17 juli 2017 - Sjokkstudie: 90.000 kristne drept i 2016 – 1 hvert 6. minutt

Innlegget kan leses her.

Dette skriver den prominente italienske sosiologen og forfatteren Massimo Introvigne. Tallet er imidlertid ned fra 2015 da 105.000 kristne ble drept i hatangrep fra i all hovedsak muslimske grupper. Det skal også være så mange som 600 millioner kristne på ulike steder i verden som ikke kan vise sin tro offentlig uten frykt for represalier.

Kristne blir angrepet av to hovedgrunner, forteller Introvigne. «Først fordi de proklamerer fred, noe som plager voldelige grupper og for det andre som følge av deres sosiale læring om livet, familien og fattigdom, noe som motkjempes av mektige grupper».

I det forrige århundret ble kristne forfulgt av ateistiske kommunistiske regimer, men det geopolitiske landskapet har endret seg og i dag er det den «islamske ultra-fundamentalismen» som har tatt over forfølgelsen. (Legg merke til at både kommunismen/marxismen og islamismen har støtte hos rødgrønne politikere og velgere. Red. anm.).

Relatert:

4 april 2017 - Drep de kristne

Kristofobi - du kjenner følelsen? Hjertet banker. Blodet koker. Tanker og stemmer surrer inni hodet ditt. Stemmer som snakker på forlengst utdødde språk. Svarte unaturlige røster som messer baklengs. Bilder av flammer og svoveldammer. Øynene dine ruller bak i hodet ditt og viser kun det hvite. Hodet snurrer 360 grader på skuldrene dine mens du kaster opp grønt slim. Du trosser tyngdekraften der du krabber opp vegger og tak. Du vet hva som skjer, med du klarer ikke å stoppe det: Et kristofobisk anfall. Hva var det som trigget det? En hallodame på TV med et lite gullkors rundt halsen? Eller en politiker? En slurvete lærer som ba fadervår i klasserommet mens junior var der? En TV predikant som ba deg om penger? Eller var det de der mørke historiene? Heksebålene og korstogene? Inkvisisjonen som nådeløst slo ned på all feil tanke og tro i den mørke middelalderen?  Da man måtte regne med sanksjoner hvis man tenkte og ytret seg ukorrekt? Kanskje det var mer moderne - det som trigget anfallet: De tretti menighetsmedlemmene i den der sinte kirka i USA som sier at homofile ikke er elsket av Gud. Noen ganger skal det så lite til. Andre ganger er det verre: Kristofobi kan trigges av så mangt. Den er ikke rasjonell. Den skal ikke være det. Vi har kommet så langt i sivilisasjonen nå. Dette er en av de høyest utviklede og mest siviliserte trekk i vårt rasjonelle vitenskapelige samfunn: Kristofobien skal ha fritt spillerom. Den skal ha gode levekår. Og det skal kun finnes en eneste kur: Drep de kristne.

Drep de kristne. Du kan få det på en t-skjorte om du vil. Bestille den på nett. Det er skrevet både sanger og kved om å drepe de kristne. Det er helt innenfor ytringsfriheten ifølge en ekspert på akkurat dette: Ytringsfrihet. Friheten til å si hva man vil i et samfunn, bare man ikke sprer hat mot en gruppe. Njål Høstmælingen oppklarer dette allerede i 2010 for NRK Troms: https://www.nrk.no/troms/_-greit-a-synge-_drep-de-kristne_-1.7261945 : Hadde Black Metal bandet sunget "Drep Samene" hadde det vært anderledes. Da hadde nok politi og myndighet måtte kobles inn. I dag vet vi også at utsagnet "Drep Muslimene" også faller inn under hat-ytringer, og ikke ytringsfrihet. Det er bare frihet til å si "Drep de Kristne". Ellers er det ikke lov og oppfordre til drap i noen som helst form.

Les hele innlegget her.

Video hvor politi griper 2 kristne gate evangelister, fordi de forkynner fra Bibelen

2 mars 2017 - Kristne predikanter arrestert for å ha "utfordret muslimer" og fordi de var "homofobe"

Bristol, England, 2 mars 2017 ( LifeSiteNews ) - En britisk forhørsdommer har dømt to kristne gate predikanter for bot og bruke "truende og fornærmende ord ... sannsynligvis vil føre til uro."

Deres forbrytelse: å snakke om kristendommen i hos en tids-fiendtlig publikum, som inkluderer muslimer, og LHBT (homofile og lesbiske) supportere.

På tidspunktet da forkynnerne ble 'arrest, skjente en av politimennene og sa: «Folk begynte å bli sinna. Du var en utfordrende homofob. Du utfordret muslimer." Offiseren anklaget dem for «antisosial atferd."

Mens dommeren avviste anklagene mot en tredje mann, dømt han Michael Overd og Michael Stockwell på tirsdag. De møter opp til seks måneder i fengsel.

Andrea Williams fra Christian Legal Centre, som finansierer sitt forsvar, sa at en appell ble innlevert.

"Vi vil ta dette hele veien til EU-domstolen om vi må," fortalte Williams LifeSiteNews. "I praksis, Dagens avgjørelse sier at Bibelen er støtende og inneholder illegal tale som ikke bør deles i offentligheten.

Les hele saken her.

29 mars 2016 - – Et folkemord uten reaksjon

Første påskedag kom nok et eksempel på den økende, globale forfølgelsen av kristne. 78 kristne pakistanere ble drept av Taliban. Franklin Graham vil også røske i de kristne.

Artikkelen kan leses her. 

Forfatter: Ingunn Marie Ruud og Karl Andreas Jahr
Foto: Massoid Hossaini / Agence France Presse / Flickr – creative commons

Billy Grahams sønn, som kommer til Norge sommeren 2017, vil i høst arrangere et internasjonalt toppmøte til forsvar for forfulgte kristne. The World Summit in Defense of Persecuted Christians vil bli avholdt i oktober i Moskva, skriver den britiskbaserte kristne publikasjonen Premier.

– Ingen kirke i moderne tid har opplevd så mye lidelse som den russiske, så derfor er Moskva et passende sted for dette sårt tiltrengte toppmøtet, sier Graham.

The Billy Graham Evangelistic Association arrangerer toppmøtet i samarbeid med den russisk-ortodokse kirken.

ÅPNE DØRER: Fem årsaker til at kristne lider mer i 2016

 

OPPROP: Franklin Graham vil i høst arrangere et internasjonalt toppmøte i Moskva til forsvar for forfulgte kristne. Foto: Promo. 

Fokus på Midtøsten

Samlingen i Moskva vil spesielt sette søkelys på forfølgelsen av kristne i Midtøsten. Første påskedag angrep en selvmordsbomber med tilknytning til Taliban påskefeirende kristne i Lahore i Pakistan og drepte minst 72 mennesker. 24 av dem var barn.

I tillegg fortsetter Islamic State (IS) å forfølge og drepe kristne. Blant annet ble en IS-kidnappet katolsk prest truet med korsfestelse på langfredag.

