Er du rede?

Som videoen beskriver over, så er det akkurat sånn Bortrykkelsen vil skje. Det er selvfølgelig vanvidd for en vantro å tro noe sånt, men det er den kristnes håp. Gitt i løfte av Han som aldri lyver, og som altid gjennomfører det Han har bestemt! Grunnen til at Gud en dag vil gjøre noe så dramatisk, er fordi Han vil spare Menigheten for den verste tidene siden tidenes morgen. Den dagen det skjer, hvor små barn, troende, psykisk utviklingshemmede blir plutselig borte rett foran øynene, så vil det skape en rask kaos. Men rett etter, så kommer Jordens verste tid. Jeg tror også at det vil skje en stor atomkrig, som beskrevet spesielt i Åpenbaringsboken kapittel 8 og utover. Les også synet til Damen fra Valdres.

Grunnen til at jeg er sikker på at dette vil skje, er fordi Jesus tok ett bilde på 2 rettferdige mennesker, som Gud reddet ut av kommende dom: Den ene var Noah, den andre Lot. Han reddet de fra en totalt utryddelse, som kom fra Herrens Hånd. Gud måtte dømme ondskapen, fordi den var såpass fryktelig, at den ødela alt godt som fantes. Og utav det Reddet Gud disse 2, og deres nærmeste. Og satt det som forbilde på noe som vil skje i nær fremtid: Vi kan lese hva Jesus sier om det:

"Og som Noahs dager var, således skal Menneskesønnens komme være; for likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og gav til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken, og de visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle, således skal også Menneskesønnens komme være. Da skal to være ute på marken; en blir tatt med, og en blir latt tilbake.  To kvinner skal male på kvernen; en blir tatt med, og en blir latt tilbake.  Våk derfor! for dere vet ikke hva dag deres Herre kommer. " Matt. 24:38-42.

Andre bibelvers om Bortrykkelsen:

"Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles,  i et nu, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal opstå uforgjengelige, og vi skal forvandles." 1 Kor. 15:51-52

"Men vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om de hensovede, forat dere ikke skal sørge således som de andre, som ikke har håp. For så sant Vi tror at Jesus døde og stod opp, så skal og Gud ved Jesus føre de hensovede sammen med ham.  For dette sier vi dere med et ord av Herren at vi som lever, som blir tilbake inntil Herren kommer, skal ingenlunde komme i forveien for de hensovede;  for Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå; derefter skal vi som lever, som blir tilbake, sammen med dem rykkes i skyer opp i luften for å møte Herren, og så skal vi alltid være med Herren.  Trøst da hverandre med disse ord! Men om tidene og stundene, brødre, trenger dere ikke til at noen skriver til dere;  Dere vet jo selv grant at Herrens dag kommer som en tyv om natten. Når de sier: Fred og ingen fare! da kommer en brå undergang over dem, likesom veer over den fruktsommelige, og de skal ingenlunde unnfly. " 1 Tess. 4:13-18, 1 Tess. 5:1-3.

"Vi ber dere, brødre, vedkommende vår Herre Jesu Kristi komme og vår samling med ham,  2 at dere ikke så snart må la dere drive fra vett og sans eller la dere skremme, hverken ved noen ånd eller ved noen tale eller ved noe brev, likesom det skulle være fra oss, som om Herrens dag stod for døren.  La ingen dåre dere på noen måte! for først må frafallet komme, og syndens menneske åpenbares, fortapelsens sønn,  han som står imot og opphøyer seg over alt som kalles gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel og gir sig selv ut for å være Gud.  Minnes dere ikke at jeg sa dere dette da jeg ennå var hos dere?  Og nå vet dere hva som holder igjen, så han først skal åpenbares i sin tid.   For lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den som nå holder igjen, ryddes av veien;  og da skal den lovløse åpenbares, han som den Herre Jesus skal fortære med sin munns ånde og gjøre til intet ved åpenbarelsen av sitt komme." 1 Tess. 2:1-8.

 

21 jan. 2017 - Profetisk drøm Avslører bortrykkelsen midt i stormen

Jeg har oversatt denne, men det var noe som var vanskelig å forstå. Så om du er i tvil, les orginalen under. Det er også oversetteren som har satt overskrifter.

______________________________________________

Du kan lese profetien her.

Guds tiltale

Et par netter siden, talte Herren til meg i en drøm.  I en hørbar stemme, jeg hørte Gud si: "Det spiller ingen rolle hvor du bor.  Stormen kan ikke røre deg. "

For min familie og meg har dette vært noe som har gitt oss stor bekymring, ettersom jeg bor på kysten av North Carolina.

Profetisk drøm

I denne drømmen, hvor jeg plutselig sto i andre etasje av hjemmet mitt med min mann og vår 1 1/2 år gamle datter, samtidig som store vindkast i en utrolig kraft gikk gjennom vårt hjem. Da jeg kikket rundt, var det ingen som var skadet, men vi var veldig redde.

Selv om Herren hadde nettopp fortalt meg at vi ville være trygge, følte jeg behov for oss å skjule oss hvor som helst vi kunne. Merk deg, disse vindkastene var så kraftig at vi måtte bruke all vår makt bare for å komme noen vei nedover gangen, og vi kom oss videre ved å støtte oss til hverandre.

Vi klarte til slutt å komme i skjul, ved å nå et rom der vi satte seg på huk og fikk roet oss ned.  Jeg så et åpent vindu. Jeg kikket ut og så tre stormer som var på vei. Jeg vet ikke om noen annen måte å beskrive de, annet enn at de så ut som en tornado og en orkan til sammen. De var forferdelige og dødelig. To av dem var lenger borte i det fjerne, så de fikk ingen oppmerksomhet, men den tredje var mye større og rett utenfor hjemmet mitt.

