Antisemitisme - Definisjon

Antisemittisme er en betegnelse for rasemessig begrunnet hat mot jøder. Begrepet oppstod i 1879 da tyskeren Wilhelm Marr definerte jødene som en egen rase. Marr innførte benevnelsen antisemittisme som en eufemisme for det tyske Judenhass, det vil si «jødehat». I normal språkbruk benyttes derfor begrepet antisemittisme bare om hat mot mennesker med jødisk opprinnelse.

Les hele på Wikipedia.

21 sept 2015 - Antisemittisme – alle konspirasjonsteoriers mor

Antisemittiske forestillinger om «jødemakt» er blitt stadig mer synlige i konspirasjonsverdenen. Men mens åpen antisemittisme er mindre utbredt nå enn før andre verdenskrig, brukes i dag ofte omskrivninger, skriver John Færseth i fjerde del av vår konspirasjonsserie.

Artikkelen er hentet her.

Om man beveger seg inn på norske og utenlandske konspirasjonsnettsteder som Nyhetsspeilet, Riksavisen eller vaksinekritikernes favorittnettsted, Whale.to, trenger man ikke lete lenge før man finner artikler der jøder får skylden for alt fra den russiske revolusjonen til norsk barnevern. Går man inn i avisenes kommentarfelter finner man innlegg som hevder «sionister» eller bankfamilier som Rothschild kontrollerer nasjonale og internasjonale myndigheter og står bak utallige kriger. Alt sammen uttrykk for en antisemittisme som er i ferd med å stikke hodet frem igjen etter at de fleste trodde den var død med avslutningen av den andre verdenskrig.

En fortellertradisjon

Konspirasjonskulturen er en kontinuerlig fortellertradisjon der nye hendelser tolkes fortløpende i lys av eldre teorier. Det er derfor ikke rart at antisemittisme dukker opp såpass ofte i konspirasjonsfortellingene. Vi så det etter terroren i Oslo 22.juli 2011, der enkelte raskt fortolket terroraksjonen som en «falsk flagg-operasjon», med utgangspunkt i samme konspirasjonsfortelling som florerer om terrorangrepene 11. september 2001.

Når konspirasjonsforfattere i tillegg gjerne refererer til andre forfattere ender man raskt opp i amerikansk høyreekstremisme eller i eldre litteratur av antisemittisk art som Sions Vises Protokoller.

Men hvor stammer egentlig trangen til å gi jøder skylden for alt galt fra?

Fra jødehat til antisemittisme

Jødehat har en lang historie i Europa, og henger antagelig sammen med at jøder alltid har vært «den andre» med sin egen religion, språk og kultur. I tillegg spiller den kristne tradisjonen for å gi jødene skylden for Jesu korsfestelse og død. På 1800-tallet skjedde det imidlertid en endring der man sluttet å snakke om «kristusmordere» og i stedet begynte å betrakte jødene som en rase og som en skjult maktfaktor i samfunnet.

Ordet antisemittisme stammer fra 1870-tallet, og ble popularisert av den tyske journalisten Wilhelm Marr. I motsetning til tradisjonelle jødehatere hevdet Marr at problemet ikke var jødedommen, men «rasen». Ifølge Marr hadde «den jødiske ånden» eller «semittismen» tatt kontroll over politikk, finans og kulturliv, og var i ferd med å forgifte Tyskland innenfra.

Symbolet på alt som er galt

Marr ble dermed en tidlig representant for det den britiske filosofen Bernard Harrison har kalt politisk antisemittisme, en konspiratorisk form for jødehat, der det å være jøde er det samme som å være medlem av et skjult fellesskap som arbeider for sine egne interesser og som ofte antas å ville ta makten og ødelegge samfunnet innenfra. Derfor kan man aldri kan stole på en jøde, uansett hvor sympatisk han eller hun fremstår. «Jøden» ble også et, ofte selvmotsigende, symbol for alt som var galt med det moderne samfunnet – kapitalisme, sosialisme, liberalisme, massemedia og «dekadent» kultur.

Pengemakt som stikkord

Et særpreg ved antisemittismen som skiller den fra «vanlig» rasisme, er koblingen mellom jøder og makt, og da særlig pengemakt. Kjetil Simonsen, historiker ved Senter for holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), forklarer at hvordan dette går igjen i hele antisemittismens historie:

– Jødene oppfattes av antisemitter som en velorganisert og superintelligent gruppe, som opererer organisert og i det skjulte med det siktemål å bryte ned den moralske, religiøse eller nasjonale orden. En annen ting som går igjen er identifikasjon mellom jøder og pengemakt. Siden middelalderen har det blitt hevdet at jødene kontrollerer pengene, og at de bruker dette til å fremme sine egne interesser og sin egen makt. Og de kobles naturligvis alltid til uærlig pengevirksomhet i form av spekulasjoner og storfinans, forklarer Simonsen.

Omskrivninger

I mellomkrigstiden fant man åpen antisemittisme over hele det politiske spekteret, også i Norge, og i avisene kunne man ofte finne karikaturer av jøder med store, krokete neser og pengesekker. Alt dette har stort sett vært tabu i Vest-Europa siden 1945. Antisemitter utviklet i stedet tidlig strategier for å omgå dette tabuet. Noen valgte benektelse – de hevdet at Holocaust aldri hadde funnet sted, eller at det hadde skjedd i mindre målestokk som et resultat av sult og sykdom i konsentrasjonsleirene. Enkelte har også lagt skylden på de allierte, ved å hevde at denne sulten var et resultat av den allierte bombingen av tyske jernbanelinjer.

En annen strategi har vært å omtale jøder ved hjelp av ulike omskrivinger. På den måten kan man forsvare seg mot anklager om antisemittisme ved å si at man ikke snakker om alle jøder, men bare noen av dem. Typiske omskrivninger er Rothschild (en bankfamilie med jødisk bakgrunn), «internasjonale banker» eller «sionister».

Hva er sionisme – egentlig?

Ordet sionisme betegner egentlig en form for jødisk nasjonalisme som argumenterer for at jødene er en nasjon, det vil si et etnisk og historisk fellesskap, og ikke bare en religion. Videre hevder sionismen at jødene i likhet med andre nasjoner har rett til en trygg nasjonalstat. Som ideologi oppstod den samtidig med andre «nasjonale oppvåkninger» på 1800-tallet som førte til opprettelsen av nye nasjonalstater flere steder i Europa. Navnet henspiller på Sion, et gammelt bibelsk navn på Jerusalem, fordi de fleste sionistene mente at det naturlige stedet for en slik stat var Palestina der jøder hadde bodd i bibelsk tid. Dessverre var Palestina langt fra ubebodd, og det kom derfor snart til konflikter mellom de jødiske kolonistene som slo seg ned fra 1870-tallet og utover og de innfødte palestinerne – konflikter som fortsatt pågår i dag.