– Storbritannias Prins Charles har advart om at kristendommen kan bli fullstendig utryddet fra sitt opprinnelsessted i Midtøsten i løpet av de neste fem årene, sier Graham.

– Vi ser halshugging, tortur, fengsling og mer i flere og flere land. The World Summit in Defense of Persecuted Christians vil sette et globalt søkelys på denne krisen, fortsetter han.

Dette er et bevisst og målrettet folkemord som skjer i full offentlighet uten at det er vilje til strakstiltak eller reaksjon

Erklærer folkemord

Richard Land

KRITISK TIL VESTEN: Dr. Richard Land

I midten av mars betegnet Secretary of State John Kerry etter press fra den amerikanske kongressen IS sine forfølgelser av religiøse minoriteter som folkemord. Denne erklæringen gir likevel ikke den amerikanske regjeringen noen plikt til å gripe inn.

Dette reagerer kristne ledere på.

– Det eneste som er verre enn ikke å erklære folkemord er å anerkjenne det som folkemord, men si at en ikke tenker å gjøre noe med det. Dette er et bevisst og målrettet folkemord som skjer i full offentlighet uten at det er vilje til strakstiltak eller reaksjon, sier Dr. Richard Land, presidenten ved Southern Evangelical Seminary & Bible College til OneNewsNow.

Han henviser til blant annet krigen i Bosnia. Rykter om folkemord førte til at det internasjonale samfunnet reagerte. For de kristne i Midtøsten er folkemordet synligere, tydeligere og større. Likevel ser det ikke ut til å vekke den store reaksjonen i Vesten.

– Når du har muligheten til å stoppe ondskapen, og ikke gjør det, blir du moralsk klanderverdig for det onde som blir begått, fortsetter han.

GRAHAM OM KAKESAK: – Voldsomt angrep på vår frihet

Bønn og historier

Gjennom bønn, møter, seminarer og historier fra forfulgte kristne vil Franklin Graham sette forfølgelse av kristne på dagsorden.

– Vi vil samle delegater fra hele verden og vil holde hender med mennesker fra andre kirker og kirkesamfunn innenfor den kristne troen. Vi vil be for våre brødre og søstre i Kristus og høre førstehåndsskildringer fra lidelsene som finner sted, sier Graham. KPK/KS

 

23 febr 2015 - Takker Gud for at IS ikke sensurerte henrettelse-video

MOT DØDEN: Menn i oransje drakter, egyptiske kristne, går med maskerte og bevæpnede menn langs en strand som skal være nær Tripoli i Libya. Bildet er fra en udatert video som ble lagt ut på sosiale medier 15. februar. Ifølge IS ble 21 koptere tvunget ned på knær og halshugget.  Foto: Reuters/NTB Scanpix

Bror til to koptiske martyrer sier IS-videoen også inkluderte de kristne kopternes rop om at «Jesus Kristus er Herre» i dødsøyeblikket, og mener IS på den måten har bidratt til å gjøre troen deres sterkere.

 

Artikelen kan leses her.

– Jeg takker Gud for at IS ikke sensurerte videoen slik at vi kunne høre vitnesbyrdet til våre brødre som proklamerte sin tro i dødsøyeblikket!, sier en innringer til den kristne TV-stasjonen Sat-7.

Stolt over brødrene

Innringeren, med fornavnet Beshir, forteller at han er bror til to av de kristne kopterne som brutalt ble henrettet av IS, som vist i en video publisert 15. februar.

Brødrene, Bishoy Estafanos Kamel (25) og Samuel Estafanos Kamel var begge kalt opp etter kirkens aller første martyr, «Stefanus», som i Apostlenes gjerninger blir steinet for sin tro av de jødiske rådsherrene.

– Jeg er stolt av brødrene mine. De er en stolthet for kristen tro og deres vitnesbyrd får meg til å gå med løftet hode, sier Beshir.

Les også: «Martyrene døde i sin faste tro på Gud»

– IS styrker vår tro

Det var under det populære programmet «Vi vil synge», som hver uke inviterer kristne arabiske artister til studio, at Beshir ringte inn og fortalte historien om brødrene sine.

Beshir sier han takker Gud for at IS-videoen også inkluderte de kristne kopternes rop om at «Jesus Kristus er Herre» i dødsøyeblikket, og mener IS på den måten har bidratt til å gjøre troen deres sterkere.

– IS har hjulpet oss til å styrke vår tro. Jeg er så glad for at IS ikke tok bort lyden da våre brødre ropte og proklamerte Jesus Kristus som Herre, sier Beshir.

Han forteller også at familien og landsbyen ikke sørger over sine tapte, men er stolte og gratulerer hverandre for å ha så mange fra landsbyen sin som døde som martyrer for den kristne tro.

IS hevder å ha drept 21 egyptiske kristne koptere

 
 
 
 
 

LØFTET HODE: – Jeg er stolt av brødrene mine. De er en stolthet for kristen tro og deres vitnesbyrd får meg til å gå med løftet hode, sier en innringer som kaller seg Beshir, til den kristne TV-stasjonen Sat-7. FOTO: Skjermdump, Youtube.

 

 

Forfulgt siden romertiden

– Hvordan følte du det da myndighetene våre drepte en rekke IS-medlemmer i et flyangrep som svar på henrettelsene? spør programlederen.

– Siden romertiden har jo vi kristne blitt forfulgt og utpekt som martyrer, og Bibelen sier at vi skal elske våre fiender og velsigne dem som forbanner oss. Dette hjelper oss til å holde ut i slike prøvelser, svarer Beshir.

Likevel mener han at flyangrepet var en nødvendig respons fra myndighetenes side siden det hadde gått så lang tid fra de egyptiske fiskerne forsvant til henrettelsesvideoen ble publisert.

Hvorfor Muhammed?  

Ville invitert IS-kriger

Innringeren forteller også at moren hans, en 60 år gammel kvinne uten utdanning, fortalte ham at dersom hun møtte en IS-kriger på gaten, ville hun be Gud om å åpne øynene hans og så be han med seg hjem.

– Hun sa hun ville invitere han med hjem fordi slike som han har hjulpet oss å komme inn i Guds rike. Tro meg, dette er hva hun sa og ikke noe jeg sier bare fordi jeg er på luften, hevder Beshir.

Kristenforfølgelsen øker mest i norsk misjonsland  

Ba for terroristenes frelse

På programlederens oppfordring avslutter innringeren med å be at Gud må åpne øynene til IS-medlemmene slik at de blir frelst og slutter med uvitenheten sin,  og slutter med å spree løgnene sine.

Sat-7 er en kristen TV-stasjon som produserer programmer på arabisk, persisk og tyrkisk som sendes via satellitt til hele Midtøsten.

TV-stasjonen har base i Kypros, Egypt, Tyrkia og Storbritannia og ble grunnlagt i 1995.