 

Jeg visste at det var umulig å slippe unna, så jeg vendt meg bort til min mann for støtte og fortalte ham og datteren min, "Jeg elsker dere veldig mye."

I det eksakte øyeblikket, min mann og jeg innså at min datter ikke lenger i armene mine.  Min mann var sjokkert og spurte: "Hvordan kan du miste vår datter?"

Jeg var umiddelbart klar over at Herren Jesus hadde kommet tilbake i det eksakte øyeblikket før stormen noensinne rørte oss og han opprykket min datter! Nå, normalt ville jeg være engstelig fordi jeg ble latt tilbake, men jeg følte meg sikker og visste det var en grunn.

Advarsel til kristne på piknik

Drømmen flyttet deretter til et helt annet miljø. Helt ulikt den første delen av drømmen, var jeg ute på en vakker sol fylt dag på hva som syntes å være en kirkeutflukt. Folk var smilende og satt ved sine piknik bord og jeg ble klar over at jeg skulle holde en tale.

Jeg var fortsatt ute av meg på grunn av stormen jeg nettopp hadde vært vitne til, og på grunn av å se Guds miskunn og barmhjertighet med å ta min datter, så jeg begynte å rope, "JESUS ​​KRISTUS KOMMER TILBAKE! Brudgommen er klar for sin brud!  Er du forberedt?! "

Jeg hadde denne synkende følelsen i brystet at meldingen ikke ble godt mottatt. Faktisk følte jeg intens motstand.

 Tolkning

Scenen endres, og Gud talte til meg igjen som i starten av min drøm. Han delte følgende tre punkter med meg:

Først Han fortalte meg, "Djevelens plan er å plassere så mye frykt i mitt folk at de mister av syne hva som er virkelig viktig, deres forhold til Herren Jesus Kristus og som vil redde en inn i bortrykkelsen, den som nå er nær forestående!"

Vår gjenløser jobber fortsatt aktivt! Han kommer tilbake for en skinnende brud.  Gjør dere klar du som kaller deg Guds kirke.  Be uavlatelig at vi kan være verdig på den fantastiske dagen. Ikke bli avsporet!

For det andre, sa han, "Trump ble valgt av meg for å vise at jeg fortsatt har kontroll."

Det var som å høre en Trump(et) for å varsle til alle kristne at Gud har en plan og han til slutt vinner denne krigen.  undervis (jobb med) frelsen alle troende før den store dagen.

Tredje, åpenbarte han til meg: «Når de hellige blir kalt hjem, vil det kaste verden ut i den største krig den noen gang har vært i. Det vil være fullstendig kaos. Bror mot bror. Land mot land. Enorme ødeleggelser og stor frykt. "

Hva jeg fikk mest ut av alt dette er at Gud ønsker at vi skal være klar over at som synd utøkes på jorden,  Gud fortsatt lever, og han er fortsatt her med oss! Han er god og verdig å bli lovprist. Hver stein vil rope ut!

Guds Hellige, av alle forberedelser du kan gjøre for disse tider, er det viktig å forberede et hjem i ditt hjerte for Gud Fader. Han kommer snart. Er du klar? Vil du bli kalt til å møte ham i himmelen, eller vil stormer omgi deg uten noe håp?

"Hva har skjedd?" av Olav Rodge

Det som står skrevet  ble åpenbart for han, mens han en formiddag lå i bønn i Bergen. Han skriver: Jeg ble selv veldig grepet av synet. Det kom til meg akkurat som om jeg leste i en bok - et lite hefte - og tanken på bortrykkelsen var akkurat i det øyeblikket slett ikke i mine tanker. Det kom for meg at jeg skulle skrive det ned, men det stod ikke akkurat for meg som noen åpenbaring. Jeg ville liksom slå den tanken fra meg,og sa til meg selv at det bare var fantasi, men jeg fikk ikke ro i mitt indre. Jeg sa til Gud: "Jeg kan ikke huske alt dette. Skal det nedskrives, så må du gi meg det en gang til". Det gikk et par uker, så kom det over meg igjen. Det var som å sette seg ned og lese en beretning fra en avis eller en bok. Klokken var ti på kvelden.

Jeg fikk tak i en blyant. Det lå en gammel skrivebok der som jeg skrev ned i. Jeg skrev og skrev til klokken var nærmere ett på natten. Da orket jeg ikke mer.( Jeg var 79 år) Jeg ba om å få hvile, og  om det var mer, at Gud ville gi meg det neste dag. Jeg la meg og sovnet fort. Nå gikk det enda en uke. Men så kom synet tilbake en kveld klokken ti. Det var direkte fortsettelse fra der det sluttet sist.

