene som ble oppsummert er feil.

Les hele artikkelen her.

7 aug. 2015 - Merkelige værhendelser

Merkelige værhendelser: uvanlig kaldt i Peru dreper 200.000 alpakkaer mens Norge blir truffet med tropisk storm som "du bare vanligvis ser i jungelen"

(NaturalNews) Starten til 2015 var den varmeste noensinne er registrert . Men en uvanlig kald, og sannsynligvis konstruert, lunefulle vær hendelser i Peru nylig drepte noe som 200.000 alpakkaer i den sørøstlige innsjøen byen Puno, mens på samme tid Norge, et nordisk land som normalt har en arktisk-lignende klima, fikk en tropisk storm som ekspertene sier vanligvis bare skjer "i jungelen." 

Peru.com rapporterer at Perus uventede trollaktige kulde brakte så store mengder snø og is gjorde at Regionrådet for Puno erklært en 10-dagers unntakstilstand. Selv om alpakkaer er generelt vant til kaldere vær - den kaldeste dagen i året i Puno, Peru, er i 26. juli ifølge WeatherSpark , med en gjennomsnittlig lav på 22 grader Fahrenheit - ekstrem kulde og vind resulterte i at bokstavelig talt hundre tusenvis av disse varme-belagte dyrene gikk fortapt. Bare dager senere, norske forskere rapporterte om en uvanlig tropisk storm  som dumpet 10 centimeter regn på norsk landsbyen Ogndal. Stormen skal ha knust rekorden for regionen, slik at meteorologene ble helt forbløffet. "Dette skjer bare ikke i Norge , "uttalte norske myndigheter meteorolog Geir Ottar Fagerlie til det nasjonale kringkastingen NRK, som er sitert av Storbritannias Independent . "Det er ikke det at vi tviler på observasjonene, men det er helt utrolig. Dette er tall som du bare vanligvis ser i jungelen."

Les hele artikkelen her.

 

20 febr 2015 - Kraftige sykloner rammer Australia – enorme ødeleggelser er ventet

Foto: SHELLY ALLSOP / Afp

Den tropiske syklonen «Marcia» traff fredag morgen kysten nordøst i Australia, mens «Lam» rammet lenger nord. 134 skoler og flere flyplasser er stengt, og myndighetene frykter enorme ødeleggelser.

 

Syklonen Marcias styrke ble oppgradert til høyeste nivå, nivå 5, da den traff land på østkysten like etter klokken 23 torsdag kveld norsk tid.

Myndighetene advarer mot vindkast opp til 82 meter i sekundet, høy sjø, oversvømmelser og springflo.

– Dette kommer til å bli katastrofalt. Det er det ingen tvil om, sier visepolitimester Ian Stewart i Queensland-politiet. Han kaller situasjonen «desperat».

Syklonen Marcia treffer North Queensland i Australia
Foto: SHELLY ALLSOP / Afp

– Vårt hovedmål fra nå av er å sikre alle liv i området, sier Stewart.

 

 To sykloner raser

 

Marcia raser nå over det tett befolkede områder nord for Brisbane på Queensland-kysten, og beveger seg sørover mot enda tettere befolkede områder.

 

Myndighetene advarer om fare for enorme ødeleggelser mens ulende vind og kraftig regn høljer ned. Folk er bedt om å søke ly og sikre sine eiendeler.

 

En annen tropisk storm, som har fått navnet «Lam», raser over den Australske delstaten Northern Territory. Dette er et tynnere befolket område, og ødeleggelsene er ikke fryktet å bli like store som på østkysten. Lam har styrke 4, og vindkastene er oppe i 250 kilometer i timen. Også her er folk bedt om å holde seg innendørs.

 

– Det er første gang i Australias historie at landets meteorologiske institutt har registrert to så kraftige sykloner i løpet av 24 timer, sier Adam Morgan ved på værstasjonen i Darwin til nyhetsbyrået AFP.

 

Tropiske sykloner blir ansett som farlige når de når kategori 3, det vil si med vindkast på 165–224 kilometer i timen. Nivå 5 tilsier vind på mer enn 280 kilometer i timen.

 

Syklonen Marcia vokste veldig raskt, og ble oppgradert fra kategori 1 til 5 i løpet av torsdagen og natt til fredag.

