Avgudsdyrkelse

I bibelen tales det ofte om avgudsdyrkelse. Og de fleste tenker kanskje at det var noe de gjorde i Den gamle pakt, kastet seg ned for avgudsbilder og tilbad dem. Men avgudsdyrkelse handler om mer enn bare det.

Moses og gullkalven

Vi kan se i bibelen når Moses går opp til Gud og får budtavlene, mens Josva venter. Så overtaler menigheten Aaron, Moses bror, til å lage en gullfigur de kunne tilbe: Av en okse. Det var ikke det at de skulle tilbe en ny Gud, men at de ville lage ett bilde som forestilte den Gud som hadde reddet de ut. Det står sånn: "Så ropte de: «Dette er guden din, Israel, som førte deg opp fra Egypt!»" 2 Mos 32.

Så står det følgende " Da Josva hørte hvordan folket ropte og skrek, sa han til Moses: «Det er krigslarm i leiren.» Moses svarte: «Dette er ikke lyden av seierssang og ikke lyden av lagesang;
det er lyden av en annen slags sang jeg hører.» Vers 17 og 18.

og "Moses så hvor ustyrlig folket var fordi Aron ikke klarte å styre dem." Vers 25.

De tilba, og henga seg til onde ånder, og til slutt så gikk de nesten i en demonisk trance: De bråkte og ble utstyrlig. Den dagen så døde 3000 mennesker pga sine synder.

Saul og ulydighet

Går vi videre, så vill vi se at Saul ble betrodd mye, og begynte å vandre i vantro og opprør. Han ble selvrådig og full av frykt for folket, mer enn han fryktet Gud. Og derav gjorde han ikke gjerninger i lydighet, men i det han selv fant det for godt.

Vi kan lese "Har Herren sin glede i brennoffer og slaktoffer like mye som i lydighet mot Herrens ord? Nei, å adlyde er bedre enn slaktoffer, å lytte er bedre enn fett av værer. 

For trass er som spådomssynd, ulydighet er som avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet Herrens ord, har han forkastet deg som konge.» 1 Sam 15:22-23
Her gikk profeten Samuel i rette med kongen pga hans ulydighet. Og kalte ulydigheten avgudsdyrkelse.

Avgudsdyrkelse i Den Nye Pakt

Da det ble stor uengighet om hedningenes frelse så ble de enige og mente at også de hadde rett til livets frelse i Kristus, men at de måtte:

"Men vi skal skrive til dem at de skal holde seg borte fra det som er gjort urent ved avgudsdyrkelse, og fra hor, fra kjøtt av kvalte dyr og fra blod." Ap. Gj 15:20.

Dette var i starten, og etterhvert så ble det mer og mer spesifikt skrevet brev om hvordan både hedningene og jødene skulle leve som troende i Kristus.  Men det er også interessant her at de skulle holde seg borte fra det som var gjort urent med avgudsdyrkelse. De som driver med avgudsdyrkelse, sprer urenheter og ånder inn i ting som da blir besmittet.

Mine vittnesbyrd

Jeg har selv vært med å rense hus fra urene ånder ved bønn og ved å kaste uren ting. Vi kastet en masse ugudelige bilder og kunst. Bla. så kastet vi reproduksjon av Munch bilder. Da jeg kom hjem og sovnet, så ble jeg senere på natten vekket av disse onde åndene som da skremte meg med mareritt. De hadde mistet hjemmet sitt. Og jeg ba de vike i Jesu navn, og de forsvant. Da jeg besøkte hjemmet dagen etter, så kjente jeg fred i huset.

Jeg fikk en gratis hvilestol på Finn.no, og da jeg satt den i stuen, så kom det en annen lukt og en annen atmosfære i hjemmet. Vi bar den ut i dokkehuset. Og vi begynte å be for den over tid og befalte åndene å forlate stolen. Så hentet vi den, og lukten var blitt borte og det var fred i stolen.

Jeg har en venn av meg som hadde en bønnemor. Og en dag så åpnet Herren hennes øyne, så så hun en ånd som kom inn i stuen og hoppet inn i en bok, og materialiserte seg der. Den boken gikk da i søplebøtta.

Det samme gjelder Buddha statuer, heksedoktormasker fra Afrika (hadde en god venn i barndommen som fikk besøk av demoner etter at bestefaren kjøpte heksedoktormasker fra Afrika. Han ble etterhvert besatt), new age steiner/og annet okkult innhold, Koranen og andre religioners hellige bøker, etc etc. Selv aviser har mye urent i seg, ettersom de som skriver er av verdens folk, og ofte er det mye propaganda i deres "nyheter" for at du skal få vite det som det er meningen at du skal vite. Jeg sier ikke at du skal slutte å lese aviser, men du bør være kristisk til det som er i det.