                                                                         ÅPENBARINGEN

Klokken er ni på formiddagen. Fru Andersen sitter ved radioen og lytter til barnetimen for de minste. Det var så fint i dag, litt religion var det også med, og det burde det jo alltid være. De små har ikke godt av for mye religion, det kunne bli usunt. Det kan ha gått fire fem minutter, da programlederen plutselig blir avbrutt. Det er en sensasjonell melding fra Oslo: Byen er i panikk! Politiet melder at det har skjedd noe utenom det vanlige. Ganske mange, det kan ikke sies nøyaktig hvor mange, barn og voksne som er sporløst forsvunnet. Myndighetene kan ikke påta seg å etterlyse de saknede, da det dreier seg om altfor mange, men de oppfordrer de familier som har mistet noen av sine kjære, til å gi så utførlige opplysninger som mulig om når og hvordan forsvinningen skjedde. Det er nødvendig å få en oversikt, og komme til bunns i mysteriet. Noen minutter senere melder radioen at på stortorget forsvant et par av de handlende plutselig mens de sto og handlet. En kunde som sto og kjøpte blomster, fortalte at hun skulle betale for blomstene, og mannen sto og fant fram veksle penger fra en stor væske, da han plutselig forsvant. Hun hørte at han sa: takk Jesus! Men hun så ham ikke mer. Hun gned seg i øynene, for hun syntes det var blitt så tåkete foran henne. Men mannen var borte, og tåken forsvant også med en gang. I det samme begynte en ung kvinne å skrike forferdelig, samtidig som hun rev og slet i en tom barnevogn. Hun sprang og ropte: Noen har stjålet barnet mitt! Det er en gutt på åtte måneder! Hvor er han? Hvor er politiet? Jo politiet var der, men hva kunne de gjøre? Fra alle hold lød rop om hjelp. En stor , tykk forretnings mann kom springende ut fra sin forretning, og ropte: Hjelp! Hjelp! To av mine ekspiditører forsvant rett og slett ved disken!

                                                                Meldinger fra utlandet

Også fra stockholm kommer det meldinger om en masseforsvinning i likhet med den i Oslo, og byen er i vill panikk. Det meldes at flere politikonstabler er blant de som er forsvunnet. Nå har også Køpenhavn og Helsingfors sendt ut melding om lignende hendelser. Fra andre land begynner det også å strømme inn meldinger om alle som er forsvunnet. Overalt er det barn og voksne som har kommet bort. Politiet står rådville og maktesløse overfor dette mysterium. Nei og nei, sier fru Andersen. Herre gud, Hva er det? Hun reiser seg, går ut til porten og ser nedover gaten. Det er et vakkert villastrøk, fine små hus med hager omkring. Der kommer fru Håland. Hun holder for sine øyne, og roper så uhyggelig: Ruth! Ruth! Så får hun øye på fru Andersen, og spør: Har du sett noen fremmede som har reist forbi? Ruth er forsvunnet! Hun satt på trappen utenfor huset vårt mens jeg sto og ordnet med en rosebusk, og så forsvant hun. Helt borte! Jeg ropte og skrek på Ruth, men ingen svarte. Jeg syntes jeg så at noe for opp langs veggen, men man blir jo aldeles forvirret. Så det er nesten så det går rundt for en. Man ser og tenker så mye rart. Men Ruth! Ruth! Hvor er du? Hvem har tatt henne? Hun gråter i fortvilelse.

Men der kommer Andersen. Kommer du nå på denne tiden? spør fru Andersen. Klokka er bare halv ti. Ja, jeg orket ikke å holde på lenger, det er jo rene virvaret alt sammen der borte på verkstede. Mangen arbeidere har blitt borte på en mystisk måte. Flere maskiner har stoppet, og man trodde i begynnelsen at flere ulykker hadde hendt. Vi lette rundt, men vi fant ikke spor etter noen av de som hadde forsvunnet. Men så begynte han som hadde sagt at han var en kristen og gikk på møter- jeg husker ikke hva han heter- å si: Nå har det hendt! Nå har det hendt! Hva er det som har hendt? spurte jeg. Jesus har hentet alle sine. Han vred hendene og storgråt og ropte: Jeg er blitt tilbake! Jeg er igjen! Jeg ba han om å slutte med det pratet, men Han bar seg bare verre. Det var fryktelig å høre på han. Ja, det var vist flere som hadde det på den måten.

Men nede i byen var det enda verre. Det var rent trafikkaos. Sjøfører og passasjerer hadde blitt borte fra busser og biler. Trikkene hadde stippet opp, og dannet lange køer, og de busser og biler som hadde sjåfører, forsøkte å komme seg fram. Men folk var helt fra seg, og sprang rundt og lette etter sine kjære. Politiet sto maktesløs. Fru Håland gråter, vrir hendene sine og springer hjem. Andersen og hans hustru går inn. Radioen står innstilt på Bergen:

Fra alle hold meldes det om personer som er  forsvunnet. Telefonen har ringt i hele formiddag med spørsmål og meldinger om denne uhyggelige hendelse. Fra flere fartøyer på havnen har folk forsvunnet. På fødeklinikken på sykehuset har alle nyfødte forsvunnet. Mødrene jamrer seg i fortvilelse. Jordmødrene og sykepleierskene er skrekkslagne, men også noen av dem er borte. På gamlehjemmet er flere kommet bort. Klokken elleve melder radioen - denne gang fra London - at ved ni tiden idag begynte det å komme inn meldinger fra hele Storbritannia, at en masse barn og voksne var forsvunnet uten at man kunne finne de minste spor. Av de som forsvant, var ingen vendt tilbake. Det hele er et mysterium. En del prester har sammenkalt forsamlingene, og har funnet at de mest gudfryktige, og de som ba mye av deres medlemmer, som er borte. Også en del prester og predikanter skal være med blant dem som har forsvunnet. En biskop i et større trossamfunn, har sammenkalt sine prester til et møte i kveld.

Nå er det tre og en halv time siden den første meldingen kom fra Oslo, og det viser seg at det hele tiden kommer inn nye raporter fra alle land om personer som er forsvunnet. I det fjerne Østen kommer det fra Korea de mest oppsiktsvekkende meldinger. Det regnes med at det har forsvunnet flere hundre tusen mennesker der.