 

– Den brå styrkeforandringen er svært uvanlig, sier Alasdair Hainsworth på det australske meteorologiske instituttet til AFP. Han tilskriver styrkeøkningen til en rekke sammentreff hvorav varmt hav og fordelaktige atmosfæriske forhold bidro.

Les hele artikkelen her.

 

9 febr 2015 - Ekstremværet Ole satte nye rekorder

Det blåste friskt i Bodø sentrum lørdag formiddag da ekstremværet Ole traff land. Flere skuelystne samlet seg ved moloen i Bodø havn for å kjenne på naturkreftene. Foto: Marius Helge Larsen / NTB scanpix

Det ble satt nye vindrekorder i både Nordland og Troms da ekstremværet Ole slo inn med full styrke i helgen. De omfattende strømbruddene i Lofoten er i ferd med å bli rettet opp.

Artikkelen kan leses her.

Den kraftigste vinden ble målt på Leknes, opplyser Meteorologisk institutt. Der var det full storm i to timer med en middelvind på 31,2 sekundmeter – ikke langt fra orkan.

Vindkastene var samtidig svært kraftige, med en styrke på opptil 50 meter per sekund.

Også andre steder i Nordland og Troms ble det satt vindrekorder, men i hovedsak på målestasjoner som ikke har vært i drift så lenge.

I løpet av uværet mistet rundt 70.000 personer strømmen.

Lofoten ble verst rammet av strømbruddene, og rundt klokka 10 mandag formiddag var det fortsatt rundt 2.000 strømkunder som var uten strøm. Det tilsvarer 3.000– 4.000 personer.

Lofotkraft har alt mannskap i sving for å rette opp feilene.

– Det går bedre og bedre. De forventer at det meste kommer opp igjen i løpet av dagen, sier fungerende kommunikasjonsdirektør Arne Søiland i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til NTB.

29 oktober 2014 - Det som skjer er skummelt

Siri Wiberg Horjen og flom på Vestlandet
 (Foto: NRK)

I Flåm har elven gjort store skader siste døgnet. Flere hus er revet bort av de store vannmengdene. Samtidig er det sommervarme på Østlandet. Statsmeteorolog Siri Wiberg Horjen er bekymret for det som skjer.

Artikkelen kan leses her.

Foto: NRK

Vestlandet ligger under vann mens Østlandet bader i varme. – Jeg tenker på klimaendringer og synes det som skjer er skremmende, sier statsmeteorolog Siri Wiberg Horjen.

De tre siste døgnene har det kommet enorme mengder nedbør på Vestlandet. Elvene har gått langt over sine bredder, hus er revet bort, veier er stengt og folk har måttet forlate hjemme sine.

På toppen av den våte statistikken troner Opstveit i Sunnhordland, som har fått hele 332,2 millimeter regn på tre døgn.

Det er nesten halvparten av alt regnet som kommer i Oslo i løpet av et helt år!

 

Hus i Opoelva (Foto: Siri Kleiven Strøm/NRK)

Stor elv: Natt til onsdag havnet fem hus i elva Opo i Odda.

Foto: Siri Kleiven Strøm/NRK
Flom på Evanger (Foto: Ingerid Jordal/NTB scanpix)

Evanger: Hagen til Magnus Herfindal i Evanger i Voss kommune fikk et maritimt preg tirsdag.

Foto: Ingerid Jordal/NTB scanpix
Flom på Voss (Foto: Vidar Herre / Hordaland/NTB scanpix)

Siste toget: Ved Bolstadøyri måtte togene kjøre sakte på grunn av flommen. Her går siste toget over vannet før Bergensbanen ble stengt.

Foto: Vidar Herre / Hordaland/NTB scanpix
Inger Karin Engen, NVEs flomvarslingstjeneste (Foto: NVE)

Varsler flom: – Vannstanden har vært himmelhøy, sier hydrolog Inger Karin Engen ved NVE.

Foto: NVE

Ingen glede over sommervarme i øst

Mens Vestlandet regner bort, har folk på Østlandet kunnet nyte svært høye temperaturer. På Nesbyen nådde kvikksølvet på termometeret nesten opp til 20-tallet på tirsdag.

Statsmeteorolog Siri Wiberg Horjen følger det hele fra sitt kontor i Oslo og klarer ikke å glede seg over varmen.