Vi kan lese da vekkelsen gikk frem i Apostlenes Gjerninger at "Og en stor hop av dem som hadde drevet med utillatelige kunster, bar sine bøker sammen og brente dem opp for alles øyne; og de regnet ut deres verdi og fant at den var femti tusen sølvpenninger. Således hadde Herrens ord sterk fremgang og fikk makt." Ap. gj. 19:19-20.

 Galaterbrevet 5:19-21 sier dette "Det er klart hva slags gjerninger som kommer fra kjøttet: hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike"

Driver man med avgudsdyrkelse, så skal man ikke arve Guds rike. Og Gud lyver aldri! Å falle i det og ikke komme ut av det, og du roper til Gud, så vill Gud i sin nåde redde deg. Det er også ett løfte at "Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst" Rom 10:13.

Andre ting som er Avgudsdyrkelse

"La da det jordiske i dere dø: hor, urenhet, lidenskap og ondt begjær, og grådighet, som ikke er annet enn avgudsdyrkelse".

Her ser vi at grådighet er avgudsdyrkelse. Og jeg tror også at hor, urenhet, lidenskap og ondt begjær, også er av det samme.

Avgudsdyrkelse handler om bilder som setter seg i ditt sinn og som du gir mye oppmerksomhet til.

Les her "Derfor må dere ikke gjøre noe så ødeleggende som å lage dere gudebilder av noen skikkelse, ikke noe bilde med form som en mann eller en kvinne,

et dyr på jorden, en fugl som flyr under himmelen, et kryp på marken eller en fisk i vannet under jorden.

Og når du løfter blikket mot himmelen og ser solen og månen og stjernene, hele himmelens hær, må du heller ikke la deg forføre så du tilber dem og dyrker dem, for disse har Herren din Gud gitt til alle folkene under himmelen.Men dere har Herren tatt og ført ut av smelteovnen, ut av Egypt, for at dere skal være hans eiendomsfolk, slik dere er i dag." 4 Mos 14:16-20.

Og hvor får man se bilder som er av det urene som sex, utroskap, vold og blod som flyter? Jo på TV`en og på internett. Selvfølgelig også Magasiner, blader, tegneserier, aviser etc. Og man kan alltid gå innpå områdene, men du bør være forsiktig å holde dine tanker og sinn for lenge der. Å være følsom mot det urene er av det gode. Men bruker man mye tid foran TV`en, DVD filmer, så vill det urene overvinne deg. Demoner tar plass i ett menneskets sinn om mennesker gir den rett til det.

Om man fyller seg med det urene, så kan en følelse av lyst mens man ser ett program med scener av sex være nok til at en demon av begjær kommer inn i din sjel. Du vill da merke at du bare ønsker å fylle deg med mer og mer, ettersom lyst aldri blir fornøyd. Da driver man med avgudsdyrkelse, og man forsvinner mer og mer bort fra Gud. Nåden dekker ikke avgudsdyrkelse og opprør som aldri blir gjort opp med eller at man ser det som noe feil.

Samme er det med onani. Også det virker gjennom tankenes kraft ved at man begjærer en kvinne/mann i tankene for å få en utløsning. Det er avgudsdyrkelse.

Tankebyggninger som Paulus prater om, blir ikke det før noen (en demon eller flere) har flyttet inn i (tanke)byggningene, altså i det som er endel av din sjel. Noen ganger så holder det med å omvende seg for å bli fri fra det. Men blir tankene tvangsmessig i ett mønster som gjentar seg hele tiden, må man få en skikkelig befrielse.

Det samme gjelder all form for sexuell utskeielser som er utenfor ett ekteskap mellom en mann eller kvinne.

Hvordan skal man da reagere på denne verden urenhet. Da må du lese hva bibelen sier om Lot :"Men han reddet den rettferdige Lot, som led under de holdningsløse menneskenes utsvevende liv.  Ja, denne rettferdige mannen som bodde midt iblant dem, ble dag etter dag pint langt inn i sin rettferdige sjel når han så og hørte alt det onde de gjorde" 2 Pet 2:7-8.

Lider du i din rettferdige sjel når du ser eller hører noe som er ondt, så er du på rett vei. Føler du ingenting og du bare fortsetter og tar ikke imot "fordømmelse" fra andre kristne, så kan det hende at du har forherdet ditt hjerte. Det er veldig alvorlig, og du må da innstendig be Gud om nåde og rope til Ham av hele ditt hjerte. Så kanskje Han kan redde din sjel og istandsette din rettferdighet gjennom Jesu Blod.