Å beskrive hendelsene, slik som de har vært i disse første timene, er helt umulig. Alle er skrekslagne. På gaten springer folk fram og tilbake og vrir hendene, særskilt mødre som har mistet sine barn. Men mange spotter og forbanner både Gud og mennesker. En mann kommer springende nedover gaten. Han vrir sine hender og roper: Pass dere! Pass dere! Vi blir snart tatt alle sammen! Han hadde nok mistet forstanden. En eldre kvinne står ved et gatehjørne med foldede hender, og ser opp mot himmelen. Så sier hun: Å, nei, når vi ikke gjorde oss ferdige slik at vi ble med når han var her, så blir nok ingen hentet heretter. Herre Gud! Jesus, hjelp oss! Nå har det skjedd! Jeg har vært religiøs i hele mitt liv, men jeg trodde ikke han kom så fort. Jeg har ikke tatt alt så nøye.

Fra jernbanen meldes det at det ennå ikke har inntruffet noen direkte ulykker. Men et tog står på Finse uten fører og konduktør. Det har blitt sendt ordre til alle banevoktere om å lete nøye langs hele linjen etter mennesker som muligens kan ha hoppet av fra østgående tog, og muligens blitt drept, for det er nemlig flere reisende som har blitt borte. Likeså fra fjord og kystbåtene meldes det om mennesker som har forsvunnet. I kveld kom det ut en slags redegjørelse i Dagsnytt, der man oppfordret folk til å være i ro og ikke være redde. Politi og myndigheter arbeidet for fullt alle steder for å få fastlgt antallet på personer som er forsvunnet. Likeså er vitenskapsmennene og særskilt meteorologene iarbeid fpr å finne årsaken til dette merkelige fenomen.

Nå har det også kommet inn meldinger fra USA, om at det har begynt å strømme inn meldinger til politiet i Øst-Statene av lignende art som i Norge. Det meldes om store katastrofer i trafikken og mange mennesker er blitt drept. Avisene mener at man i morgen tidlig skal få en mer utførlig oversikt over hva som har hendt i Statene. Klokken er nå 20.00, og av nyhetssendingene framgår det at denne katastrofe virker på samme måten over hele verden. Hittil er det de større byene man vet mest om, men også fra de mindre stedene begynner nå antallet på de som har forsvunnet å strømme inn. På den sydlige halvkulen har det inntruffet lignende ting, og det ser ut som om det har foregått parallelt med hva vi har opplevd her. En forferdelig uro råder overalt. Det ser ut som om ikke folk tør gå til ro i natt. På gatene diskuteres det hysterisk om det som har hendt. Man kommer mer og mer til den slutning at det har med de kristne og kristendommen å gjøre. De som kjenner de som har forsvunnet, forteller - i likhet med det de andre også sier - at det er utelukkende er kristne fanatikere og uskyldige barn som har kommet bort. En bryggearbeider sa i kveld: Ja, Hans Olsen er borte nå, og han har vel fått det på den måten som han har prekt om, at Jesus skulle komme og hente han snart! Ja, svarer en annen, vi hadde også en slik en, og han kom også bort. Men nå må vel myndighetene ta hånd om saken, og forby all religion, så noe slikt ikke hender en gang til. Å, nei, utbrøt en i hopen,det kommer aldri til å hende mer! De har nok hatt rett likevel, disse kristne, for de hadde en anelse om det hele tiden. Hadde vi hørt på dem, så hadde vi kanskje hatt det bedre nå, enn å være nødt til å leve videre i dette helvete og dette kaos som vi nå har over oss, og som vi kommer til å få mer av. Jaså, så du trodde på dem, du? Da burde du slått følge med dem når de reiste! sa en. Jeg skulle ønsket at jeg hadde kunnet! svarte han bare, og gikk. Noen ropte etter han: Du burde henges, både du og alle andre, som befatter seg med denne sinnsvake kristendommen!

Neste dag kunne avisene i alle fall ikke gi noen forklaring. Alt er og blir et mysterium. Fra alle land kommer lignende rapporter. Fra misjonsfelter berettes det om at masser av kristne har forsvunnet. Bare et fåtall av de kristne er blitt tilbake der. Det viste seg at det var ganske mange prester og predikanter som var tilstede på det sammenkalte kirkemøtet, men mange var også rykket bort. Det hersket en nervøs og dyster stemning. Mange var helt ulykkelige, sier rapporten. Men det rådde ikke den minste tvil om hva som var skjedd, det var de helliges bortrykkelse, eller brudens opptagelse.

Noen erkjente at de, tross sin teologiske utdannelse og sine studier av Guds ord, aldri tenkte seg at det skulle skje på denne måten. De var fremmede for den nye fødsel og barnekårets ånd. En ung prest sa: Jeg har aldri lært det på denne måten som det har hendt i disse dager! Det var en tendens til diskusjon, men sinnene var for oppskaket til at den kunne bli saklig, skrev journalisten. Da politiet hadde henvendt seg til almenheten for å høre dens oppfatning, ble det skrevet en rapport fra kirke møtet som de fleste av møtedeltagerne var enige i: Det som har hendt er en forutsagt bibelsk hendelse, den såkalte "Brudens bortrykkelse" eller at Jesus har hentet alle sine. Dette er alt vi kan si i dag.

Politiet ville ikke offentliggjøre prestenes uttalelse, da de mente at dette var et foster av en nervøs og hysterisk fantasi.Hendelsen var også av så vidtomfattende beskaffenhet, at saken måtte tas opp i regjeringen. Har det noe med den kristne religion å gjøre, da burde man inntil videre stenge alle kirker og religiøse forsamlingslokaler, til man får bedre oversikt, og alt blir klarlagt. Dette er jo et problem som har rammet alle nasjoner, så det må kanskje bli en felles innstilling til saken. Da må vel FN bli det rette forum til å ta opp saken og undersøke den grundig.