13 des - 2014 – 160.000 kristne har flyktet fra Mosul

En gutt som har flyktet fra den IS-kontrollerte byen Mosul, er kommet til Dohuk-provinsen i Kurdistan. Foto: Ari Jalal / Reuters / NTB scanpix

Minst 160.00 kristne har flyktet fra Mosul siden Den islamske staten (IS) tok kontroll over Iraks nest største by i juni, opplyser en kristen politiker i Bagdad.

Artikkelen kan leses her.

– Kristne familier er blitt fordrevet fra byen på grunn av volden og drapstruslene fra denne terrorgruppen, sier parlamentarikeren Emad Yukhana til den irakiske nettavisen Almada Press.

Etter å ha inntatt Mosul skal jihadister fra IS ha gitt kristne valget mellom å konvertere til islam, betale en beskyttelsesskatt eller bli drept.

Ifølge Yukhana er det bare noen få europeiske land som har tatt imot kristne flyktninger fra Irak. De aller fleste har søkt tilflukt i Kurdistan, de selvstyrte kurdiske områdene nord i Irak.

Det bodde om lag 1,2 millioner kristne i Irak før den USA-ledede invasjonen i 2003. Siden har antallet krympet til om lag 500.000. (©NTB)

 

 

 

3 okt 2014 - Steinet for å tro på Jesus i Nasaret

DØDEN NÆR:– Jeg blødde fra hodet, og var nær ved å dø. Men før jeg besvimte, så jeg at min eldste bror som var svært kraftig, kom bort til meg og dekket meg. Dermed stoppet steiningen, forteller Wisam Ali (39) fra Jesu hjemby Nasaret. To ganger ble han forsøkt drept ved steining fordi han hadde forlatt islam og blitt en kristen. FOTO: John Solsvik

Artikkelen kan leses her.

FORFULGT 

Han ble en kristen. To ganger ble han steinet og holdt på å dø, men faren og broren grep inn og reddet han.

– Jeg kommer ikke utenom Jesu klare utfordring: Den som skjemmes ved meg for mennesker, han vil jeg skjemmes ved for min Far i himmelen. Jeg kan ikke la det skje med meg, og vil bekjenne troen på Ham uten å skjemmes for mennesker uansett hva de måtte gjøre med meg, fordi jeg har møtt Hans tilgivende kjærlighet og nåde. Han er verdt at jeg gir mitt liv for Ham, smiler den åpenhjertige og uredde araberen Wisam Ali.

Vi sitter på en kafé midt i Nasaret uten at Wisam bryr seg det minste om folkene ved bordene rundt oss måtte høre hva vi prater om. Frimodigheten og tryggheten formelig stråler av han mens han forteller om sitt begivenhetsrike liv.

Avslørt

I et familieråd våren 1997 med nærmere 20 mannlige ledere til stede ble den 22 år gamle Wisam avslørt. Immamen som var hans onkel, kastet den første steinen. Dermed haglet det med steiner fra alle mennene i kretsen rundt Wisam. Han skulle dø fordi han hadde forrådt islam. Bare inngripen fra hans far reddet livet til Wisam. Et par uker senere skjedde det igjen.

Wisam Ali kommer fra den store og dominerende Ali-familien i Nasaret, den største av de seks slektene i Jesu hjemby. Familien er en radikal, religiøs muslimsk familie med stor innflytelse i byen både religiøst og politisk.

Faren ville at Wisam skulle bli den neste lederen i familien, og fem år gammel ble han sendt til en koranskole der han lærte islamsk lov pluss store deler av Koranen og Hadith utenatt.

– Jeg skulle bli den framtidige lederen for eldsterådet i klanen. Det eldsterådet bestemmer, er gjeldende lov både i familien og utad i samfunnet, forklarer Wisam.

Tvil og uro

Som årene gikk og Wisam ble eldre, ble han urolig.

– Det vokste fram en tanke om at det var noe som manglet i islam, at det var noe galt. Da jeg var 15 år gammel, begynte jeg å lete etter svar andre steder enn i islam, etter noe som kunne fylle tomrommet inni meg.

Søsteren arbeidet hos noen kristne i Nasaret. De drev et helsesenter og underviste i språk, og hun tok Wisam med og viste han stedet. Han ble slått av hvor vennlige de var, men han nektet å akseptere det de drev med, for de holdt nemlig sabbaten. Det likte han dårlig.

Kort tid etter reiste søsteren til Østerrike for å studere medisin, og Wisam ble alene med den nagende tvilen. 17 år gammel brøt han med familien og dro til Dødehavet der han arbeidet på kjøkkenet på et hotell.

Hoppet av

– Det kom som et sjokk på familien og var en ren skandale. De kunne ikke forstå og ville ikke akseptere at jeg hadde «hoppet av» de planene de hadde for meg, sier Wisam.

Han ble kontaktet av folk som drev med gambling, og ble trent opp i slåssing og rene «gateslag». Da Wisam ville ut av dette miljøet, forsøkte de tre ganger å drepe han. Skutt og i bevisstløs tilstand ble han brakt til hotellet, som la han inn på et rom der de stelte godt med han.

– De fortalte at to menn hadde brakt meg til hotellet og sagt i resepsjonen at jeg skulle bo der i seks måneder. Regningen betalte de der og da, og så forsvant de, forteller Wisam.

En tid etterpå «rømte» han hjem til familien i Nasaret, men Wisam trivdes ikke. Han ringte til søsteren i Østerrike, som fortalte at hun hadde søkt å få kontakt med han. Der og da foreslo hun at han skulle komme til Østerrike der han kunne studere jus. Men for å klare det, måtte han først studere tysk i et år.

Spesiell språkskole

Sommeren 1995, 20 år gammel, kom Wisam til en språkskole i den lille byen Bogenhofen nord for Salzburg. På jernbanestasjonen ble han møtt av en kjekk ung mann som het Roman, som arbeidet på skolen. Det var sommerferie og ingen studenter på skolen, så Roman satte Wisam til forefallende arbeid.

I begynnelsen av september kom studentene, og språkstudiet begynte.

– Det var så flott å være der, langt borte hjemmefra. Men så fikk jeg en lapp der det stod at jeg måtte være med på morgen- og kveldssamlingene. Lørdag så jeg at alle var pyntet og gikk i kirken. Jeg ble nærmest sjokkert og spurte søsteren min hva slags sted hun hadde tatt meg til, forteller Wisam.

Søsteren opplyste at skolen ble drevet av Adventistene, et kristent trossamfunn.

– Jeg ble irritert på henne og reagerte med å ta min muslimske tro mer alvorlig enn noensinne. Jeg åpnet vinduet hver morgen og ba til Allah, og jeg leste Koranen mer enn før. På skolen ble det undervist i Bibelen. Men jeg var opplsukt av tanken på å vise dem at de tok feil og at Bibelen var en forfalsket bok, forteller Wisam.