– Jeg tenker på klimaendringene og synes det er ekkelt når det er 19,3 grader i slutten av oktober. Det er veldig unormalt. Scenarioer for fremtiden viser jo også at det blir mer varme, flom og intens nedbør.

– Man burde ta dette som en advarsel og ikke være hoppende glad fordi det er varmt.

Wiberg Horjen understreker at flommen i vest og varmen i øst er enkelthendelser, og at episodene i seg selv ikke nødvendigvis er konsekvenser av et varmere klima. Været har naturlige svingninger, fra kaldt til varmt, tørt til vått, uten at hver slik episode skyldes klimaendringer.

– Selv om enkelthendelser ikke har noe med klimaendringer å gjøre, er dette skummelt, sier meteorologen.

Varslet ikke godt nok

Regnet og flommen i vest har fått hydrologene ved Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, til å sperre opp øynene. De er de som har ansvar for å varsle flom i Norge, på nettsiden varsom.no.

Varslet har de gjort disse dagene, men mye tyder på at varslene ikke gjenspeilte alvoret i saken.

– Dette ble en mye større flom enn vi hadde ventet oss. At det ikke har blitt skader på liv og helse er et under, sier hydrolog Inger Karin Engen til Yr.

For elven Vosso har hydrologene tall som går tilbake 125 år i tid, men aldri før har de målt slike mengder vann som denne tirsdagen.

  • Under rekordflommen i 1918 strømmet 600 kubikkmeter vann i sekundet ut av Vangsvatnet.
  • Denne tirsdagen var tallet på mellom 770 og 780 kubikkmeter i sekundet.

Ord strekker ikke til

For Engen strekker ikke fagterminologien til, når hun skal beskrive det som har skjedd.

– Dette har vært en flom som er himmelhøyt over noe vi tidligere har registret. Det er helt ekstremt.

Hydrologene varslet kun høyeste flomnivå (rødt nivå) for elven Vosso, og oransje nivå for andre vassdrag i Sogn og Fjordane og Hordaland. De forstod etter hvert at hele området ville nå rødt nivå.

– Da vi skjønte at vi kunne ha varslet rødt for begge fylkene opplevde vi at det hadde liten hensikt. Det var for sent og beredskapen var i gang, sier Engen og legger til:

– Naturen er ikke lett å kontrollere og forutsi.

Også hydrologen deler bekymringen til meteorolog Siri Wiberg Horjen.

– Klimastudiene tilsier at det blir mer flom og skred. Vi kan ikke se bort fra at dette vil skje hyppigere i framtiden.

Så mye regn har kommet på tre døgn

Når elvene i Norge flommer over skjer det ofte på Østlandet om våren, i forbindelse med snøsmelting og regn.

På Vestlandet er ikke vårflom så vanlig, da vinteren er mer ustabil. Her er det høstens pøsregn som får elvene til å gå over sine bredder.

Her kan du lista over stedene som har fått mest nedbør de siste tre døgnene, fra søndag morgen til onsdag morgen:

StedKommuneFylkeNedbør mm
OPSTVEIT Kvinnherad Hordaland 332.2
EIKEMO Etne Hordaland 304.5
KVAM - AKSNESET Kvam Hordaland 300.2
KRITLE Etne Hordaland 261.3
HAUKELAND - STOREVATN Masfjorden Hordaland 250
KVAMSKOGEN - JONSHØGDI Kvam Hordaland 249.4
JORDALEN - NÅSEN Voss Hordaland 247.8
HUNDSEID I VIKEDAL Vindafjord Rogaland 246.4
TAKLE Gulen Sogn Og Fjordane 229.8
MODALEN III Modalen Hordaland 227.7
ØVRE KROSSDALEN Jondal Hordaland 226.8
HOVLANDSDAL Fjaler Sogn Og Fjordane 219.5
SULDALSVATN Suldal Rogaland 208.8
RØLDALSFJELLET Odda Hordaland 202.9

Ved noen få anledninger har det faktisk kommet enda mer regn enn disse tre siste dagene.