I de kristnes leir synes stemningen å være veldig trykkende. I går søndag, var alle kirker og lokaler fullsatte av folk. Mange forsamlinger var uten predikanter, og mangen av medlemmene var saknet. I mange trossamfunns forsamlinger var det få troende igjen, men til gjengjeld var det en veldig tilstrømning av utenforstående, og i de fleste tilfeller av de, hvis hjem var "rammet av den store ulykken", som man uttrykte det. Folk ville høre Guds ord, men det var liksom borte. En forsøkte å lese. Han sa: Jeg kan ikke lese! Andre gråt. Den store massen syntes å være enige om at kristendommen var den direkte årsaken til denne tragiske hendelsen, og mente at de kunne få en rimelig forklaring på denne saken hos de kristne. Mange kom også for å søke Guds hjelp. De var dypt ulykkelige.

På de fleste møter rådet det likevel en stor forvirring. En mann sto med knyttede never, og ropte til en predikant: Det er din skyld at så mange av oss er blitt tilbake! Du talte aldri om at Jesus snart skulle komme og hente sine, og enda mindre om å ha et rent hjerte og være fylt av den Hellige Ånd,samt ha alt oppgjort med Gud og sine medmennesker. Jeg vet hva som holdt meg tilbake, det er bare småting, ja småting, men , men... Herre Gud, hjelp! Ti ! sa predikanten. Han mente at han hadde gjort sin plikt, og på denne måten skyldte den ene på den andre, under gråt og fortvilelse. De banket på, men døren var stengt. Tilstanden var ikke til å beskrive, slik som det utviklet seg. Folk var klar over at en fryktelig tid sto for døren. Det lå liksom i luften at alt håp var ute. Porten var stengt. De banket og ropte, alle de som hadde nøyd seg med tomme kristelige fraser og talemåter. Noen hadde vært med for kameratenes skyld, andre bare for ulike interesser i sang og musikk og lignende, alle uten å være født på ny, og uten å eie barneskapet og dermed også arveretten. Ja, for mange hadde forsamlingslivet bare vært et foreningsliv, en hobby for å få fritiden til å gå fortere. Men nå banket de alle på den stengte døren: Herre! Herre! Lukk opp for oss!

                                                             Tredje verdenskrig kommer!

Til alt dette kom de uhyggelige ryktene om at  den tredje, store verdenskrigen kom til å bryte ut når som helst. Den diplomatiske forbindelsen mellom Øst og Vest var brutt.

                                                             Et siste oppgjør med de kristne.

Når det gjaldt bortrykkelsen og de kristne, så tok det ikke myndighetene lang tid før de hadde tatt sin beslutning. Fra Øststatene kom det melding om at kommunistlandene gikk i spissen, og forbød all kristen virksomhet og kristne sammenkomster. Det ble dødsstraff for dem som nevnte Jesus navnet. Landene skulle renses for all kristen litteratur. Med Bibelen øverst, skulle alt brennes. Det betydde døden å være i besittelse av det aller minste som bar preg av eller minte om Kristus. I vestlige land tok det litt lenger tid før man satte iverk slike forbud. Men den gudløse massen, både blant de ledende og blant folket, var oppskaket over hva som hadde hendt, og forlangte at noe måtte bli gjort. Majoriteten seiret, og da kristendommen var årsaken til det hele, var resultatet klart.

                                                                    Tortur og død

Så begynte den forferdeligste av alle tider i menneskehetens historie... En stor mengde av de kristne som var blitt igjen fortsatte å rope til Gud, og ville ikke etterkomme myndighetenes forbud. Det ble fengselstraff med forhør etter ekte Gestapo metoder. Om du vil forbanne og fornekte Jesus Kristus, så kan du redde ditt liv! Det var parolen. Men tusener var standhaftige og massemordene var ubeskrivelig. Mange ble pint på en grusom måte til de døde. Det var ingen lov og rett mer. Satan var sluppet løs. Ve jorden og dem som bor på den! Det var mangen som ga etter under torturen. De hadde ingen steder å fly til, for "hele verden var i den ondes vold". Alle land var enige om at de kristne måtte utryddes. Denne verdens fyrste hadde tatt makten. Barn forrådte sine foreldre til døden. Nå gjikk det i oppfyllelse som står skrevet i Lukas 21,16 : Dere skal til og med bli angitt av foreldre og brødre, av slekninger og venner. De skal drepe noen av dere. Og dere skal bli hatet av alle for Mitt navns skyld. Det er umulig å beskrive denne tilstanden, Men Gud har skildret det hele i Johannes Åpenbaring. Og det store ropet fra disse ulykkelige var: Herre ! Du må forkorte disse dager!

Kjære venn! Du må ikke risikere å bli tilbake. Gå innfor den allmektige Guds ansikt, be ydmykt om lys og nåde. Ennå i dag er det tid, ennå i dag kan du bli beseglet som Jesus Kristus eiendom. Få ditt navn i Livets bok, og du kan bli med når Han henter sine. Hvor lenge skal DU vente?

Får så har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på Han, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv; for Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men forat verden skulle bli frelst ved Han. 

3 Endetidssyner

Tre Endetidssyner af en engelsk søster 6 Aug. 1919, Camberley, England

FORORD

Herren, Israels Gud, gjør ikke noe uten at han har åpenbart sitt lønnlige råd for sine tjenere, profetene.