Sionistene mot «assimilasjonistene»

Sionistene var lenge i mindretall blant verdens jøder. De stod i motsetning til både «assimilasjonister», som ønsket at jøder skulle integreres i de europeiske nasjonene og bli vanlige tyskere, franskmenn og nordmenn med jødisk religion, og religiøse jøder som var motstandere av den sekulære og til tider direkte antireligiøse sionismen og mente at en jødisk stat først kunne etableres når Messias kom. At det til slutt var sionistene som «vant» skyldes i stor grad de nazistiske jødeforfølgelsene som ødela mange gamle jødiske samfunn i Europa, slik at de overlevende ikke hadde noe å vende hjem til, og ikke minst fikk mange til å føle behov for en jødisk stat som tilfluktssted i tilfelle det skulle komme til nye forfølgelser.

Sionistbevegelsen fortsatte å eksistere som en samlende faktor i jødiske samfunn også etter opprettelsen av staten Israel i 1948. Samtidig har den delt seg i ulike retninger, der den dominerende i dag er den høyreorienterte og religiøst baserte neosionismen som blant annet har gitt seg utslag i den voksende settlerbevegelsen på den okkuperte Vestbredden. I tillegg finnes det store miljøer av kristensionister som fungerer som viktige støttespillere for Israel, og som i noen tilfeller har vist seg å ha forbindelser til forholdsvis ekstreme grupper i Israel og de okkuperte områdene.

Sionisme og jødehat

Bruken av ordet «sionister» i konspiratorisk forstand – som en omskriving for jøder – ser ut til å ha begynt med den amerikanske forfatteren Francis Parker Yockey (1917 - 1960). Yockey – som av mange regnes som nynazismens far – mente at USA var kontrollert av «sionister» som hadde gjort landet til et verktøy for sine egne økonomiske og politiske interesser og til en kulturløs og materialistisk ørken. Ifølge Yockey var det takket være «sionistene» at USA hadde grepet inn i andre verdenskrig og hindret Tyskland fra å samle Europa og slik fullføre sin historiske misjon. Etter krigen hadde de fått USA til å støtte Israel i Midtøsten, i tillegg til å stå bak den kalde krigen mot Sovjetunionen. Til tross for at han selv var amerikaner gikk Yockey inn for en allianse mellom Europa og Sovjetunionen – og etter hvert også de arabiske landene – mot det sionist-dominerte USA.

Et annen viktig milepæl er romanen «The Turner Diaries» (1976), skrevet av en annen amerikansk nynazist, William Pierce. Her blir den amerikanske regjeringen omtalt som «the Zionist Occupation Government», forkortet til ZOG. Bakgrunnen for denne betegnelsen var også her at regjeringen ble sagt å arbeide for jødiske interesser. Jødenes våpen inkluderte ifølge Pierce bevisst å fremme raseblanding og krav om borgerrettigheter for svarte for å ødelegge det hvite USA innenfra, ettersom han ikke anså svarte som i stand til å fremme slike krav på egen hånd.

Hitler som jøde

Betegnelsen ZOG har slått varig rot hos høyreekstremister over hele verden. «Okkupasjonsmakten» sies ofte å gjennomsyre alle deler av samfunnet, fra politikk og finans til media og kulturindustri. Enkelte har til og med forsøkt å gi de mektige sionistene skylden for Holocaust, som skal ha blitt begått i samarbeid med Rothschildene, eller til og med av en «jødisk» Hitler i den hensikt å kvitte seg med ikke-sionistiske jøder og samtidig skape sympati for en jødisk stat. Dermed vekker «sionisme» her snarere assosiasjoner til Sions Vises Protokoller enn til det ordet opprinnelig betød. Dermed har enkelte høyreekstremister til tross for grunnleggende rasisme uttrykt en sympati for palestinerne som ved første øyekast ikke er helt ulik den man finner på venstresiden.

Til tross for at denne definisjonen på «sionisme» stammer fra ytterste høyre, har den de senere årene også sneket seg inn i enkelte kroker av norsk venstreside og propalestinske miljøer. Resultatet er at det noen ganger kan være vanskelig å bli helt klok på hva «sionisme» egentlig betyr for enkelte nettdebattanter og aktivister. Mens det for mange er så enkelt som at man anser sionismen og staten Israel som grunnleggende rasistisk fordi den definerer Israel som en jødisk nasjonalstat, ser det også ut til å være dem som mener at alle politikere, enkeltpersoner og organisasjoner som aksepterer staten Israel som legitim og ikke krever at den skal opphøre å eksistere er å betrakte som sionister. Ut fra denne tolkningen kan for eksempel terrorhandlingene 22. juli omtales som «sionistiske», ettersom terroristen Anders Behring Breivik betraktet Israel som en alliert mot islam.

Antisionistiske jøder

Det er også dem som ser ut til å gå så langt som å anse hele den verdensordenen som anerkjenner denne staten som «sionistisk», slik at de i praksis nærmer seg forestillingen om ZOG.

Noen forsøker å distansere seg fra antisemittisme ved å skille mellom sionistiske og ikke-sionistiske jøder, selv om de assosierer «sionister» med politisk og økonomisk makt. Et vanlig grep her er å vise til Neturei Karta – en liten gruppe ultra-ortodokse jøder som fullstendig avviser den sekulære staten Israel, til tross for at det er der de fleste medlemmene bor – som eksempel på gode, ikke-sionistiske jøder.

Mens de fleste medlemmer av Neturei Karta nøyer seg med så godt de kan å ignorere samfunnet rundt seg, har enkelte har gått videre til å støtte Israels motstandere. Det vakte stor oppsikt da en gruppe rabbinere fra Neturei Karta i 2008 deltok på en konferanse i Teheran sammen med kjente holocaustbenektere.

Ulike antisionismer

Historiker Kjetil Simonsen mener man historisk sett kan skille mellom flere ulike typer antisionisme som har blandet seg til det sionistbegrepet vi møter i dag:

– For det første har du den arabiske antisionismen etter 1948, som har reprodusert klare og nokså utvetydige antisemittiske klisjeer. For det andre er det den antisemittismen som fantes i Sovjetunionen og Øst-Europa. Denne inngikk i et bredt antiimperialistisk fiendebilde farget av konspirasjonstenkning, der alle fiender av Sovjetunionen ble klassifisert som imperialister eller agenter. Til slutt kommer den vest-europeiske, som stort sett har markert avstand til antisemittismen, selv om dette ikke alltid har lykkes i praksis.