På denne rekordlista over nedbør i løpet av tre dager havner 2014-målingen fra Opstveit på en åttende plass:

StedKommuneFylkeDatoNedbør mm
INDRE MATRE Kvinnherad Hordaland 11/27/40 402.4
ULLA Suldal Rogaland 3/24/03 373.7
LURØY Lurøy Nordland 10/4/45 347
ÅFJORD - MOMYR Åfjord Sør-Trøndelag 2/1/06 345.9
HOVLANDSDAL Fjaler Sogn og Fjordane 9/30/01 344.8
STROMPDAL I VELFJORD Brønnøy Nordland 3/2/30 340.6
SAMNANGER Samnanger Hordaland 11/27/40 336
OPSTVEIT Kvinnherad Hordaland 10/29/14 332.2
JØSENDAL Odda Hordaland 3/24/03 328.1

10 okt 2014 - Kystbyene i USA oversvømmes når det er springflo

Innbyggerne i Seal Beach, California prøver å stanse vannet med sandsekker. FOTO: KEVIN WARN/AP/NTB SCANPIX

 Vi har tre alternativer, sier amerikansk forsker.

Artikkelen kan leses her.

Det trengs ikke lenger en storm for å forårsake ødeleggende flom. Økende havnivå forårsaker nå stadig høyere springflo også på fine soldager både på den amerikanske østkysten og i Mexicogulfen, melder bekymrede forskere i The Union of Concerned Scientists (UCS).

I løpet av de neste 15 årene vil mange byer og tettsteder få tre ganger så mange oversvømmelser på grunn av høyvann, sammenlignet med i dag. Innen 30 år kan det være snakk om ti ganger så mange.

Hyppigere flom

- For noen tiår siden var flom på grunn av høyvann rett og slett ikke et problem, sier klimaforsker Melanie Fitzpatrick, i UCS. - I dag, når det er springflo, vasser folk gjennom de nedre delene av Miami, Norfolk og Annapolis selv på en solskinnsdag, og veier og gater oversvømmes i Atlantic City, Savannah og på kysten av New Hampshire.

Rapporten fra UCS bygger på en rapport fra the National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA), som konkluderer med at antallet av denne typen flommer forekommer mellom tre og mer enn ni ganger så ofte som på 1960-tallet.

En kvinne prøver å redde bilden ut av en oversvømmet gate i Seal Beach, California. 

En kvinne prøver å redde bilen ut av en oversvømmet gate i Seal Beach, California.

FOTO: KEVIN WARN/AP/NTVB SCANPIX

Verst langs Atlanterhavet

Den største økningen er på de midtre delene av atlanterhavskysten. Når det er fullmåne og springflo, kan deler av New York, Connecticut, Maine, Maryland og Virginia satt under vann.

- Vi vet at langs USAs kyst bor tre millioner mennesker mindre enn én meter over nivået for gjennomsnittlig høyvann, sier Fitzpatrick. 100 millioner mennesker, nær en tredjedel av USAs befolkning, bor langs kysten.

- Den høyere springfloen vil påvirke livet til mange mennesker kysten rundt, sier hun.

Havet vasker
 over bryggene i Chatham Fish Pier i Massachusetts. 

Havet vasker over bryggene i Chatham Fish Pier i Massachusetts.

FOTO: STEPHAN SAVOIA/AP/NTB SCANPIX

Kan vare lenge

De brutale, ødeleggende flommene oppstår når stormer sender brølende vannmasser innover land, som da orkanene Katrina og Sandy herjet. Høyvannsflommene er ikke så voldsomme, men kan være dypere og nå lenger inn i landet, og de kan vare lenger. Derfor er også de en trussel mot liv og eiendom.

Havnivået langs den amerikanske kysten har økt med 20 cm siden 1880, men endringen er ikke den samme overalt. I noen amerikanske byer har nivået økt med 30 cm de siste 100 år, ifølge NOAA.

- Over hele verden stiger havet på grunn av den globale oppvarmingen, sier Fitzpatrick. - Vannet utvider seg fordi det blir varmere, og det kommer mer vann til når breene smelter.

New Orleans etter orkanen Katrinas herjinger. 

New Orleans etter orkanen Katrinas herjinger.

FOTO: DAG W. GRUNDSETH

Må handle nå

- Hva kan folk gjøre, bortsett fra å vri hender og øse kjellerne sine med bøtter når de blir oversvømt?