Amos 3,7 Gud gav dette profetiske syn til en dame i Buckinhamshire i England i full overens-stemmelse med sin skrevne ord. Synet ble gitt henne gjennom tre henrvkkelser. Hver av dem begynte i et privat hjem under et bønnemøte. Den første umiddelbart etter en dapsforrettelse. Synet varte fra 9. til 11. august 1919

.Et utdrag av innholdet ble forutsagt tre dager i forvejen i et brev som vi først gjengir, og som hun skrev til en broder i Camberley 6. august, et brev som er blitt tatt omhyggelig vare på.  

                                                          BrevetCamberley, 6. august 1919Kjære bror i Herren Jesus!Hans navn være lovet!Jeg har meget å prise ham for. I går kveld var to søstre og jeg  i bønn   før sengetid. Jeg ble da fylt av Ånden og så Herren som sa: I den time dere ikke lenker! Så ble  alt borte, men jeg  hadde sett  ham i all hans herlighet, og han var så skjønn. Jeg ble så lykkelig at jeg ikke kunne gå til ro. Jeg ventet på ham, og han kom igjen og sa:Vær tro mot meg, og jeg vil vise min tjenerinne hva som skal komme over denne verdens barn som forkasler meg.

Du skal få se oppstandelsen av de døde i Kristus og forvandlingen av Kristi brud Du skal få se Antikrists komme og den falske profet, og tegnet på dem som tilber dyret og mottar dyrets merke.Du skal også få se de to trofaste, sanne vitner, deres gjerning og martyrium og likeså martyrdoden til dem som ikke ville kaste seg ned og lilbe dyret.

Nå skal du ikke frykte, for jeg, Herren, vil være med deg når du skal få se disse ting. For menneskene skal vite at det er en Gud blant dem, og de skal få vite at han gjennom sin tjenerinne har advart dem - enten de bryr seg om det eller ikke.Jeg undres på hva som vil komme Ut av dette. Jeg så Herren så tydelig med merker i hender og føtter.  Be for meg at jeg må være tro mot ham.

Din søster i Herren.                                                                   

Like etter den første henrykkelsen var begynt, ble dette brev lest høyt for fire av dem som hadde vært på bønnmøtet, forat de måtte forstå hvilket syn hun hadde og hvorfor hun vært øyeblikk ynket seg og var i stor vånde. Det vil av det følgende fremgå hvor nøyaktig hun hadde forutsagt de syner hun fikk, og leseren vel derav kunne slutte seg til synets pålitelighet og at begivenhetene vil skje som synene viser når tiden kommer.

DEN FØRSTE HENRYKKELSE

som varte fem timer fra kl. 21,30 om kvelden 9. august til kl. 2,30 om morgenen 10 august.

HERRENS ANNET KOMME

Under et bønnemøte kom Ånden over meg, og jeg ble henrykket og hørte plutselig lyden av en høy og klar basun. Jeg så den herre Jesus Kristus innhyllet i en lys sky stige ned fra himmelen. Jeg så  mange graver åpne seg, og de døde i Kristus oppstod for å møte Herren i luften. Etter dem så jeg   de gjenlevende i Kristus ble rykket opp for å møte ham i luften.

Dessverre ble mengder av dem    som levde på jorden ladt tilbake, og bare få av gravene ble åpnet. (Åp. 3,10 )Like eller bortrykkelsen så jeg dem som ble ladt tilbake på jorden besøke kirkegårdene for  å undersøke de graver som ved Guds kraft var blitt åpnet. Store menneskeskarer, fattig og   rik,  samlet seg for å drøfte den store hendelsen.

Eldre gråt over tapet av barna sine. Menn var fortvilet over tapet av hustruer og familie, og hustruer over tapet av sine menn. Mange gråt over sitt hårde hjerte og sin vantro og fordi de hadde forkastet Guds ord. Jeg så en mengde prester av alle bekjennelser. Mange av dem så meget bedrøvet ut. Andre søkte å trøste folket.

Så begynte menigheten å bebrejde sine prester. De slo dem og spurte hvorfor ikke de som hadde lyttet til deres prekener var blitt med Herren da han kom.Det var tydelig at mange ønsket at de hadde vært lydige mot Guds ord, og at mange som hadde    opponert mot de bortrykkedes vitnesbyrd, ønsket at de hadde hørt på dem.På den andre siden var det også tydelig at også mange var meget glad over Guds barns forsvinning og søkte å bortforklare at de selv var blitt tilbake ved å si: Det er djevelen som har tatt dem.

DET STORE FRAFALL

Så skiftet scenen og jeg så folk fortsette med de vanlige gjøremål og fornøyelser. De synes at ha glemt Guds barns bortrykkelse. Overalt var der forlystelsessteder med mangefarget belysning og masser av folk som sokte dit. Store plakater hang utenfor, og innenfor gikk menn, unge piker og gutter omkring. De røkte, spilte kort og var uanstendig kledd.

Mange tidligere kirker var blitt forlystelesessteder og drikkebuler. Bare noen få bruktes fortsatt til Guds ords forkynnelse. Jeg kunne høre prestene der formane forsamlingen til å være tro og være rede til å lide alt for den Herre Jesus Kristus.Fra enkelte kunne det lyde et meget alvorlig Amen, men fra andre lød der forbannelser og hånlatter. De fleste gikk inn i kirken uten å ta hatten av, og de leste aviser og røkte uforstyrret mens møtet pågikk. Det såes ikke noe nattverdsbord, for det hadde Herren innstiflet til å forvaltes "inntil han kommer". Da han nå var kommet, var nattverdsbordet fjernet.

DE TO VITNER

Så fulgte en tid med store trensgler. Jeg så to menn vitne om Gud. Den første var en gammel mann med langt flagrende hvitt hår. Men den andre var meget yngre og hadde mørkt hår. Begge var kledd i lange mørke drakter av sekkestrie som lignet kapper. Begge hadde belter om livet og bibel i hånden. De vakre ansiktene lyste av vidunderlig fred.