Alt stilte han spørsmål ved, ofte på en nokså aggresiv måte. Dermed begynte de andre studentene å unngå Wisam, og ledelsen ba søsteren å få han ut av skolen.

– Gi han en sjanse til, var søsterens reaksjon.

Pinlig spørsmål

En dag kom en ukjent dame og spurte hvordan det stod til med søsteren. Wisam sa hun hadde det greit.

– Og hva med hennes forlovede, Roman? spurte damen.

Wisam ble forskrekket. Søsteren hadde ikke fortalt at hun var forlovet.

– Og du vet ikke at hun er kristen, at Roman er pastor og at de skal gifte seg? spurte damen.

Wisam var forferdet. Dette ville lamslå familien og være den største skandale som kunne skje.

– Du kan ikke forestille deg reaksjonene i familien på slike opplysninger. I vår sammenheng er det far som bestemmer hvem datteren skal gifte seg med. Og å forlate islam, er det dødstraff for, sier Wisam.

Han ringte søsteren og konfronterte henne med det han hadde fått vite. Han anklaget henne for å forråde familien og bringe skam og vanære over dem.

Søsteren svarte at hun hadde møtt Jesus og kunne ikke for noe på jord forlate troen.

– Jeg svarte med å si at jeg måtte fortelle det til foreldrene og til familierådet hjemme i Nasaret, noe hun hadde forståelse for at jeg ville gjøre.

LES OGSÅ: Vil skape sjokkbølger med bønn

Stor skandale

Ved årsskiftet dro han hjem og gikk rett til faren og fortalte at søsteren var blitt en kristen. At hun skulle gifte seg våget han ikke si. Det ble innkalt til familieråd om søsteren, og skandalen var et faktum. Dette var mot den muslimske tradisjonen og kulturen, imot den islamske tro og et direkte svik mot alt og alle.

– Etter høylydte klager og utrop bestemte familierådet at jeg skulle dra tilbake til Østerrike for å ta livet av henne. Det er straffen for å forlate sin tro og forråde sin familie, sier Wisam.

Tilbake i Østerrike var ikke søsteren lenger på skolen, men hadde flyttet til Wien. Wisam ringte henne og sa rett ut at han hadde fått i oppdrag å drepe henne.

– Jeg kan ikke stanse deg i det. Men først krever jeg at du lærer deg å snakke flytende tysk, sa søsteren.

Wisam svarte at det trengte han ett år på å klare, så skulle han ta henne.

– Da trenger du ikke lete etter meg. Jeg skal komme til deg, svarte søsteren.

Wisam svarte at det var en avtale, men han la til:

– Dersom du ikke kommer innen ett år, skal jeg drepe én kristen for hvert år du ikke møter opp! Og jeg mente det jeg sa. Når vi sier slikt, mener vi det, legger Wisam til.

Leitet etter feil

Resten av skoleåret brukte Wisam til å lete etter alt som var feil ved Bibelen, noe som skapte enda større avstand mellom han og de andre studentene på skolen. Da sommeren kom 1996, ble han satt til å arbeide i hagen, og han fikk mye tid til å tenke.

En dag ble Wisam kontaktet av banken, som ba han komme straks og ordne opp i noen problemer, ellers ville de kansellere bankkontoen hans. Wisam gikk til sin arbeidsleder og ba om fri for å gå i banken.

– Mannen svarte at hvis jeg gikk, fikk jeg ikke komme tilbake. Han satte meg til å grave ei grøft som var 14 meter lang og som det ville ta hele dagen å fullføre, forteller Wisam.

Mannen gikk sin veg, det var en svært varm dag, og Wisam sovnet der han satt og sturte.

– Da fikk jeg en visjon. Jeg så et blendende lys, og hørte en stemme som sa: Frykt ikke! Jeg er med deg!

Wisam våknet, og imot han kom en av de gode bibellærerne på skolen. I hånden hadde han en appelsin. Læreren spurte om han var den unge araberen fra Israel.

Da Wisam svarte bekreftende, ga læreren han appelsinen.

– Hvem er så du? spurte Wisam selv om han visste hvem han var.

– Jeg er en som tror på Gud – Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, svarte læreren.

– Jeg takker for appelsinen, men jeg avviser troen på din Gud, svarte Wisam.

Dermed snudde læreren og gikk sin veg. Like etterpå sovnet Wisam igjen, og nok en gang dukket visjonen opp: Et sterkt lys og en stemme som sa: Frykt ikke!

Tre ganger skjedde det samme, men tredje gangen spurte Wisam læreren:

– Hvorfor er du annerledes enn alle de andre på skolen?

– Fordi jeg har opplevd Guds store nåde og kjærlighet, og fordi jeg er glad i deg, svarte læreren.

– Men jeg har aldri opplevd kjærlighet, jeg vet ikke hva det er, svarte Wisam.

– Du må tro på min Gud og Hans Sønn, Jesus, svarte læreren.

– Det vil jeg gjerne høre mer om, sa Wisam.

Læreren inviterte han til å komme innom samme kvelden for å høre mer om denne troen. Så gikk han sin vei.

Ba til Gud

Men framfor Wisam stod et veldig grøftearbeid. Han la seg flat på jorden og begynte å be til Bibelens Gud om hjelp. Så satte han i gang å arbeide. På tre og en halv time var grøften ferdig.

Han gikk til arbeidslederen og ba han komme og se hva han hadde gjort. Mannen kunne ikke tro sine egne øyne, og spurte hvordan han hadde klart det.

– Jeg sa jeg for første gang i mitt liv hadde bedt til lærerens Gud om hjelp, sa Wisam.

Lederen sa han trodde ikke på slikt, og la til at Wisam måtte være besatt.

Etterpå kunne han gå i banken, og problemene løste seg.

Wisam hadde bekjent sin tro på Gud, og med lærerens hjelp fikk han se og oppleve evangeliet. Han ble en glad kristen og begynte å studere teologi, og i stedet for å ta livet av søsteren, brukte han alle anledninger til å hjelpe henne. Desember 1996 mens det lå snø på bakken ble Wisam døpt i et utebasseng. En uke etterpå ble søsteren gift.

Wisam var i full gang med teologistudiene, men det plaget ham at han skammet seg over det valget han hadde tatt – at han var blitt en kristen. Hjemme i Nasaret var det ingen som visste hva som hadde skjedd. I Bibelen leste han Jesu ord om at de som skammer seg over Han for mennesker, skal Han skamme seg over for sin Far i himmelen. Dette måtte Wisam gjøre noe med.

Hjem til Nasaret

Påske 1997 dro han hjem til Nasaret på to ukers ferie. Planen var å gå rett til faren og fortelle om sin tro på Jesus. Men på flyplassen møtte det opp fem-seks biler med nær familie som ønsket han velkommen hjem, og i Nasaret ble han kjørt rett til sin brors hus der hele familien og eldsterådet var samlet på plassen utenfor. Rådet består av åtte menn, men mennene i hans nærmeste familie var der også, så i sirkelen på gårdsplassen satt det til sammen rundt tjue menn. Wisams storfamilie er den mektigste i den vestlige delen av Nasaret og teller 1.800 menn over 18 år. Kvinner teller ikke med, de har ingenting å si i viktige saker.