Å friste Kristus

Vi kan lese i 1 kor 10:9 følgende:

"La oss heller ikke sette Kristus på prøve, slik noen av dem gjorde, de som ble drept av slangene."

Dette er advarsler til kristne om å ikke friste Kristus.

Vi kan lese eksemplet det er hentet fra i 4 mos 21:

"Så brøt de opp fra fjellet Hor og tok veien mot Sivsjøen. For de ville gå utenom Edom-landet. Men på veien ble folket utålmodig  og tok til orde mot Gud og mot Moses: «Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten.»
Da sendte Herren serafslanger inn blant folket. De bet israelittene, og mange av dem døde. "

Dette er hva skriften sier, les mer om David Wilkersons innlegg om "det å friste Kristus" under.

23 nov 2014 - Kristne ungdommer i front mot ekskludering av homofile i kirken

 Ungdommer i Ris menighet mener de konservative voksne må ta seg sammen. Fra venstre: Ellinor Engeset (16), Felix Dietrichson (16), Chantal Løvenskiold (15), Sarah Bjørnebye (15), Hermine Wilhelmsen (15). FOTO: Ingar Storfjell

Da kirkemøtet i april sa nei til at prester skal få lov å vie homofile par i kirken, våknet et engasjement hos ungdommene i Ris menighet i Oslo vest.

 

 

Artikkelen kan leses her.

I april sa kirkemøtet nei til vigsel av homofile og lesbiske par i kirken. Neste år blir det omkamp:

- Det skapte en voldsom reaksjon. I forkant hadde vi ikke diskutert det så mye, fordi det falt oss helt naturlig å akseptere det. Da vi forsto at de konservative kreftene var så sterke, vekket det noe i oss, sier Ellinor Engeset (16).

Hun er medlem av menighetens ungdomsklubb og får støtte fra de andre ungdommene.

- Det hadde nesten ikke falt meg inn at det kunne bli nei. Vi ble mer bevisste på det. Det ble en større sak og noe vi faktisk diskuterte. Kirkens nei fikk meg og mange andre til å ta standpunkt, sier 15 år gamle Sarah Bjørnebye.

Les også: Ruster til ny homokamp i Kirken

Enstemmig ja

Ungdomsklubben i menigheten gir homovigsel et enstemmig ja, skal vi tro ungdommene.

- Hvorfor skulle vi stemme nei? Jeg ser ingen grunn til at det ikke skal være lov. Samfunnet har endret seg, og det er helt greit å være homofil eller lesbisk i Norge i dag. Rettighetene må gjenspeile samfunnet vårt, sier Chantal Løvenskiold (15).

- Hva med det som står i Bibelen?

- Det står ingenting der om at homofile og lesbiske ikke skal få lov til å gifte seg i kirken. Det er mange måter å tolke Bibelen på, men i bunn og grunn må den leses i lys av den tiden vi er i og det samfunnet vi lever i, sier Hermine Wilhelmsen (15).

Påvirkes av de voksne

Ifølge ungdommene er det så å si utenkelig at kirken sier nei en gang til. I så fall vil det være et stort skritt tilbake, sier de.

- Men det er viktig at man ikke tar det for gitt. Man må stemme, hvis ikke har man heller ingen rett til å si noe, sier Wilhelmsen, som skal stemme for første gang neste år.

De unge stemmene i Ris menighet er tydelige og står i sterk kontrast til splittelsen på kirkemøtet i fjor. Hvor kommer disse holdningene fra? Ungdommene sier de blir påvirket av media og rollemodeller som menighetslederne og sine foreldre.

- Barn og unge blir påvirket av holdningene til sine rollemodeller og ellers i samfunnet. Det er holdningene til de konservative voksne som må endres. Med en ny generasjon på vei inn i kirken, vil det bli større endringer, sier Felix Dietrichson (16).

- Det er det samme med debatten om homofile og lesbiskes rett til adopsjon og kunstig befruktning. Barn bryr seg ikke om hvem som er foreldrene deres, så lenge de er gode omsorgspersoner, sier Løvenskiold.

- Bryter med Jesus ord

Skal vi tro ungdommene, er det få motstandskrefter i deres miljø, men de ser ikke bort i fra at det kan være annerledes i mindre menigheter andre steder i landet.

- Noen motstandere har gitt uttrykk for at vi befinner oss i en situasjon som kan splitte kirken for alltid. Er dere enige i det?

- I så fall er det ikke de homofile som splitter kirken, det er motstanderne. De velger å stå utenfor et stadig voksende fellesskap, sier Dietrichson.