Hver for seg gikk disse vitnene omkring i mengden og vitnet for folket om de fryktelige tider som var kommet, og la ut for dem at den eneste vej til frelse som nå var tjlbake, var å utholde lidelser for   den Herre Jesus Kristus. De minnet folket om Guds ord om Noas dager, og sa at endog verre ting ville komme nå.

Enkelte trodde dem, men de fleste to av det de sa og forfulgte og drepte de få som trodde. Mange som trodde ble pint ihjel, men frydet seg i sine lidelser for Kristus, for de trodde de to vitners ord om den glede som ventet dem som sejret. Andre av dem som trodde ble vernet av Guds makt fra å bli drept, og disse gikk selv ut og forkynte Guds ord.

De to vitnene fortsatte å advare og oppmuntre folkene, og etter noen tid, ropte de til Herren om å sende hungersnød, og straks ble komåkrene brent av en voldsom hete. Så begynte den forferdelige tid som var profetert, og folket kastet seg over de to vitnene for å drepe dem. Men da de prøvde å felle dem med sine våpen, kom det ild ut fra deres munn og ødela dem som prøvde å skade dem.De to vitnene gjorde nå mektige mirakler. De talte til sjøen, og den ble straks til blod. De talte igjen, og det ble voldsom torden og lyn.

ANTIKRIST OG DEN FALSKE PROFET

Derefter så jeg en merkelig og avskyelig skapning stige opp av havet. Det hadde syv hoder og ti korte horn. Et av hodene var som hodet på en uhyre slange, og det var fryktelig lemlestet på den høyre siden, men såret var tørket inn og ble legt og etterlot store arr. Guds ånd viste meg at dette var   oppfyllelsen av Guds løfte i 1. Mos. 3,15 om at kvinnens sæd skal knuse slangens hode.Guds ånd åpenbarte også for meg at sverdet som Kristus hadde tilføyd såret med, var Andens sverd som er Guds ord. Dyrets fire føtter var som føttene på en bjørn. Det beveget seg lydløst.

Igjen så jeg et annet dyr sige opp av jorden. Det lignet en geit og hadde bare to korte horn som på et lam, og det stod på bakbena. Disse to dyr hadde stor makt og gjorde mange merkelige ting, for ild kom ned på deres befaling. Mengder av folk begynte å tilbe disse to merkelige vesener. Så ville det andre dyret at de skulle lage et bilde av det første dyr med de syv hoder og de ti horn, og dette ble gjort.

Jeg så folk gå for å kjøpe merker av forskjellig kvalitet, verdi og materiale, og dyrets marke og nummer stod på dem. Nummeret var tre 666 tall, hvor hodene på sekstallene var fonnet som slangehoder - 666. Dyrets merke viste seg å være tre hoder. Et hode som en forferdelig geit. Det    andre som en slange, og det tredje som en ørn. Folk bar merkene på hånden og på pannen, eller begge deler. I noen tilfeller så det ut som om merket og nummeret var tatovert på dem.

Når folk skaffet seg merkene, falt de ned og tilba det syvhodede dyrs bilde. Da hendte noe underlig. Dyrets bilde begynte å tale, og blant andre blasfemiske ting sa det: JEG ER GUD!

De som ikke ville ta dyrets merke, ble enten sultet ihjel eller forferdelig mishandlet med glødende jern, kniver, sverd, hakker og spyd, og deres smerteskrik var forferdelige. Noen fikk hendene kappet av. Andre armer og ben. De som var tro mot Kristus, ble pint til døde, men noen ga opp efter å ha vært pint en tid og tilbad så dyrets bilde. De ble da legt fra sine sår og  styrket av dyret som  gjorde mirakler for dem og med dem.

Noen mottok dyrets merke, men nektet å ta dets tall. Da ble de pint inntil de også tok tallet. Så ble også de helbredet og styrket av dyret. Deretter så jeg begge dyr i menneskeskikkelser. (Joh. Åb. 13. kapitel)DE

TO VITNERS MARTYRJUM OG BORTRYKKÆLSE 

Da de to vitner hadde fullført sine vitnesbyrd, ble de halshogd, og deres legemer etterlatt på gaten som var full av folk, og likene lå dekket av støv og blod. Folk var så begeistret forat de to vitnene var døde, at de istedet for å begrave dem, tråkket på dem og dunket hodene deres i gaten. Da hendte det noe merkelig. Hodene kom opp på kroppene igjen, og de to vitnene stod oppreist på føttene. Så viste det seg en stor vakker sky, og en høy stemme lød ut fra skyen: Stig opp her! (Åpenbaringen 11. kapittel)

De to vitnene steg opp til himmelen midt for synet av sine fiender, og jeg så mange som var pint ihjel for Guds navns skyld og som var etterlatt ubegravet, bli levende igjen og de fulgte dem i opprykkelsen.

Nå ble det et stort og tett mørke over jorden, og det var torden og jordskjelv. Jeg så bygninger ramle sammen under forbannelser, gråt ogjammer som fylte meg med gru. Deretter så jeg inn i himmelen og så syv skjønne engler som hver holdt en skål i hånden.