– Jeg ble plassert midt i sirkelen, og først kom alle de vanlige spørsmålene om hvordan det stod til og hva jeg hadde gjort. Så kom spørsmålet om det oppdraget jeg hadde – å ta livet av min søster. Jeg svarte at hun fortsatt var i live, forteller Wisam.

Svaret ble ikke godt mottatt. Imamen som er hans onkel, spurte så hvordan det var med hans tro.

– Glad og smilende svarte jeg at den aldri hadde vært bedre.

På nytt spurte imamen om hans tro, og Wisam svarte han hadde det helt perfekt.

Men onkelen var mistenksom og spurte om han ba fem ganger om dagen og studerte Koranen.

– Jeg svarte: Jeg har et spørsmål til deg: Hvem er den store Skaperen?

Imamen svarte Gud.

– Hvem er det som kan helbrede? spurte Wisam videre.

Igjen svarte onkelen Gud.

Wisam spurte så hvem som er i stand til å reise folk opp fra de døde, og immamen svarte nok en gang Gud.

– Hvis det er Gud som har makt til dette, hva betyr det da at Koranen forteller at Jesus gjorde alt dette? spurte Wisam.

 

 
 
 
 
 

 

NULLTOLERANSE: – Det finnes ikke toleranse i islam. Islams gud, profetens budskap og hele konseptet inneholder null toleranse. Det er en religion som ikke har plass for kjærlighet og der er ingen nåde, sier Wisam Ali (39) fra Nasaret. Framfor Bebudelseskirken (bakgrunnen) står dette skiltet ved en liten moské: «Enhver som søker en annen religion enn islam, vil ikke bli akseptert, og i evigheten vil han være en av taperne.» FOTO: John Solsvik

Steinet

Onkelen ble rasende og spurte om Wisam hevdet at Jesus er Gud. Dermed tok han opp en stor stein fra bakken, kastet den mot Wisam mens han skrek at Wisam var en frafallen som måtte dø. Alle mennene i sirkelen grep etter steiner og kastet på Wisam. Snart silte blodet av han, og etter en kort stund besvimte han.

– Far hadde stått og sett på, og da han ikke klarte mer, grep han inn og stanset steiningen. Han hevdet at jeg ikke hadde sagt noe galt, og at jeg ikke hadde fått forklare meg, forteller Wisam.

En lege ble tilkalt og han ble stelt og lappet sammen igjen. Først etter åtte dager våknet han til bevissthet igjen.

Han vitnet om sin tro til faren, som ba han slutte å snakke om «dette kristne tullet». Da han to uker senere skulle returnere til Østerrike, ble han igjen innkalt til møte i storfamiliens eldsteråd.

– Igjen kom de samme spørsmålene, og de ba meg fornekte min tro på Jesus. Denne gangen hadde jeg med meg Bibelen og vitnet frimodig om Jesus – at det ikke finnes noen annen Gud enn han, forteller Wisam.

Reaksjonen lot ikke vente på seg. Mennene i kretsen ble rasende, grep til steiner som snart haglet over Wisams hode.

– Jeg så etter mor, og la merke til at øynene hennes var fulle av tårer. Jeg prøvde å be henne hjelpe meg. Men hun kunne ikke gjøre noe. Som kvinne kunne hun ikke nærme seg. Hun bare gråt, og jeg leste i blikket hennes at jeg måtte gi opp min tro, ellers ville jeg bli drept.

– Jeg blødde fra hodet, og var nær ved å dø. Men før jeg besvimte så jeg at min eldste bror som var svært kraftig, kom bort til meg og dekket meg. Dermed stoppet steiningen.

Etter noen dager kom Wisam til bevissthet igjen. Brødrene kom og sa de ville gi han en uke til å samle alle sakene sine. Deretter måtte han reise tilbake til Østerrike for å avslutte studiene, for så aldri å komme tilbake til Nasaret igjen.

– Når denne uken er gått, har hvem som helst i familien full rett til å drepe deg på grunn av det du har gjort. Dreper de deg, kan vi ikke dømme dem eller straffe dem. Du får én uke, sa de.

LES OGSÅ: Returnert og slått i Iran Kristne som har fått avslag på asylsøknaden risikerer fengsling og tortur, ifølge rapport.

LES OGSÅ: – Feil om UNEs praksis 

Ingen hevn

Jeg spør om han er skuffet over at noen av hans nærmeste var med på steiningen, eller om tanken på hevn har streifet han. Wisam rister på hode.

– Å hevne seg er viktig i arabisk mentalitet. Men når du gir ditt liv til Jesus, forandrer han ditt hjerte og mentalitet. Jeg kjenner arabiske kristne som tilhører ortodokse og katolske kirker, som fortsatt tror de har rett til å hevne seg – de er preget av den arabiske mentaliteten. Men en sann troende har fått et nytt hjerte. I Fadervår ber Jesus at Gud må tilgi oss slik vi tilgir våre skyldnere. Dette er en helt ny mentalitet. Jesus ber o ss å tilgi slik har har tilgitt oss. Det er ingen lett oppgave for vi er mer eller mindre stolte av natur, men med Den Hellige Ånds hjelp kan vi klare det.

– Da jeg våknet, var jeg lei meg og skuffet over at familien hadde gjort dette mot meg, og jeg gråt mye. Å gråte er også skammelig og en vanære av en mann å gjøre blant arabere. Jeg tenkte på Jesus på korset og på Stefanus som ble steinet og på hva de følte overfor de som drepte dem. Jeg ble steinet for min tro, men min lidelse kan ikke sammenliknes med lidelsen Jesus opplevde på korset. Jeg tenkte at uansett hva som måtte skje meg, så vil jeg gi han tilbake en liten bit av det han ga for meg på korset.

– Jeg husket visjonen jeg så og ordene: Frykt ikke, jeg med deg! Han kalte meg ikke for ingenting, men for et konkret oppdrag – å vitne for min familie om min tro.

Bibelstudier

Wisam reiste tilbake til Østerrike der han tok en deleksamen i teologi. Deretter dro han til Zimbabwe på et misjonsoppdrag, for så komme tilbake til Østerrike. Han flyttet til Tyskland, men jeg likte seg ikke, så han bestemte seg for å reise til S-Afrika for å fullføre sin universitetsgrad der.

I løpet av årene i Sør-Afrika ble han forelsket i ei jente som heter Audrey.

– Jeg sa jeg måtte til USA for å avslutte min mastergrad i teologi, og ba henne vente på meg. Når jeg kom tilbake, skulle vi gifte oss. Hun godtok det, og i 2004 ble vi viet i en kirke i Sør-Arika, forteller Wisam.

Da hadde han fullført studiene og tatt mastergraden i teologi ved Southern Adventist University i Tennessee, USA.