Israelkritikk og antisemittisme

Det å skille mellom antisemittisme og kritikk av Israels politikk kan ofte være vanskelig. Det for eksempel å kritisere Israels okkupasjonspolitikk på Vestbredden eller jevnlige krigføring i Gaza er ikke antisemittisk, selv om enkelte på den kristne høyresiden til tider hevder dette. Og som med alle andre land kan man være enig eller uenig i forskjellige sider ved israelsk innen- og utenrikspolitikk. Man kan til og med mene at Israel aldri burde vært opprettet, eller at den beste løsningen er en en-statsløsning mellom Israel og de palestinske områdene, uten at dette behøver å være utslag av jødehat. Men hvor går egentlig grensen?

Kjetil Simonsen mener sionisme blir et antisemittisk begrep når man kobler ordet sionist til klassiske forestillinger om jøder.

– Når man snakker om den sionistiske verdensmakten eller hevder at sionister kontrollerer kapitalen, er man snublende nær klassiske antisemittiske forestillinger. Andre ganger handler det først og fremst om det som etter mitt syn er dårlig tenkning, for eksempel når man fordømmer noen former for nasjonalisme, men applauderer andre, eller når man kobler antisionismen til en sjablongaktig analyse av hvordan verden fungerer der Vesten alltid er den store skurken. Dette er en dårlig analyse, men ikke i seg selv jødefiendtlighet, sier Simonsen.

Noen tommelfingerregler

En tommelfingerregel for å skille antisemittisme fra legitim Israel-kritikk kan være å se på hva slags form kritikken tar. Dersom den spiller på klassiske antisemittiske forestillinger og for eksempel snakker om potensielle agenter for Israel eller sionismen som en maktfaktor også utenfor Israel, er det grunn til å slå alarm. Spesielt dersom denne maktfaktoren blir sagt å manipulere andre land til å gjøre ting som ikke er i deres egen interesse. Det samme gjelder påstander om at enkelte mediemogulers jødiske bakgrunn innebærer jødisk kontroll over media som brukes til å påvirke publikum i en projødisk eller proisraelsk retning, slik fredsforsker Johan Galtung hevdet i 2011, ettersom dette innebærer at jøder i mediesektoren primært skulle være motivert av jødisk gruppeinteresse. Det er også grunn til å være skeptisk dersom jøder – eller Israel – tillegges en grad av kynisme eller direkte ondskap man ikke ville tillagt noen andre land eller grupper.

Kjetil Simonsen mener det er flytende overganger.

– Min lakmustest er om kritikken av Israel spiller på gamle stereotypier og konspirasjonsspråk om pengemakt og verdensherredømme. Da nytter det ikke å gjemme seg bak at det man kritiserer er sionisme. En annen ting er når man holder jøder utenfor Israel ansvarlige for det Israel gjør, og krever at de skal ta stilling hver gang en israelsk politiker gjør eller sier noe galt. Det betyr at man anser den jødiske identiteten som å overstyre alt: jøder antas dypest sett å være motivert av at de er jøder, og ikke høyre- eller venstreside, menn eller kvinner, nordmenn eller svensker, homofile eller heterofile og alle andre kategorier mennesker vanligvis plasserer seg i. Dette er typisk for klassisk antisemittisme. Men spesielt bør man unngå konspirasjonstenkning når man vil kritisere Israel, fordi dette nesten automatisk havner over i klassisk identifikasjon mellom jøder, makt og penger.

Anbefalt lesning:

  • Jovan Byford: Conspiracy Theories
  • Bernard Harrison: The Resurgence of Anti-Semitism: Jews, Israel, and Liberal Opinion
  • Kjetil Simonsen: Antisemittisme, innvandringsfiendtlighet og rasetenkning i norsk bondebevegelse, 1918–1940
  • Alvin H. Rosenfeld (red.): Resurgent Antisemitism: Global Perspectives
  • George Michael: Willis Carto and the American Far Right

27 mars 2017 - Brevet fra Anne Franks pappa

Innerst i en dal på Vestlandet leser 14 år gamle Marit «Anne Franks dagbok». Så dumper verdenshistorien ned i postkassa.

«Kjære Marit, det er sant at jeg ikke hater «tyskerne». For det første må du aldri generalisere. Jeg hadde tyske venner som med sikkerhet aldri gjorde noe galt, noen hadde til og med gjemt jøder i sine hjem. Jeg var også overbevist om at hat avler mer hat og det vi trengte etter de forferdelige tidene med Hitlers regime var kjærlighet og forståelse».

Det er høsten 1979. I Øvre Årdal har Marit Winjor akkurat lest ferdig Anne Franks dagbok. Det var med sjokk og vantro hun leste historien til en jente akkurat like gammel som henne selv. Med mange av de samme lengslene, følelsene og tankene om livet, framtida, foreldre, gutter og forelskelse. Men Annes liv hadde endt i en likhaug knappe 35 år tidligere.

– For meg var Anne Frank det hverdagslige og begripelige mot det totalt ubegripelige.

På TV følger Marit en dokumentar om Holocaust som treffer henne som en knyttneve. Virkeligheten er overveldende, tåresprengende voldsom for den norske jenta. Det er en sjokkartet opplevelse. Så mange millioner døde. Så mye ondskap. Og midt i galskapen den lille, uskyldige jenta i Amsterdam.

Les hele historien her.

9 mars 2015 - Mona Levin skriver: Ulven er antisemittismen. Er det mulig at Per Fugelli ikke forsto dette?

Jeg er realistisk, ikke hysterisk, skriver Mona Levin.    FOTO: Urdahl, Olav

Artikkelen kan leses her.

Antisemittismen er på fremmarsj igjen i Europa. Dette er et ofte neglisjert, men nå akseptert faktum, noe for eksempel redaktør Harald Stanghelles kommentar «Det er alvor nå!» målbar 28. februar. Etter drapet i synagogen i København, svarte jeg blant annet slik på Aftenpostens henvendelse om hvordan det føles å være jøde i Norge i dag: «Vi har vært beskyldt for å rope ulv. Nå står ulven i porten.»

Ulven er antisemittismen. Er det mulig at Per Fugelli ikke forsto dette? Spørsmålet fra avisen kom etter mord på jøder, bare fordi de er jøder, i et museum i Brussel, et supermarked i Paris, i synagogen i København – bare i løpet av de siste månedene.

Legen Per Fugelli tillater seg å diagnostisere mine tanker og følelser i sakens anledning, og han stiller helt feil diagnose. Han mener at jeg er hysterisk og skaper fiendebilder. Jeg er realistisk, ikke hysterisk. Fugelli må gjerne leke struts, for det gjelder jo ikke ham, dette, men jeg har ikke råd til det. Jeg overlevde Holocaust ved et mirakel, og finner det utålelig at Holocaust blir brukt mot meg av Fugelli eller andre.