DEN ANDRE HENRYKKELSEN

Den varte i tolv og en kvart time, fra kl. 22,30 om kvelden 10. august til kl.10,45 om morgenen 11. august. (Åpenbaringen 15. kapittel)

Jeg var atter i Ånden og så i et syn en stor sjø som skinte som is i måneskinn (Glasshavet), hvor ildrefleksene jagde fram og tilbake. (Åp. 4,6.) Ute på sjøen så jeg de mennesker stå som hadde sejret over dyret i den store trengsel og som ikke hadde tatt dets merke eller tall. Jeg hørte ordene:Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, du allmektige! Rettferdige og sanne er dine vejer.   Du er de helliges konge, og dine rettferdige dommer er blitt åpenbart! (Åp.19, 1-2)Atter så jeg de syv engler som jeg så ved slutten av den første henrykkelsen, kledd i rene og hvite     kjortler med gullbelter om brystet.

GUDS VREDES DOMMER

Deretter så jeg et livsvesen med et ansikt som lignet et menneske som ga de syv englene syv gullskåler fylt med Guds vrede. (Åp. 8,6).

Over meg så jeg et skinnende tempel innhyllet i lys og herlighet. Også jeg ble dekket av Guds herlighet. Så hørte jeg en høy stemme som sa: Tiden er kommet! Gå og tøm Guds vredesskåler på jorden!

Derefter gikk de syv engler sin vej. Den første engel løftet hånden og tømte skålen, og Guds vredesdommer falt ut av den som en sky over jorden. Da skyen nådde jorden, fikk alle som bar dyrets merke der nede en ond og veskende byld.

Den andre tømte skålen over havet som ble til blod, men lysere av farge enn blodet fra et vanlig sår. Det var skip som kantret på havet og besetningen omkom.

Den tredje engel tømte skålen ut i elvene og vannkildene. Også de ble til blod, og jeg hørte en  røst   si: De har utøst blod av dine hellige og profeter, og de er verdige til å drikke blod.

Den fjerde engel tømte sin skål i solen, og den ble brennende het, så menneskene ble som forkullet      tre og forbannet Gud mens de forbrentes.

Den femte engel tømte skålen, og menneskene ble hyllet inn i et stort mørke. De gråt, stønnet og utstøtte forbannelser mot Gud i sin smerte.Den sjette engel tømte skålen ut i luften, og jeg hørte den samme røst si: Det er skjedd!

Og jeg så jorden rave fram og tilbake som en drukken, og jeg hørte øredøvende larm.

SATAN BINDES I TUSEN ÅR

Jeg så den første engel med en nøkkel i hånden ta de to dyr og kaste dem i ildsjøen. Så grep han den store slange som er Satan og kastet ham ned i et meget mørkt sted, fy1t av en meget tykk røk, og det ble sagt meg at han skulle bli der i tusen år.

Alle som i den store trengsel hadde lidd martyrdøden for den Herre Jesus Kristus, regjerte nå med ham over jorden. (Åp. 20. kap.) Jeg kunne se skarer av dem stige ned til jorden fra tid til annen og stige opp igjen til himmelen for å bringe ære til ham som satt på tronen.

Etter de tusen år, ble Satan løslatt igjen, og skikkelsen hadde form som en uhyre slange. En stor skare fulgte ham, og de søkte å drepe de Guds hellige som levde på jorden. Men ild kom ned fra himmelen og fortærte dem, og Satan som regjerte over dem, ble kastet i ildsjøen.

VERDENS ENDE

Derefter så jeg den blå himmel revne og enden ble rullet sammen som når en ruller et papir. Og himmelen vek bort som en bokrull som rulles sammen. Jorden forsvant, og jeg så et stort tomt øde på dens sted. Jeg så skarer av menn, kvinner og barn av alle folkeslag. De hadde vært døde og stod nå for den Herre Jesu trone. Deres navn fantes skrevet i Livsens bok.

Og jeg så en ny jord, som var meget skjønn, og en ny himmel i steden for den som forsvant. På den nye himmel var der ikke noen sol, måne eller  stjerner. I stedet for den gamle blå hvelvingen som var rullet vekk, var en ny herlig hvelving av gyllen klarhet. Det var ikke natt på den nye jord,   og det var alltid lyst, og menneskene som bodde der, var fylt med fryd og glede.

KRISTI BRUD

Synet skiftet, og jeg ble av en skjønn engel båret oppover gjennom seks - sfærer og mn i en syvende. Her så jeg en masse mennesker med kroner på hodet, kledd i hvite, skinnende skjortler, og med palmegrener i hendene og som sang Guds pris.

Engelen fortalte meg at dette var Kristi brud, som var innhyllet i og fylt med Guds herlighet. De hadde vakre palasser av forskjellige farger, og disse skinte av Guds herlighet. Fra den største til den minste ønsket alle bare en ting: å herliggjøre Ham!

DE FORDØMTES PINE

Likesom jeg så himmelens herlighet, så jeg dessverre ildsjøens redsler og Satan som hadde     hersket over masse folk, der hadde valgt å tjene ham mens de levde på jorden og hadde forkastet     den Herre Jesus Kristus. Nå var de for alltid fordømt til å dele ildsjøens forferdelige pine med hamsom de hadde valgt å tjene.

DEN TREDJE HENRYKKELSEN

som varte en halv time, fra kl. 21,00 til kl 21,30 1919. Åndens sverd

Jeg var atter i Ånden og så Herren stå for meg med naglemerkene i hender og føtter og med merkene efter tornene på pannen. Da jeg knelte ned for hans føtter, sa han: Jeg villa dette mitt budskap som jeg har talt gjennom min tjenerinne, gå ut til nord og sør, til øst og vest. Mange vil si at det er tilføyd noe til mitt ord. Men jeg sier deg: Dette er mitt ord som er Åndens sverd og profetiens ånd.

Free Tract Socity, 74. Croker street, Los Angeles,  Calefornia, USA