Høsten 2004 fikk Wisam beskjed om at hans eldste bror, som hadde reddet livet hans, var omkommet i en bilulykke bare 40 år gammel. Mot slutten av året fikk han også høre at de som ville drepe ham i eldsterådet, var døde. Wisam spurte da sin kone om de kunne besøke familien i Nasaret, noe hun gikk med på.

Hjem til Nasaret igjen

– Vi oppsøkte min familie og sa de måtte treffe min kone. Av høflighet tok de imot oss, men de stilte én betingelse: Vi fikk ikke lov å snakke om vår tro. Det godtok vi, og vi hadde noen fine dager i Nasaret.

Wisam og Audery dro tilbake til Sør-Afrika, men han fant seg ikke til rette. Da et år var gått, sa Wisam at han måtte hjem igjen til Nasaret. Nok en gang fulgte Audrey ham.

– Denne gangen var situasjonen så annerledes. De fleste av eldsterådet var døde, og de som var igjen, var blitt mye mykere i holdningene. De var ikke aggressive overfor meg og stilte ingen betingelser. Jeg kunne evangelisere det jeg ville. Jeg forkynte evangeliet for dem, og de likte det ikke. Men ingen stanset meg, forteller Wisam.

Fra flere land fikk Wisam invitasjoner om å undervise om islam og forholdet mellom islam og kristendom, og han gjorde flere turer utenlands. Han underviste om Koranens, om opphavet til islam, om Muhammeds lære, Muhammed som person, og om islamsk kultur. Dette holder han fortsatt på med, ved siden av å undervise i menigheten i Nasaret. Men å jobbe som pastor kan ikke hans muslimske familie akseptere.

– Jeg har et kall

– Jeg har et kall til å være pastor, men det liker min familie svært dårlig. De sier de kan godta hva som helst av meg, bare ikke det at jeg blir pastor i en kristen menighet. Det ville være en veldig skam for familien.

I 2012 dro de tilbake til Audreys hjemby i Sør-Afrika der de bodde i seks måneder. Men Wisam opplevde at Gud ville at han skulle tilbake til Nasaret.

– Jeg syntes vi var blitt så forsiktige som kristne. Vi gikk på kompromiss med samfunnet og kulturen og viste ikke alltid utad hva vi trodde på. Gud møtte meg med ordet i Markus 8, 38 om å skjemmes ved min tro. Det ble en oppvekker for meg, sier Wisam.

De reiste hjem til Nasaret der Wisam ble tilbudt jobben som direktør i familiefirmaet. De bygger og utruster nye terrenggående biler – jeeper – både til private kunder og til Det israelske forsvaret. Fordi han har forlatt sin muslimske tro, er har fratatt retten til å arve noe som helst av familiefirmaet. Faren er død, men Wisam bor i det store huset til foreldrene der også bilfirmaet ligger.

Wisam benytter enhver anledning til å vitne om sin kristne tro både overfor familien og kundene.

– Jeg har fått frie hender til å prate med folk om hva jeg vil. Brødrene mine arbeider rundt meg og lytter til det jeg sier. Jeg tror noen av dem allerede har tatt imot evangeliet, men de våger ikke vise det utad. En dag kom noen fra storfamilien og angrep meg. Da grep brødrene mine inn og sa: Den som gjør Wisam noe ondt, angriper oss! Dermed trakk de seg unna. Å si noe slikt, at de er villige til å ofre livet for en annen, er et sterkt utsagn blant arabere, sier Wisam.

 

LES OGSÅ: Starter bibelgruppe for konvertitter

Ingen toleranse

Han avviser påstander fra muslimer i vestlige land som hevder at islam er en fredsæl og tolerant religion.

– Det finnes ikke toleranse i islam. Islams gud, profetens budskap og hele konseptet inneholder null toleranse. Det er en religion som ikke har plass for kjærlighet og der er ingen nåde. De har en maske utad om å vise nåde, men virkeligheten er helt annerledes. De vokser opp med en mentalitet full av fordommer om at alle andre tar feil. Du er overlegen, du alene kjenner sannheten. Og mentaliteten er at alle andre skal straffes som ikke tror på islam.

– I Europa tilpasser de seg kulturen. De viser en annen maske, at de er tolerante, at de kan snakke sammen, diskutere og arbeide sammen. Men når de får deg på limpinnen, endrer ideologien seg. Når du har åpnet for læren deres, møter du en annen religion. Islam har flere ansikter, det er typisk for islam, sier Wisam.

Ikke enkelt

Han er usikker på hvor lenge han blir værende i Nasaret.

– Det er ikke helt enkelt å være en kristen og tidligere muslim her i Nasaret. Plutselig kan de klikke for noen som kan finne på å skyte meg. Kona er redd, så nå lurer vi på om vi skal flytte til et tryggere sted. Jeg har gjort min plikt og vitnet for min familie. Troen må Den hellige Ånd skape i dem, det er ikke min oppgave.

– Det finnes mange muslimer i vestlige land, og jeg kan fortsette min tjeneste blant dem og blant vestlige kristne, som trenger å høre og få øynene opp for sannheten om islam, sier Wisam Ali.

Inntil videre er han aktiv i menigheten i Nassaret, og han frykter ikke at verken dette intervjuet eller bilder av ham i avisen skal føre til noen som helst problemer for ham.

– Du er fri til å ta de bildene du vil og bruke dem i avisen, sier Wisam da jeg takker for at han stiller opp og forteller sin sterke historie.

13 aug 2014 - Kronikk: Stille natt i Midtøsten

Kristne og andre minoriteter er i ferd med fordrives fra Midtøsten. Det skjer uten noe synlig norsk engasjement. Noe av svaret ligger i Utenriksdepartementets egne dokumenter.
 
Artikkelen kan leses her.
 
Lars Akerhaug, journalist og forfatter

Noen ganger må man male med bred pensel. Situasjonen for kristne og andre religiøse minoriteter i Midtøsten virkelig ille. I løpet av få dager har Den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL) under sin fremrykking i Irak drept flere enn Israel gjorde under en snart månedslang krig på Gazastripen.

Mangeårig flukt

Mange av ofrene er religiøse minoriteter, kristne og yezidier, en mange århundre gammel trosretning med tilhørighet i områdene islamistene har erobret. Flere titusener er på flukt. Det blir meldt at barn som tilhører feil trosretning henrettes. Kvinner selges som sex-slaver. Kristne som ikke vil betale beskyttelsespenger til ekstremistene må velge mellom døden eller å konvertere til islam.

<p>Lars
 Akerhaug.</p>

Lars Akerhaug.

Foto: Nils Bjåland, VG

Det er ikke vanskelig å forutse hva dette vil føre til. Kristne og andre religiøse minoriteter har i flere år flyktet fra områder der radikale islamister har etablert seg. Likevel skjer dette, uten at omverdenen ser ut til å bry seg nevneverdig. De radikale islamistgruppenes overgrep sender et klart signal til religiøse minoriteter i Midtøsten om at deres fremtid i regionen er truet.