Send ditt innlegg til debatt@aftenposten.no Mer informasjon om debattinnlegg og kronikker finner du her.

26 jan 2016 - Natalie har fått jødestjernen tegnet med sprittusj på ytterdøren sin 15 ganger. Hun er redd.

Dette er døren til svenske «Natalie». Jødestjernen er tegnet på med sprittusj. Under merket ser man tidligere tegninger som er forsøkt fjernet. Dette har gjentatt seg 15 ganger. Forholdene er anmeldt til politiet. FOTO: Privat

 

Monica Csango skriver om det svenske jødehatet.

 

Artikkelen kan leses her.

«Auschwitz, Auschwitz - du skal til Auschwitz!»

Nei, det er ikke under 2. verdenskrig dette blir sagt. Dette er en vanlig dag for læreren «Anna» i Malmö. I 2014.

Vi møter den svenske læreren i programmet Uppdrag Granskning på SVT. Hun er blitt trakassert i en årrekke. Og hun bryter sammen, hun orker ikke jobbe mer. Mange av slektningene hennes døde i Auschwitz. «Nervene holdt ikke lenger» sier Anna.

Jødestjerne tegnet med sprittusj på ytterdøren

Jeg har fått meg en svensk venninne på Twitter. Jeg ble klar over «Natalie» for noen måneder siden da hun postet bilder av ytterdøren sin. Noen hadde tusjet en jødestjerne på inngangsdøren hennes.

Hver gang hun tok det bort kom den opp igjen.

Noen sto nitid og tusjet på døren hennes som for å melde fra: Her bor det en jøde.

Ikke én gang. Men 15 ganger.

Saken er anmeldt, men ingenting skjer. Ingen blir tatt.

Ingen dørmatte, men en brannmatte foran huset

Natalie har dessuten en brannmatte foran leiligheten sin. Ikke en dørmatte, hun frykter at noen skal starte en brann foran leiligheten hennes. Natalie bor i Sverige, nærmere bestemt Malmö.

Bare en liten times flytur unna meg er hennes hverdag som svensk jøde blitt uutholdelig.

«Jødeskit» og «jødejævel»

Jeg ba Natalie fortelle meg noen historier fra sitt Sverige. Det skulle bli ett rystende svar jeg fikk: Barna til en bekjent av henne har streng beskjed hjemmefra at dersom noen spør dem om de feirer jødiske helligdager hjemme så er dette noe de ikke skal fortelle om på skolen. Så når de andre barna forteller om hvordan deres helg har vært, tør ikke disse barna fortelle om de jødiske feiringene - som lysfesten Chanukka eller et sabbatsmåltid.

 

Monica Csango

En annen kvinne som er gift med en mann av ikke-jødisk herkomst, har bestemt seg for å holde helt tyst om sin jødiske bakgrunn. Barna hennes vet ikke at hun er jødisk. Hun har dessuten sagt fra seg sitt jødiskklingende etternavn til fordel for ektemannens mer svenskklingende navn. Det føles tryggere slik, sier hun.

 

I programmet Uppdrag Granskning tar reporteren på seg en kippah (jødisk kalott) og en davidsstjerne. Og det går ikke lang tid før han får ukvemsord som «jødeskit» og «jødejævel» ropt etter seg. Sydsvenskan kunne fortelle at en gruppe jødiske barn på utflukt ble ropt jødesvin og «heil Hitler» etter.

Er dette enkeltstående tilfeller?

1500 jøder har forsvunnet fra Malmö

I 2013 og 2014 har 137 tilfeller av hatkriminalitet i Malmö blitt anmeldt. Ingen er blitt oppklart.

På 70-tallet talte den jødiske forsamlingen i Malmö rundt 2000 personer. Idag snakker man om rundt 500 personer. Mange har flyttet til andre steder i Sverige, andre utenlands.

70 år siden Auschwitz. Hva har vi lært?

I disse dager er det 70 år siden dødsleiren Auschwitz ble frigjort. Leiren som er blitt selve symbolet på de tyske nazistenes systematiske ondskap og massedrap. Og hvor rundt én million jøder mistet livet. Nå 70 år etter slår det meg at vi kanskje ikke har lært. Ingenting.

I Malmö er fremtidsutsiktene for jødene mørke som natten. Jeg synes vi nordmenn skal ta inn denne informasjonen og sørge for at det aldri, aldri kommer til det punktet her.

Vi skal vise at vi har lært i det vi tar inn oss ondskapen i Auschwitz, men også av trakasseringen av de svenske jødene.

Min svenske venninne Natalie får føle på kroppen hver eneste dag at hun ikke er ønsket som jøde. Slik sier hun det selv:

- Jeg skulle ønske at jeg kunne gå til jobben hver dag og høre at min kjæreste sier til meg «Ha en fin dag!» i stedet for som nå, hvor kjæresten sier «Pass på deg selv».

Twitter: @mscsango

Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Send ditt innlegg til debatt@aftenposten.no Mer informasjon om debattinnlegg og kronikker finner du her.

Les også:

25 jan 2015 - Journalist gikk med kippa – ble angrepet

En svensk reporter som gikk en runde i den svenske byen Malmö iført det tradisjonelle jødiske hodeplagget «kippa» for å teste holdningene mot jøder i byen, opplevde å bli slått og utskjelt av forbipasserende før han flyktet av frykt for å bli utsatt for vold.

Artikkelen kan leses her.

Det var Sveriges Televisjon som onsdag i forrige uke sendte filmklipp filmet med skjult kamera fra journalisten Petter Ljunggrens vandring i Malmö, som dokumenterer noen av hendelsene som fant sted i løpet av få timer.

 

I ett av klippene ble Ljunggren filmet mens han satt på en kafe i Malmö iført Kippa og et smykke med en davidsstjerne. Flere forbipasserende slengte ut antisemittiske anklager mot ham.

 

Et annet sted ble han slått i armen, forteller Ljunggren, selv om dette ikke ble filmet. En av dem som skjelte ham ut kalte ham «jødisk djevel» og «jødisk dritt» og en annen bød ham «kom deg vekk».

 

Under en tur i det muslimske byområdet Rosengard opplevde han at det ble kastet egg på ham fra leilighetene omkring. Da stakk han av.

 

Eksperimentet har blitt del av en 58 minutter lang dokumenter med tittelen «jødehat i Malmö». Et lignende forsøk ble gjort av journalisten Patrick Riley i 2013, selv om han bare opplevde å få underlige blikk og latter fra omkringstående personer.

 

Av Lars-Toralf Storstrand

 

En svensk reporter som gikk en runde i den svenske byen Malmö iført det tradisjonelle jødiske hodeplagget «kippa» for å teste holdningene mot jøder i byen, opplevde å bli slått og utskjelt av forbipasserende før han flyktet av frykt for å bli utsatt for vold.