- De har tre alternativer, sier Fitzpatrick: - De kan leve med at området der de bor, stadig blir oversvømmet, flytte vekk fra kysten eller bli boende og forsvare seg mot vannet gjennom å bygge diker eller treffe andre tiltak mot de tilbakevendende flommene.

Ledere på alle nivåer i det offentlige må ta på alvor den risikoen folk langs vår kyst usettes for og treffe tiltak raskt, fastslås det i rapporten.

UCS-studien er en ny analyse av en tidligere rapport. Det er brukt data fra 52 tidevannsmålere plassert fra Portland i Maine til Freeport i Texas.

Norsk enerett: Aftenposten

Les også:

Over 400 døde etter flom i Pakistan og India

Norge er nå inne i en varmebølge meteorologene aldri har sett maken til

Slik blir fremtidens vær der du bor

 

1 oktober 2014 - Nye satellittbilder viser hvordan Aralsjøen forsvinner år for år

Fra venstre: Satelittbilde av Aralsjøen fra 25 august 2000. Til høyre fra 19 august i år. FOTO: NASA

Satellittbildene fra Nasa viser at det bare er små rester igjen av det som i sin tid var verdens fjerde største innsjø.

Artikkelen kan leses her.

Den amerikanske romfartsorganisasjonen Nasa har hvert år siden år 2000 tatt satellittbilder av Aralsjøen.

Bildene er hvert år tatt i august, for at de skal være tatt under samme klimaforhold.

Se billedgalleriet over for å se satellittbildene som er tatt hvert år siden 2000. Den svarte linjen viser størrelsen på sjøen i 1960.

Nå viser det siste bildet, tatt 19. august i år, at hele sjøen nærmest er tørket ut, skriver CBSNEWS.

188 ganger større en Mjøsa

En gang var Aralsjøen verdens fjerde største innsjø med et flateinnhold på 68.000 kvadratkilometer.

I en norsk sammenheng var den på størrelse med fylkene Hedmark, Oppland og Telemark til sammen, eller 188 ganger større enn Mjøsa.

Sjøen ligger i delvis i Kasakhstan og delvis i Usbekistan. Se kart nederst i saken.

Brukte vannet til landbruk

På 1940-tallet, da Aralsjøen lå i Sovjetunionen, bestemte kommunistpartiet seg for å utnytte vannet i de store elvene som rant ut i Aralsjøen.

Vannet fra de to elvene Amu-Darja og Syr-Darja ble brukt til å irrigere det som tidligere hadde vært tørre stepper, men nå skulle blir korn- og bomullsmarker.

Som et resultat av at vandet ble ledet bort begynte Aralsjøen på 1960-tallet å skrumpe inn og da Sovjetunionen gikk i oppløsning tidlig på 1990-tallet var den halvert i størrelse.

Allerede den gang, for snart 25 år siden, var det klart at Aralsjøen var en av verdens aller største menneskeskapte klimakatastrofer.

Ikke bare krympet stadig mer av sjøen inn, men vinden tok med seg sand og salt fra den tørrlagte sjøbunnen og blåste det utover markene rundt.

Opptil 200.000 tonn sand og salt fra den tørrlagte sjøbunnen ble blåst utover hvert år og ødela jordbrukslandet i 300 kilometers avstand.

Ironisk nok var det nettopp det jordbrukslandet som var dyrket opp som et resultat av at Amu-Darja og Syr-Darja var ledet bort fra Aralsjøen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Byen Muynak i Uzbekistand - Byen Muynak i Usbekistan lå en gang ved bredden av Aralsjøen. Den var en
 fiskehavn og 60.000 mennesker arbeidet i fiskeindustrien. Nå er sjøen borte, mens fiskebåten ligger igjen og ruster på det som en gang var bunnen av innsjøen. - Foto: Alexander Zemlianichenko) / Ap

Byen Muynak i Usbekistan lå en gang ved bredden av Aralsjøen. Den var en fiskehavn og 60.000 mennesker arbeidet i fiskeindustrien. Nå er sjøen borte, mens fiskebåten ligger igjen og ruster på det som en gang var bunnen av innsjøen.

FOTO: ALEXANDER ZEMLIANICHENKO) / AP

Har fortsatt å minske

Nasas satellittbilde fra år 2000 viser hvordan Aralsjøen hadde delt seg opp i flere mindre sjøer; Nord-Aralsjøen, og en østlig og en vestlig del av Sør-Aralsjøen.