Få norske reaksjoner

Også i Norge har det vært stille, til tross for løfter om det motsatte. For etter den arabiske våren opplevde mange kristne å bli forfulgt fra ekstreme islamistgrupper. I 2011 lanserte daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) et «minoritetsprosjekt» som blant annet skulle hjelpe de kristne.

Siden har norske myndigheter kanalisert penger til frivillige organisasjoner som jobber med disse spørsmålene. Og under såkalte «bilaterale samtaler» med land som Iran og Egypt har blant annet de kristnes rettigheter blitt tatt opp. Svarene man har fått har stort sett vært av den apologetiske typen, opplyser sentralt plasserte kilder.

Men de offisielle reaksjonene har vært få. Man kan spørre seg om hvorfor det er slik. Noe av svaret ligger kanskje i UDs egne dokumenter.

Fra norske ambassader ble det advart om at å blande seg inn kunne gjøre situasjonen verre for de berørte minoriteter. I et notat fra den norske ambassaden i Egypt datert 12. desember 2011 signaliserer man at man gjerne ser for seg å støtte prosjekter som fremmer interreligiøs dialog.

«Samtidig er det viktig å ikke overdrive vår støtte til den kristne minoriteten.»

Flere advarsler

Notatet ble skrevet kort tid etter flere massakre av kristne egyptere som følge av revolusjonen i januar samme år. Den verste hendelsen var Maspiro-massakren, hvor 25 personer ble drept, de fleste skutt eller meiet ned av den egyptiske hærens kjøretøy, andre av bander som tok til gatene etter at egyptisk fjernsyn oppfordret folk til å gå ut for å hjelpe hæren mot de kristne kopterne.

Det var ikke bare den den norske ambassaden i Egypt som advarte.

«Flere stasjoner i Midtøsten advarer mot et engasjement som bidrar til å gjøre tros- og livssynsminoriteter mer sårbare for overgrep», heter det i et notat fra Utenriksdepartementet.

Hjemme i Norge ble det også konkludert med at «støtte fra vestlige land som Norge er sensitivt» og må utøves «indirekte» eller med «stor diskresjon».

Begriper ikke alvoret

Likevel ble det i Utenriksdepartementet konkludert med at man må understreke «respekt og frihet», snarere enn «toleranse og harmoni, når vi går i dialog om disse spørsmålene».

Dette er svært diplomatisk formulert, men betyr i klartekst at norske myndigheter ikke skal tie om forfølgelsen av religiøse minoriteter.

Likevel kan man lure på hvor dypt denne erkjennelsen stikker. I møtet med de radikale islamistenes ekstremt brutale fremferd har de norske reaksjonene vært usedvanlig forsiktige. Det gir liten mening når utenriksminister Børge Brende snakker om «politiske løsninger» når islamske ekstremister henretter barn på grunn av deres tro. Det kan nesten virke som om man ikke helt begriper alvoret. Det dreier seg om folkegrupper som blir forsøkt utryddet.

Tiden for «stor diskresjon» bør ugjenkallelig være forbi. Verdenssamfunnet må umiddelbart gripe inn for å stanse folkemordet på etniske minoriteter.

Når kommer forfølgelsen til Norge?

NATURLIG: Trond Kjartan Michaelsen mener forfølgelse er noe alle kristne må regne med, men at den kan arte seg på forskjellige måter. Bildet viser en kirke i landsbyen Malili, nord i Nigeria, som ble utsatt for angrep i oktober 2012. FOTO: REUTERS/NTB scaNpix

 
Situasjonen er at når vi avslører og begynner å kjempe mot forførelsen i våre liv, vil vi oppleve forfølgelse.
 
torsdag 20. mars 2014, kl. 21:43 (Oppdatert: torsdag 20. mars 2014, kl. 22:11)
 

Husk hva jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere. Joh. 15:20

Som ansatt i organisasjonen Åpne Dører får jeg av til spørsmålet: «Når tror du forfølgelsen kommer til Norge?»

Svaret er: «Forfølgelsen er i Norge, merker du det ikke?»

Når vi tenker på forfølgelse, tenker vi ofte på kristne som sitter i fengsel, blir drept eller opplever trakassering og undertrykkelse for sin tro. Og det er dessverre en reell virkelighet for mange kristne mennesker i dag, 100 millioner forfølges i vår verden for sin kristne tro.

Åpne Dørers grunnlegger, Broder Andreas, sier at den som vil stå for og forkynne hele Bibelens sannhet, vil oppleve forfølgelse i alle land i verden. Har han rett?

Bibelens folk må hverken la seg ryste eller overraske over å møte motstand, latterliggjøring og forfølgelse for sin tro, for det er et bibelsk uunngåelig prinsipp for den som vil være en sann og bibeltro etterfølger av Jesus Kristus.

Djevelen har to hovedstrategier for å ødelegge menneskers forhold til Jesus. Forfølgelse med frykt, vold, trusler, død, utestengning og trakassering er en strategi.

Forførelse med likegyldighet, lunkenhet, kompromisser, religiøse diskusjoner, indre splid og motsetninger er den andre strategien. Begge strategiene har som mål å skape frustrasjon og frykt, føre mennesker til taushet og å dra mennesker bort fra et personlig og levende forhold til Jesus Kristus.

En kinesisk pastor sa at som kristne har vi kun tre fiender å bekjempe. Den første fienden er forræderen innvendig, den stemmen i oss som motarbeider Guds vilje i våre liv.

Den andre fienden er verdens tenkemåte som blant annet sier at vi må elske oss selv først og mest, først tenke på å få dekket egne behov, egen sikkerhet og så videre.

Den tredje fienden er Djevelen, som samarbeider med de to foregående fiendene og som samtidig angriper våre svake punkter og ønsker å gjøre oss redde og forsiktige som kristne. Hans mål er å gjøre oss små i egne øyne og få oss til å tro at fienden er så stor og farlig at vi gjør klokest i kompromisser og taushet.

Den forfulgte kirke lærer oss mange ting, blant annet at i Guds rike er alle fordeler på den kristnes side. Uansett hvor liten og svak en opplever seg selv, vil en likevel alltid være i majoritet sammen med Jesus.

David slo Goliat på tross av at alle, inkludert Guds utvalgte folk, ikke hadde noen tro på seier for ham. Jerikos murer falt selv om ingen av israelsfolket prøvde å velte den. Og vi kunne nevnt mange andre eksempler. For alle disse lå nøkkelen til seier i deres forhold til Gud.

I de landene der kristne forfølges mest, vokser kirken. Kanskje er det på dette punktet vi kristne i vesten får vår største utfordring i møte med den forfulgte kirke?

Det kan oppleves som et plagsomt faktum for oss, som stadig presenteres for ulike kirkevekstmodeller, gjerne importert fra USA eller andre land der kristne fritt kan samles i store kirkebygg med myke seter, men hvor statistikken viser at stadig færre kaller seg kristne og går jevnlig til kirke.