Det var Sveriges Televisjon som onsdag i forrige uke sendte filmklipp filmet med skjult kamera fra journalisten Petter Ljunggrens vandring i Malmö, som dokumenterer noen av hendelsene som fant sted i løpet av få timer.

I ett av klippene ble Ljunggren filmet mens han satt på en kafe i Malmö iført Kippa og et smykke med en davidsstjerne. Flere forbipasserende slengte ut antisemittiske anklager mot ham.

Et annet sted ble han slått i armen, forteller Ljunggren, selv om dette ikke ble filmet. En av dem som skjelte ham ut kalte ham «jødisk djevel» og «jødisk dritt» og en annen bød ham «kom deg vekk».

Under en tur i det muslimske byområdet Rosengard opplevde han at det ble kastet egg på ham fra leilighetene omkring. Da stakk han av.

Eksperimentet har blitt del av en 58 minutter lang dokumenter med tittelen «jødehat i Malmö». Et lignende forsøk ble gjort av journalisten Patrick Riley i 2013, selv om han bare opplevde å få underlige blikk og latter fra omkringstående personer.

Av Lars-Toralf Storstrand

12 jan 2015 - Monica Csango: Jeg er jøde – jeg er Charlie

Dette året har startet veldig mørkt, både for Europa og for meg som jøde, skriver Monica Csango og sikter blant annet til terroraksjonen mot den jødiske butikken i Paris. FOTO: Francois Mori/AP/NTB Scanpix

Hvorfor er det ikke trygt å være jøde i Europa? Hva har vi gjort? Hvorfor får vi ikke være i fred?

Artikkelen kan leses her.

Jeg er født og oppvokst her i Norge. Oppdratt sekulært. Da jeg var 6–7 år,fikk jeg vite at jeg var jødisk. Angrepene og drapene hos Charlie Hebdo og på den jødiske butikken i Frankrike har nok en gang fått meg til å stille spørsmålet:

Hvorfor er det ikke trygt å være jøde i Europa? Hva har vi gjort? Hvorfor får vi ikke være i fred?

Når terroristene i Frankrike går rett fra å angripe en redaksjon til å plukke seg ut et jødisk mål, kan jeg ikke annet enn å tenke at dette er rent hat og pur antisemittisme.

 

 

Monica Csango

Jeg blir rammet av en bunnløs fortvilelse. Hva har de franske jødene gjort som gjør at terroristene synes det er helt naturlig å angripe jøder?

 

Et år med antisemittisme

Terroristene er ikke alene. En gjennomgang omtalt i The International Business Times viser at 40 prosent av all hatkriminalitet i Frankrike i 2013 var rettet mot franske jøder. Og i en oppsummering av antijødiske hendelser i 2014 konkluderer nettstedet tablet.com slik:

Den skremmende virkelighet for Frankrikes jøder: Et år med antisemittisme, vold og provokasjoner i Frankrike.

De franske jødene teller rundt 500.000 mennesker av en samlet fransk populasjon på rundt 65 millioner.

Bare i 2014 valgte 7000 franske jøder å forlate landet på grunn av stadig vanskeligere kår. Etter de siste dagers hendelser er det grunn til å tro at dette tallet blir mangedoblet.

De pårørende etter drapene i koscherbutikken har valgt ikke å gravlegge de døde i Frankrike, men i Israel. Bare det er en klokkeklar beskjed til de franske myndighetene: «Vi føler oss ikke velkomne her.»

«Jøde» blir brukt som skjellsord på linje med «hore»

Men hva med Norge? Det norske jødiske miljøet teller bare rundt 1500 personer. Men heller ikke de norske jødene får være i fred. For å friske litt opp i hukommelsen:

  • I 2006 ble det skutt mot synagogen i Oslo.
  • Jødiske barn i skolene blir jevnlig hetset.
  • Den jødiske gravlunden i Oslo blir jevnlig tilgriset av hakekors og skjellsord.
  • «Jøde» er i norske skolegårder et skjellsord som brukes på lik linje med «hore».

Hva med meg? Jeg har bestemt meg for at jeg skal slutte å være redd, det kan jeg ikke tillate meg. Men jeg har opplevd å intervjue folk som blir svarte i øyene når ordet jøde blir nevnt. I fjor, lenge før jeg ble aktiv i den offentlige debatten, vurderte jeg å ta navnet mitt ned fra ringeklokken min.

Det er slike tanker jeg har. Og jeg ville være en løgner dersom jeg sa at disse tankene ikke har sveipet hodet mitt igjen. Men hvor skal vi da, Norge?

#jegerjøde

Dette året har startet veldig mørkt, både for Europa og for meg som jøde. Hva synes dere vi skal gjøre?

Skal vi late som ingenting og håpe at det går bort dersom vi ikke sier noe? Late som det ikke har hendt?

Eller står dere sammen meg på Youngstorget en dag i februar og roper sammen med meg: #JeSuisJuif – #jegerjøde?

12 aug. 2014 - Jødehatet i Europa er inne i den verste perioden siden nazi-tiden

Politi foran synagogen i den tyske byen Wupertal, som i juli ble angrepet med brannbomber.FOTO: Oliver Berg/AP

Det mener presidenten i Tysklands jødiske sentralråd. Over hele Europa meldes det om angrep på jødiske personer og institusjoner.

Artikkelen kan leses her.

Samtidig med Israel-Palestina-konfliktens oppblussing, blomstrer jødehatet i Europa.

Fransk politi stanset i juli en demonstrasjon mot Israels Gaza-offensiv etter at flere demonstrasjoner endte i sammenstøt og angrep mot jødiske eiendommer.

Flere jødiske forretninger ble brent ned til grunnen, og en gruppe forsøkte å angripe synagoger og kom i klammeri med politiet. Fire personer ble dømt til fengsel for antisemittisme.

Sammenlignes med holocaust

I Tyskland ble på samme tid en synagoge i byen Wuppertal i vest i Tyskland angrepet med molotovcocktails. Gjerningsmennene kastet brannbombene mot inngangen til bygningen før de flyktet fra stedet.

Tidligere er fire personer blitt pågrepet av politiet, mistenkt for trusler mot den gamle synagogen i Essen i samme tyske delstat.

I Hamburg ble en eldre jødisk mann banket opp på en proisraelsk demonstrasjon. I Berlin ble en jødisk unggutt slått ned.

I flere byer rapporteres det at propalestinske demonstranter sammenligner Israels handlinger med holocaust, og det meldes om slagord som «jøde, feige gris, kom ut og sloss alene», og «Hamas, Hamas, jøder til gassen».

Rabbiner angrepet

Lørdag kveld ble rabbineren Shneur Kesselman angrepet utenfor synagogen i Malmö i Sverige med en flaske.