I 2004 var Aralsjøen redusert med 90 prosent fra størrelsen sjøen hadde i 1960.

År for år har de to delene av Sør-Aralsjøen blitt mindre, noe som ble forsterket av en kraftig tørke i regionen mellom 2005 og 2009.

Det siste satellittbildet, tatt 19. august i år, er særlig dramatisk. Det viser at hele den østlige delen av Sør-Aralsjøen nå er forsvunnet, av den vestlige delen er det bare en tynn stripe igjen.

Derimot har Nord-Aralsjøen klart seg ganske bra i størrelse de siste årene. Kasakhstan bygget i 2005 en demning for å holde vannet i Nord-Aralsjøen, noe som ser ut til å ha reddet sjøen på bekostning av sin mer sydlige bror.

Store helseproblemer

Klimakatastrofen rundt Aralsjøen har også ført til store problemer for befolkningen i området.

Det lille vannet som er igjen er sterkt forurenset av industriutslipp, insektmidler, avløpsvann og gjødsel fra jordbruksområdene.

Saltet fra den uttørkede sjøbunnen sprer seg med vinden og skader avlinger og ødelegger drikkevannet.

Befolkningen rundt sjøen lider av sykdommer som kreft, tyfus, tuberkulose i langt høyere grad enn i sammenlignbare områder i det tidligere Sovjetunionen.

Det er anslått at de helsemessige konsekvensene av uttørkingen av Aralsjøen i størrelse kan sammenlignes med Tsjernobylulykken.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kameler og fiskebåt - Kameler gresser nå på det som en gang var bunnen av Aralsjøen. En gammel
 fiskebåt ble igjen da vannet forsvant og ruster nå på tørt land. - Foto: VYACHESLAV OSELEDKO / AFP

Kameler gresser nå på det som en gang var bunnen av Aralsjøen. En gammel fiskebåt ble igjen da vannet forsvant og ruster nå på tørt land.

FOTO: VYACHESLAV OSELEDKO / AFP

Tror Aralsjøen kan komme tilbake

Til tross for at Aralsjøen er så godt som forsvunnet sier geologer at det er mulig for sjøen å vokse seg tilbake til fordums storhet.

Sjøen har virkelig tørket opp før og har kommet tilbake. Historien sier oss at vi ikke skal gi opp håpet.

PHILIP MICKLIN FRA WESTERN MICHIGAN UNIVERSITY / NEW SCIENTIST

en artikkel i New Scientist som ble publisert i mai i år har geologene sett på data over hvordan Aralsjøen har variert i størrelse de siste 2000 årene.

 

Dataene viser at Aralsjøen har variert kraftig i størrelse og at mennesker kan ha spilt i en rolle i variasjonene fordi de har drevet jordbruk rundt sjøen i 2500 år.

– Sjøen har virkelig tørket opp før og har kommet tilbake. Historien sier oss at vi ikke skal gi opp håpet, sier Philip Micklin fra Western Michigan University i Kalamazoo.

Micklin mener ved å bruke mindre vann til å irrigere jorden rundt, vil det være mulig for Aralsjøen å begynne å vokse tilbake til full størrelse.

Nordpolen smelter: – Folk skjønner ikke alvoret

I 2011 forsøkte Rune Gjeldnes å nå Nordpolen sammen med Cecilie Skog. Isen var for dårlig, og de to måtte gi opp. Nå har isen nådd et nytt minimum. Foto: Cecilie Skog

I 2011 måtte Rune Gjeldnes og Cecilie Skog snu på vei mot Nordpolen. Han er skremt over de nye satellittbildene, som viser at det er 45 prosent mindre is nå enn tidligere.

Artikkelen kan leses her.

Rune Gjeldnes har tilbrakt et par år på isen i Arktis og Antarktis.

Han har gått Grønland på langs, til nordpolen flere ganger, og han har gått og skiseilt over hele Antarktis.

I 2000 krysset Gjeldnes Polhavet over isen fra Sibir til Canada sammen med Torry Larsen, uten å få flyslipp med forsyninger underveis.