Forførelse og forfølgelse er to sider av samme sak – ser vi det? Hvilken kategori er vår største utfordring? Situasjonen er at når vi avslører og begynner å kjempe mot forførelsen i våre liv, vil vi oppleve forfølgelse. Og Jesus sier at det er en del av disippellivet – også i Norge.

DAGEN

 

2 mai 2014 - Kina forsøker å dempe den raske veksten av kristendommen

Den kristne kirken i Kina vokser i store sprang, fange oppmerksomheten til landets kommunistpartiets ledere, som er skremt på den raske økningen i rene tall for Kristi etterfølgere. En undersøkelse fra Tea Leaf Nation av det asiatiske landets sosiale medieplattform, Weibo, fant at kinesiske sensuren er å åpne for mer kristne tema tweets på nettstedet -. en kinesisk versjon av Twitter Ifølge en studie utgitt i forrige uke, har dette resultert i mer enn 18 millioner nevner av "Jesus" på Weibo mot bare 4 millioner nevner av Kinas president Xi Jinping. Statlige aviser, i kontrast, skriver nesten daglig om Jinping og sjelden gang nevner Jesus

Les hele her.

7 aug 2014 - Verdens- samfunnet ignorer kristen flukt og forfølgelse

Kristne blir slaktet ned som får over hele verden. Men medier tier i stor grad om saken.

Artikkelsen kan hentes her.

«De forsøkte å drepe oss, bare fordi vi var kristne», forteller en tenåringsjente fra Homs i Syria. I den afrikanske staten Mali har det blitt gjennomført husundersøkelser for å finne kristne som kanskje skjuler seg, og mennesker som har blitt torturert for å avsløre kristne slektninger. Minst en pastor har blitt halshugd.

Drap på kristne oppnår sjelden nyhetens interesse i de moderne mediene, til tross for at de blir halshugget, korsfestet og fordrevet fra sine hjem uten andre årsaker enn at de er kristne, mens Israel kontinuerlig blir demonisert for å forsvare seg.

Mens verdens kameraer nesten utelukkende har vært rettet mot Israel de seneste ukene har det knapt vært laget en eneste reportasje fra IS-områdene i Irak, Syria og tilsvarende områder med arabisk-islamsk terror. Det irakiske kristne samfunnet er et av de eldste kristne samfunn i verden, og etter at Saddam Hussein ble arrestert og henrettet har de nesten blitt utslettet av det nye kalifatet som når går under navnet den islamske stat – IS.

Konverter eller dø
Reuters forteller at muslimske opprørere har gitt et ultimatum til nord-Iraks raskt minkende kristne befolkning om enten å konvertere til islam, betale jezya eller dø. IS krever at alle som ønsker å bli værende i «kalifatet» som ble opprettet i august må akseptere en «dhimma»-kontrakt og betale «jezya» - koppskatt - for å få lov til å leve.

–Vi gir dem tre valg: Islam, dhimma eller jezya. Nekter de har vi bare sverdet tilbake.

Jezya-satsen er satt til 450 dollar i måneden, en sum er som hinsides fornuft i dagens Irak.

Bare timer etter at disse kravene ble fremsatt begynte muslimer å male det arabiske tegnet for bokstaven «N» på dørene i Mosul. Dette har sin bakgrunn i at «kristen» på arabisk er «Nazara» - nasareere – og betyr at døden er like bak hjørnet.

«Dhimmakontrakten» strekker seg tilbake til kalif Omar, som tvang kristne og jøder til å leve som tredjerangsborgere.

Flyktet
De fleste kristne har nå flyktet fra Mosul og Nord-Irak. Den syrisk-ortodokse biskopen kaller det som skjer «folkemord» og nevner at det fins utallige drap og voldtekter som aldri blir anmeldt.
Mer enn tusen kristne familier har blitt drevet ut av Mosul, kristne kirker har blitt omgjort til moskéer. De kristne i Irak er i praksis utryddet. Andre var ikke så heldige. Ifølge den irakiske menneskerettsaktivisten Hena Edward har mange eldre og handicappede, som ikke er i stand til å betale den muslimske koppskatten bøyd unna og har uttalt den arabiske shahada – og offisielt konvertert til islam.
I mellomtiden blir både kirker og gamle kristne helligsteder ødelagt av muslimene som uten å nøle myrder alle de kristne de kan finne. Blant annet brant man en 1800 år gammel kirke i Mosul ned til grunnen, man stormet et kloster fra det fjerde århundre og drev munkene på flukt.

Korsfestet
Nylig ble åtte kristne i de delene av Syria som også er kommet under kontroll av det nyopprettede kalifatet blitt korsfestet.
I byen Raqqa, i Syria ble det for flere måneder siden innført et jezya-krav på en halv unse gull (14 gram) for alle kristne som vil leve. I kravet er det også nedfelt at man ikke kan renovere kirker, vise frem kors eller andre religiøse symboler utenfor kirkene. Man kan heller ikke ringe i kirkeklokker eller be offentlig. Kristne kan heller ikke bære våpen og må følge en rekke andre regler som blir innført av kalifatet.
Denne forfølgelsen av kristne begrenser seg ikke bare til Syria, men omfatter Irak, Afghanistan, Egypt og Mali. Samtlige av disse nasjonene har muslimsk majoritet.

Saddams Irak
For knappe ti år siden, under diktatoren Saddam Hussein fantes det så mange som en million kristne i Irak. I Mosul bodde det ene og alene 60 000 kristne. I Egypt har 100 000 koptiske kristne flyktet fra sitt hjemland. I den syriske byen Homs bodde det tidligere 80 000 kristne. Den siste av disse har nå blitt myrdet.
I Mali har over 200 000 kristne flyktet. Rapporter forteller at den ene kirken etter den andre blir ødelagt. Minst en pastor har blitt halshugget. I Etiopia ble tusenvis av kristne tvunget på flukt etter at en kristen ble anklaget for å ha vanhelliget Koranen. Muslimer tente deretter på 50 kristne kirker og brant ned flere titalls kristne hjem.
I Elfenbenskysten massakrerte muslimske opprørere hundrevis og fordrev titusener av kristne. Også her har kristne blitt korsfestet. I Libya har muslimske opprørere tvunget flere kristne nonneordener til å flykte, samt har drept flere koptiske kristne. I det nordlige Nigeria, hvor det nesten ikke går en uke uten at en kirke blir bombet, har kristne flyktet i tusentall. En region har tapt 95 prosent av sine tidligere kristne innbyggere.
I Pakistan ble et kristent barn anklaget for å ha vanhellige Koranen. Følgen var at en hel kristen landsby, menn, kvinner og barn ble tvunget på flukt. De bygget seg en kirke i skogen, hvor de tenkte å bo. Likevel bryr ikke de store mediene seg.

 

Av Lars-Toralf Storstrand
07.08.2014 11:15