- Dette har nådd et nivå jeg ikke trodde var mulig, sier Willy Silberstein i den svenske komiteen mot antisemittisme.

- Vanlige mennesker skriver på nettet om hvordan jøder skal gasses, og at Hitler burde ha drept alle. Slik har ikke engang rendyrkede nazister uttrykt seg, sa Silberstein.

Svenske kyrkan kalte søndag angrepet for «et angrep på en hel by» da et hundretalls mennesker samlet seg til en såkalt kippavandring gjennom Malmös gater til støtte for rabbineren, som også deltok.

Tidligere samme uke ble også synagogen utsatt for vandalisering.

- Verste perioden siden nazi-tiden

- Dette er den verste perioden siden nazi-tiden, mener Dieter Graumann, president ved Zentralrat der Juden in Deutschland, Tysklands jødiske sentralråd.

- På gatene hører du ting som at «jødene burde bli gasset», «jødene burde bli brent» - slikt har vi ikke hatt i Tyskland på flere tiår. Disse slagordene kritiserer ikke Israels politikk, det er rent jødehat. Ingenting annet, sa Graumann til avisen The Guardian.

- Utbruddet av hat mot jøder er så intens, at det er helt klart at det ikke kun er et tysk fenomen.

- Norge en øy i Europa

Ervin Kohn, leder for Det mosaiske trossamfunn og nestleder ved Antirasistisk Senter, mener Norge nærmest er en trygg øy sammenlignet med kontinentet.

- Vi har mer antisemittisme i Norge enn i Danmark og Sverige, men jødehatet er ikke like eksplisitt, sier Kohn til Aftenposten.

Likevel er det, etter det Aftenposten kjenner til, flere norske personer i jødiske miljø som nå velger å skjule sin religion eller tilhørlighet på grunn av den økende hatretorikken.

- Det som skjer i Europa begynte ikke med Gaza-konflikten. Antisemittismen og jødehatet var der fra før, og fremmes ikke nødvendigvis av konflikten. Men den bidrar til å legitimere hatet, mener Kohn.

Antijødiske holdninger

I vår offentliggjorde den amerikanske organisasjonen Anti-Defamation League (ADL) en omfattende undersøkelse (totalt er 53.000 personer spurt i tidsrommet fra juli 2013 til februar 2014) som hadde til hensikt å kartlegge antijødiske holdninger i over 100 land.

Rapporten anslo at det finnes 1,1 milliarder mennesker med antisemittiske holdninger i de undersøkte landene. Totalt svarte over halvparten (54 prosent) at de ikke har hørt om holocaust eller de tviler på at de historiske opplysningene er korrekte.

Antijødiske holdninger sto markert sterkere i Norge (15 prosent) enn i Danmark (9 prosent) og Sverige (4 prosent).

Nesten én av fire nordmenn mente at jødehat skyldes at jøder oppfører seg dårlig.

25 juli 2014 - Diagnose psykose

Antisemittismen lever i beste velgående i Norge og Europa og er kanskje sterkere enn på flere generasjoner. Det kommer klart frem i avisinnlegg, mediedekning foruten de mange demonstrasjonene mot Israel som følge av krigen i Gaza.

Det snakkes om proporsjonalitet eller mangel på sådan når Israel setter inn militæret mot terrorgruppen Hamas. Israel setter inn sitt avanserte forsvar mot det noen kaller en «geriljagruppe» med enkle ofte hjemmelagde våpen. Siden det snakkes om proporsjonalitet kan det kanskje også være på sin plass og se på proporsjonaliteten når det gjelder dekningen og avskyen som reiser seg i den norske så vel som europeiske befolkningen over Israel. For det er få om noen annen sak som fremkaller så sterke meninger, følelser og krav om handling (mot Israel) som denne krigen.

En terminologi eller diagnose om man vil som er blitt brukt om det norske lynnet i denne sammenhengen er «Palestinapsykose» og kanskje er det den beste beskrivelsen. Den kliniske definisjonen av «psykose» er et symptom eller del av en mental sykdom som typisk kjennetegnes av en radikal endring av et menneskes personlighet; en hemming av normal funksjon og en forvridd eller ikke-eksisterende virkelighetsoppfatning. Og slik fortoner mange meninger seg når det gjelder forholdet til Israel.

Mens (i skrivende stund) rundt 700 palestina-arabere er drept i denne krigen og 37 israelere, er det tilsynelatende få i den offentlige debatt som har fått med seg hvorfor så mange palestina-araber er drept, og hvem som startet krigen. Det nevnes ikke at Hamas startet denne hittil siste runden med å avfyre den ene rakettsalven etter den andre mot Israel. Hamas nekter for eksempel sivile i Gaza å evakuere steder som brukes av Hamas til dekning for sine operasjoner, og de sivile blir dermed gjort til skjold for terroristene. Hamas bruker moskeer, skoler (FNs skoler) og sykehus som baser og utgangspunkt for angrep mot Israel. Dette er jo brudd på internasjonal lov som så mange liker å si om Israel. Men få om noen har påpekt at palestina-araberne bryter internasjonal lov.

Det virker som om det er helt i orden for media at Hamas skyter raketter mot Israel så lenge de ikke treffer sine mål og skader eller dreper mange. Fra 2001 til november 2012 ble det skutt over 10,000 raketter fra Gaza mot Israel og nesten 5,000 RPG granater. I Syria drepes det over 8,000 mennesker hver måned, og det er oppdaget massegraver med sivile i. Men som en kommentarartikkel i en riksavis nylig påpekte, så var det ingen Sidsel Wold korrespondent i Syria for å dekke dette. Det står utrykkelig i Hamas charter i at jødenes tilstedeværelse i Israel er uforenelig med islamsk tro. Likevel tror eksperter som befinner seg tusenvis av kilometer unna at en dialog er det som mangler.

Det vekker heller ikke noe større avsky blant europeere når venstreradikale sammen med muslimske innvandrere marsjerer i Tyskland og kaller jødene «svin» og roper at de bør «gasses» på nytt. I ytringsfrihetens navn er også dette tillatt. Men prøv ikke for moroskyld å gi en Hitler-hilsen i Berlin som turist, for det kan man bli arrestert for. Eller når Tyrkias islamske statsminister Recep Tayyip Erdogan sier at jødene har overgått Hitler-Tysklands forbrytelser mot dem under Holocaust.

En annen og mer klassisk betegnelse for «Palestinapsykosen» er antisemittisme.

Antisemitisme, en global undersøkelse

ADL massive Global 100-undersøkelse av verdensomspennende anti-semittiske holdninger, publisert tirsdag, tilbyr noen tankevekkende statistikk. Noen 1,1 milliarder voksne havn antisemittiske synspunkter. 