Torry Larsen og Rune Gjeldnes når land i Canada etter 109 døgn på Polhavet.Torry Larsen og Rune Gjeldnes når land i Canada etter 109 døgn på Polhavet. Foto: AO2000Ingen andre har klart dette før dem, og ingen siden. Nå ser det ut som om Gjeldnes og Larsen også blir de siste.

Les: En uslåelig polar-rekord

Dyster rekord

Siden satellittene begynte å overvåke Polhavet har det aldri vært observert mindre is enn nå.

5. september var det 45 prosent mindre is enn gjennomsnittet for 1980- og 90-tallet. Og enda er det minst en uke igjen før kulden normalt kommer, og det fryser på igjen.

26. august var det for første gang mindre is enn da den forrige rekorden ble satt 18. september 2007. Siden er det satt ny minimumsrekord hver dag. 26. august var det for første gang mindre is enn da den forrige rekorden ble satt 18. september 2007. Siden er det satt ny minimumsrekord hver dag. Foto: NSIDCHvert tiår siden satellittmålingene startet i 1979 har isutbredelsen i august minket med 10,2 prosent. De seks siste årene har vært de seks årene med minst is.

Det er ikke bare isarealet som minker. Andelen tykk og solid flerårsis er kraftig redusert de siste årene. Fra midten av mars og den tredje uken av august 2012 forsvant 51 prosent av isen som er eldre enn fem år.

Les: Isen i nord minker med et område like stort som Island - hver dag

Smelter fortsatt

Den 4. september er det 45 prosent mindre is på Polhavet
 enn normalt, og Nordøstpassasjen er åpen. Den rosa linjen viser gjennomsnittlig isutbredelse på denne datoen for 1979-2000.Den 4. september er det 45 prosent mindre is på Polhavet enn normalt, og Nordøstpassasjen er åpen. Den rosa linjen viser gjennomsnittlig isutbredelse på denne datoen for 1979-2000.Foto: NSIDCDet er aldri tidligere observert at isen har smeltet så raskt i august. I gjennomsnitt har det forsvunnet 55.100 kvadratkilometer is daglig. Det er et område som er 12.000 kvadratkilometer større enn Danmark, hver eneste dag.

Nordøstpassasjen mellom Stillehavet og Atlanterhavet er åpen, mens isen fortsatt stenger Nordvestpassasjen.

Normalt begynner det ikke å fryse på igjen før i midten av september, så hvor lite is vi ender opp med i år er ennå ikke klart.

SISTE: Den 9. september rapporterte luftputebåten som undersøker forholdene i Polhavet for Nansen Senteret i Bergen at det var minus to grader på 84 grader nord. Det betyr at smeltesesongen er over for i år.

Les: Til Nordpolen med luftputebåt

Vind og varme

Det er først og fremst isen utenfor Øst-Sibir og Chukchi-havet som er blitt borte den siste måneden. Et kraftig uvær tidlig i august brøt opp isen, og etter at det ga seg smeltet isen raskt bort.

Temperaturen har lagt mellom en og tre grader over det normale for august på Stillehavsiden av Polhavet og rundt Nordpolen, og fire grader over i Baufort-sjøen. På Atlanterhavsiden har temperaturen vært en til fire grader lavere enn normalen for august.

Havtemperaturen har vært unormalt høy de siste somrene. Åpent hav absorberer mer varme enn hvit is, og der det ikke er is klarer vinden å blande det varme vannet med kaldere hav under.

I perioder har dette gjort deler av Polhavet fem grader varmere enn normalt.

Skremmende

Den første turen Rune Gjeldnes hadde på isen som dekker Polhavet var i 1997. I 1998 nådde han Nordpolen for første gang. Totalt har han deltatt på åtte ekspedisjoner på Polhavet.

Flerårsisen har tårnet seg opp i store skrugarder.Flerårsisen har tårnet seg opp i store skrugarder.Foto: Torry LarsenDen siste turen var sommeren 2011, da han forsøkte å gå på ski og padle til Nordpolen sammen med Cecilie Skog.

– Forskerne har sett det på bildene sine lenge, men første gang jeg virkelig la merke til at det hadde skjedd noe med isen var i 2008, forteller Gjeldnes.

Isen var blitt lettere å gå på. Det var mindre skruis, som kan tårne seg opp til noe som mest av alt ligner grover steinrøyser av is.