I Midtøsten, 74 prosent av voksne avtalt med et flertall av undersøkelsens 11 anti-semittiske utsagn, blant annet at «jødene har for mye makt i internasjonale finansmarkeder" og at "jødene er ansvarlig for det meste av verdens kriger."  The kompleksiteten avdekket ved studien er fascinerende og viktig. 

De omfatter, for eksempel, den rystende oppdagelsen at 52% av tyskere og østerrikere mener jødene snakke for mye om Holocaust -. Men også at unge tyskere og østerrikere er Shedding foreldrenes anti-semittiske holdninger  Antallet tyskere holder slike synspunkter droppet steilt fra 33% hos de over 50 til 15% hos de under 34, og blant rikere fra 41% til 12%. Den tysktalende verden er samtidig økende lei av å høre om Holocaust og mer aksepterende jøder.  

Vi finner samme kompleksitet i oppdagelsen at Storbritannia, et knutepunkt for den globale innsatsen for å undergrave den jødiske staten, er likevel en av de minst anti-semittisk land i verden, mens Hellas, Israels nyvunne regional alliert, er en av de mest. Og mens Internett har veltet tyranner og skapt nye muligheter for åpenhet og utvikling i den muslimske verden, er Internett-bruk også en vesentlig faktor i et muslimsk bli anti-semittisk. Utbredelsen av antisemittiske synspunkter vokste med noen 20 prosentpoeng blant muslimer som får sine nyheter først og fremst på nettet i forhold til de som får sine nyheter fra tv, aviser eller til og med religiøse ledere, fant studien. 

Disse er verdifull innsikt, og undersøkelsen tilbud mange andre. Men studien skinner ikke i detaljene, men i sin feiende internasjonalt perspektiv. I intervjuet mer enn 53 000 mennesker i 93 språk på tvers av 102 land og regioner, undersøkelsen stykker sammen et globalt bilde av nettet av stereotyper og hat gjennom der en vesentlig skjærer av menneskeheten views jødene.  

Det gjør oss i stand til å gå utover de snevre hver nasjonens politikk og fordommer og tenke dypere om fenomenet og den essensielle spørsmål som ligger ved roten: Hvorfor hater de oss? Spørsmålet blir satt i skarpt relieff av funn som fullt 27% av folk som aldri har møtt en jøde likevel båtplass sterke fordommer mot ham. Eller, faktisk, at et stort flertall, 77%, av de som hater jøder har aldri møtt en. Enda mer tydelig, undersøkelsen funnet en invers sammenheng mellom antall jøder i et land og spredningen av anti-semittiske holdninger der. Som en generell regel, jo færre jøder i et bestemt land, jo mer tallrike de antisemitter. Dette bør ikke overraske oss. Vi har allerede forstått at anti-semittisme er stigende i nettopp de deler av verden hvor jøder flyktet fra eller omkom i forrige århundre, hovedsakelig i Midtøsten og Øst-Europa. Men ved å gi tall til disse overbevisningene, studien gir oss mulighet til å tenke mer nøye om kildene til fenom

Les hele her.

Global nyblomstring av antisemitisme

26 mars 2014 - Google oversettelse:

Den første halvdel av forrige århundre var plaget med dypt sittende jødehat. Dette hat kulminerte i Holocaust, 6 millioner europeiske jøder drept av Nazi-regimet styrt av Adolf Hitler. For de neste tiårene, anti-semittisme, eller hatet av jødene på grunn av sin arv, falt i de fleste områder av verden, selv i områder der holocaust fant sted.

Mange regjeringer vedtatt lover som tar sikte på å beskytte sine jødiske borgere. Ulike organisasjoner utviklet for å utdanne og øke bevissthet og aksept av det jødiske folk.

26 mars 2014 - Google oversettelse:v

Ifølge forsker og forfatter, Joel Rosenberg , i en ny amerikansk meningsmåling, "80% av de spurte frykter en økning i ant-semittisme rundt om i verden som kan slå voldsomt, og nok en gang føre til forsøk på å utrydde det jødiske folk."

"Over hele linja, amerikanere i alle aldre, inntektsgrupper, etniske grupper, religioner, politiske ideologier, og regioner, frykter en" Second Holocaust "kan komme dersom verdens ledere ikke tar avgjørende tiltak for å stoppe Iran før det er for sent. "

Jødene fortsette å være relativt trygg i Amerika, på grunn av våre tradisjoner for toleranse og frihet. Men økt anti-semittisme blir rapportert . 
Rundt om i verden, har det imidlertid vært en betydelig økning i anti-semittisme. En 2013 rapport fra European Jewish Congress og Tel Aviv University, dokumenterer en 30% økning i alvorlige antisemittiske hendelser.

Disse hendelsene inkluderer alt fra voldelige angrep på jøder, til hærverk på jødiske kirkegårder og steder for tilbedelse. Den nevnte rapporten heter det at 40% av disse angrepene involvert fysisk vold.

Selv ikke vekke unødig bekymring om nivået på stigende anti-semittisme, Indiana University Professor of Jewish Studies, Joel Rosenfeld, sier at de vurderer sin historie, er anti-semittisme alltid et potensielt problem.

Interessant, har internett tillatt antisemittiske grupper å rekruttere tilhengere som kanskje ikke åpenlyst delta på et møte eller en gruppe. Slike nettsteder som, jewwatch.com og jhate.com, dispensere anti-jødisk propaganda og fremme hat mot jødene og Israel.

Nylig, Facebook kom under ild fra en gruppe kjent som Stop Hate på Facebook. Denne gruppen hevdet at FB gjør at maur-semittiske grupper til å blomstre på Facebook mens sanksjonering andre hatefulle ytringer og raskt fjerne FB sider.

Framveksten av islamsk ekstremisme har bidratt til dette utbruddet i anti-semittisme. I en Pew Research Poll, 2011, de som ble spurt i muslimsk majoritet land næret overveldende negative holdninger til jøder.

"Det muslimske brorskap, med en 80 år track record av jødisk hat", er sett av Rabbi Abraham Cooper, førsteamanuensis dekan ved Simon Wiesenthal Center, som den største anti-semittisk trussel.

Ikke bare brorskapet har enorm betydning i Midtøsten, er muslimer over hele verden påvirkes av deres gift. MB ledere gjentatte ganger kaller for utslettelse av jødene og den jødiske staten.

I islamis Pakistan, der det er praktisk talt ingen jøder, er anti-semittisme blomstrende.

Den ayatollaer 'i Iran, kaller for en fullstendig ødeleggelse av jødene og Israel, og anser seg i krig med jødene.

Mens de to største fraksjonene av islam, shia og sunni, ikke enige om mye, de deler en gjensidig hat mot det jødiske folk og et ønske om å utrydde Israel.

I Hellas, Ungarn og Ukraina, er antisemitter åpent tjenestegjør i parlamentet og offentlige instanser. Denne utviklingen skyldes islamsk ekstremisme, nynazistiske grupper, og helt til venstre politiske ideologier.

The Golden Dome Partiet i Hellas bruker åpenlyst tyske Nazi partiet emblemer og offentlig holder til anti-semittisk doktrine.

Til tross for 500 000 ungarske jøder dør i Holocaust, har Neo-Nazi Jobbik partiet fikk 17% av parlamentsseter. 
Svodoba, en neo-Nazi politisk gruppe i Ukraina, vant 37 seter i parlamentet i forrige valg. Rapporter om økende maur-semittisme kommer ut av Latin-Amerika også.

På grunn av denne økningen i antisemittisme , opp til 50% av jødene i enkelte områder rapporteres vurderer utvandring til Israel eller andre mer tolerante områder.

Det bør også bemerkes at til tross for grusomhetene begått av hensynsløse diktatorer i land som Nord-Korea og andre, har Israel blitt angrepet av FN med flere "påstander" av menneskerettighetsbrudd, enn noe annet land .

Dagens anti-semittisme kan konvergere med anti-sionisme, å nekte å anerkjenne staten Israels rett til å eksistere.

Den BDS-bevegelsen, Boikott, Avhendelse, Sanksjon, søker å undergrave den jødiske staten gjennom økonomiske virkemidler.

Profetisk, spådde Gud hat og forfølgelse av jødene gjennom historien. Bibelen bok Mosebok detaljer straffen Israel for ulydighet og avgudsdyrkelse. 

Men Gud profeterte også restaurering av Israel og at jødene vil returnere det og blomstre. Til syvende og sist landet vil være under den rettferdige regelen om Jesus Kristus, Davids sønn.  


Read more at http://www.prophecynewswatch.com/2014/March26/264.html#YWYO7cLdAiT0tPfV.99

Flytter fra økende jødehat i Sverige

Den svenske familien flytter nå til Israel.

Jøder i Sverige følger seg truet av økende jødehets, og en familie i Malmø flytter nå fra landet. Også i Norge slås det alarm om stadig mer hets.

Artikkelen kan leses her.

Av Malmøs 260.000 innbyggere er 60.000 muslimer. Noen av muslimene bærer på et jødehat som gjør livet vanskelig for noen av byens 700 jøder.

Trakassering og trusler gjør at mange jøder nå lever i utrygghet.

En jødisk familiefar mener mye startet med en demonstrasjon under Gazakrigen for ett år siden.

– Denne demonstrasjonen utartet seg helt, gjennom at den forholdsvis lille jødiske gruppen ble angrepet og måtte evakueres av politiet. Det var noe som ingen av oss noensinne hadde drømt om at vi skulle oppleve i Malmøs gater, sier familiefaren til NRK.

Vet du om lignende forhold i Norge? Tips NRKs journalist .

Flytter til Israel

Han tør ikke utsette sine barn for det han mener er et økende jødehat i Malmø. Om én måned forlater familien Sverige for godt og flytter til Israel.

Familien hans flyktet fra pogromene i Øst-Europa til trygghet i Sverige i 1890. Nå gjentar historien seg.

Den jødiske synagogen har politiovervåking. Kapellet har blitt påtent. Hatkriminalitet med antisemittisk budskap er fordoblet det siste året.

Av sikkerhetsgrunner tør han ikke å gå med kippa i Malmø sentrum.

– Hva tenker du om at du, i din egen by, hvor du er født og oppvokst, ikke kan være tydelig på den du er?

– Det er fullstendig uakseptabelt. Det er et fullstendig nederlag for samfunnet, fastslår familiefaren.

Vet du om lignende forhold i Norge? Tips NRKs journalist

Øker også i Norge

Synagogen i Oslo har like mange medlemmer som synagogen i Malmø, 700. NRK startet for et år siden arbeid med å få fram hvor utbredt antisemittiske holdninger - jødehat - var blant norske muslimer. Jødehat betyr hat som rammer jøder fordi de er jøder.

NRK har snakket med mange jødiske foreldre som forteller om jødehat mot egne barn. Ingen tør stå fram med navn og bilde og de er derfor anonymisert.

En jødisk pappa forteller om da sønnen var på vei hjem fra skolen, og ble stoppet av en gjeng eldre gutter:

– De spurte: "Er ikke du jøde?", hvor han da svarte ja. Da skulle han tas fysisk og henges i skogen fordi han var jøde. Han klarte å komme seg løs, hvordan vet han ikke selv i dag, og løp hjem, forteller faren.

Trakasseringen fra muslimske gutter ble så ille, at familien flyttet fra bydelen og til et annet sted. Men heller ikke der fikk barna være i fred

Elever beundrer Hitler

NRK har snakket med lærere på videregående skoler med mange muslimske elever. Ingen av lærerne tør å la seg intervjue. De er redd for represalier fra elever, og er derfor anonymisert:

Lærer 1, kvinne: 
«Det er en notorisk uthenging av jøder. Alt fra vitser til åpenbare drapsrusler. "Det står i Koranen at du skal ta livet av jøder, alle riktige muslimer hater jøder. Jøder skal drepes hvis de kommer hit til denne skolen", er det elever som sier. Å rose Hitler for det han gjorde med jødene er en annen gjenganger fra elever ved min skole. Det verste med dette er at jødehat er blitt helt legitimt i store elevgrupper med muslimsk bakgrunn.»

Lærer 2, mann: 
«Jeg ser jødehatet spesielt i samfunnsfagtimene. Elever sier jøder styrer alt, hele Vesten styres av jøder. Flere sier også at de beundrer Hitler, fordi han drepte jøder. "Angrepet på Tvillingtårnene i New York 11. september 2001 var det jødene som stod bak." I min klasse er det slik at hvis noen sier de støtter terroisme, så er det noen som protesterer. Men hvis noen gir utrykk for jødehat, er det ingen som protesterer.»

Lærer 3, kvinne: 
«Flere elever hånflirer når jeg snakker om Holocaust. En gutt reiste seg og kommanderte meg til å stoppe å snakke om jøder og Holocaust. De fleste av disse ungene er født og vokst opp i Norge. Jeg synes det er sjokkerende at det går an å vokse opp i Norge med slike holdninger. »

Lærer 4. mann. 
«"Jævla jøde" er et mye bruk skjellsord i timene. Hadde jeg vært jøde ville jeg følt det veldig krenkende. Disse uttalelsene er et stort problem. »

Lærerne NRK har snakket med har intrykk av at elevene i norsk skole får mange av sine holdninger via radio- og TV-sendinger via satellitt.