Tynn og flat årsgammel is, full av åpne råker.Tynn og flat årsgammel is, full av åpne råker.Foto: Torry Larsen– Isen er mye yngre og tynnere, forklarer han, det er nesten ikke gammel is å se der oppe lenger.

Gjeldnes er overrasket over det han har sett med sine egne øyne.

– Det er vanvittig skremmende, sier han. Jeg skjønner ikke at det kan skje så store endringer så fort.

Kortsiktig

Polhavet uten is om sommeren er en drøm for mange. Det kan etableres nye og kortere skipsruter mellom Stillehavet og Atlanterhavet.

I 2011 forsøkte Gjeldnes å nå Norpolen med ski og kano.I 2011 forsøkte Gjeldnes å nå Norpolen med ski og kano. Foto: Cecilie Skog– I første omgang er det dyrelivet som taper på at isen forsvinner, sier Gjeldnes. Vi tjener sikkert på det økonomisk, men det er veldig kortsiktig tenkt.

Gjeldnes tror omfanget av issmeltingen er så enormt at det rett og slett er vanskelig å fatte.

– Mange klarer ikke å ta inn over seg hvor alvorlig dette er, men det som skjer i nord nå er et kraftig signal til oss.

I sommer har norske forskere undersøkt tykkelsen på isen. De støtter Gjeldnes:

– Det er alarmerende, og forskerne har som andre blitt overrasket over hvor raskt denne utviklingen går, sier direktør Jan Gunnar Winther i Norsk Polarinstitutt.

Les: Vil ha Norge som miljøforvalter

Dramatisk

På den første turen over isen i 1997 var målet å nå Nordpolen sammen med kollega David Hempelman-Adams. Etter noen dager tok ekspedisjonen en dramatisk vending.

En brite som forsøkte å nå polpunktet alene opplevde alle polfareres mareritt. Han gikk gjennom isen, og mistet skiene, pulken og radioen sin.

Rune Gjeldnes på Polhavet i 2000.Rune Gjeldnes på Polhavet i 2000. Foto: Rune Gjeldnes– Heldigvis startet han etter oss, forteller Gjeldnes.

Briten visste at det eneste håpet var å ta igjen Gjeldnes og Hempelman-Adams, og slet seg videre i sporet deres.

– Vi holdt på å skyte ham da vi hørte det romstere utenfor teltet, smiler Rune. Vi ventet ikke akkurat folk på besøk, og trodde det var en isbjørn.

Mannen var kraftig nedkjølt og hadde store frostskader, og de pleide ham i to dager før de var sikre på at han ville overleve. Da dro de ham med seg til et sted det var mulig å lande med fly, og fikk ham hjem.

Gjeldnes og Hempelman-Adams forfrøs hendene da de strevde med å redde briten, og måtte avbryte sin egen ekspedisjon.

De ble hedret av Royal Human Society etter redningsdåden, og siden har Gjeldnes hatt en høy stjerne i Storbritannia.

Da BBC gjenskapte kappløpet mot Sydpolen i en TV-serie i 2005, var det Gjeldnes som ble valgt til å lede den norske gruppen. Roald Amundsens rolle altså.

Gjeldnes og Heyerdahl

I juni 2012 fikk Gjeldnes en ny utmerkelse.

Rune Gjeldnes med Mungo Park Medal.Rune Gjeldnes med Mungo Park Medal. Foto: PrivatRoyal Scottish Geographical Society har utnevnt ham til æresmedlem, og gitt ham Mungo Park Medal.

Den er det bare en annen nordmann som har fått; Thor Heyerdahl i 1950.

– Jeg har visst om tildelingen en stund, forteller Gjeldnes. De ringte meg lille julaften i 2010, og spurte om jeg var villig til å ta i mot prisen.

Han fikk utmerkelsen for turene over Grønland, Polhavet i 2000, og over Antarktis. Ekspedisjonene var ikke bare eventyr, men også forskningsprosjekt i regi av det amerikanske og norske forsvaret, og Universitetet i Bergen.

Medaljen har fått navn etter oppdageren Mungo Park, og blir gitt som anerkjennelse til personer som har samlet viktig geografisk kunnskap i fysisk eller sosialt farlige miljøer.



Kilde: NSIDC