- Hvis man ser på hva Jesus gjorde, så var det å ta de utstøtte inn under vingen og støtte opp under dem. Å ekskludere de homofile fra kirken vil derfor være å gå imot alt Jesus gjorde og sto for, sier Engeset.

- Noen av kirkens kjerneverdier er at Gud elsker alle mennesker. Så motstanderne mener vi skal hjelpe og støtte alle utsatte menneskegrupper, men at homofili, det blir litt for vanskelig

David Wilkerson om det å friste Kristus

Av David Wilkerson
14. April 1999.
_____________

"For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennom havet. Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet. De åt alle den samme åndelige mat, og de drakk alle den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og klippen var Kristus."

"Likevel fant Gud ikke behag i de fleste av dem, for de ble slått ned i ørkenen. Men disse ting hendte som forbilder for oss, så vi ikke skal ha lyst til det onde, slik de hadde lyst til det. Heller ikke må dere bli avgudsdyrkere slik som noen av dem. Som det er skrevet: Folket satte seg ned for å ete og drikke, og de stod opp for å leke."

"Heller ikke må vi drive hor, slik noen av dem drev hor, og på én dag falt tjuetre tusen. La oss heller ikke friste Kristus, slik noen av dem gjorde, og ble ødelagt av slanger. Knurr heller ikke, slik noen av dem knurret, og ble drept av ødeleggeren."

"Men alt dette hendte dem som forbilder, og det er skrevet til formaning for oss, som de siste tider er kommet til. Derfor, den som mener seg å stå, han se til at han ikke faller!" (1Kor 10:1-12).

Hvem var folket som Paulus beskriver i dette avsnittet - de tusener som "falt på én dag", massene som ble "ødelagt av slanger", og de andre som "ble drept av ødeleggeren"? Disse var ikke moabitter eller kana'aneere, filistere eller noen av de andre hedningefolk som omga Israel. Nei, Paulus taler her om troende - folk etter Guds egen utvelgelse!

Disse menneskene hadde vært vitne til utrolige mirakler. De hadde blitt matet med åndelig mat på overnaturlige måter. De hadde drukket åndelig vann fra en klippe som Paulus sier var Kristus selv. De ble godt opplært og tatt godt vare på. Likevel sier Paulus at mange av disse samme menneskene ble fortært av Guds brennende vrede og ødelagt av slanger.

Apostelen forteller oss i vers 5 at disse Israelittene i den grad mishaget Gud at han "slo dem ned" i ørkenen. Det hebraiske ordet som er brukt her betyr: "Han kastet dem ut av sin hånd, spredte dem til jorden som støv."

Hva betyr dette? Det var Herren som fortalte Israel: "Jeg vil ikke godta dette fra dere! Dersom dere var uskyldige - dersom dere ikke hadde vært godt opplært, eller ikke hadde mottatt åndelig føde fra min hånd, eller ikke hadde sett beviser på min herlighet - da ville jeg ta meg av dere. Men på tross av mine mange velsignelser, så har dere valgt begjæret og avgudene. Derfor vil jeg nå spre dere. Jeg kaster dere fullstendig ut av min hånd!"

Hvordan kunne dette ha seg? Hvorfor ville Herren handle så strengt med sitt folk etter at de hadde hatt så mange fordeler fra hans hånd?

Ifølge Paulus døde 23,000 av dem som en følge av hor og avgudsdyrkelse. Og andre ble ødelagt på grunn av sin mumling og klaging. Og tilslutt ble andre igjen drept av giftige slangebitt. Hva gjorde denne siste gruppen for å utstede sin egen dødsattest? Paulus forteller oss veldig tydelig i vers 9: De fristet Kristus! "La oss heller ikke friste Kristus, slik noen av dem gjorde ...." (vers 9).

Vi kan forstå hvorfor Gud ville handle så strengt med horkarer, avgudsdyrkere og klagere. Men jeg ønsker å fokusere på denne spesielle synden å friste Kristus. Hva mener Paulus når han sier "friste Herren"?

Det apostelen henviser til her er en episode i 2. Mosebok 17. Israelittene hadde nettopp opplevd miraklet med mannaen - en hvit kjeks som inneholdt all næringen de trengte for å holde dem oppe. Denne "lille, runde tingen" kom til syne hver dag på marken midt iblant dem. Folket tjente eller fortjente ikke denne overnaturlige maten, Herren ga det til dem ved sin nåde alene. Alt de trengte å gjøre var å samle den inn.

Men nå var de uten vann. De hadde kommet til et sted som het Mara, hvor vannet var for bittert til å drikke. Enda engang var de i krise og sto overfor enda en prøve. Gud hadde mettet deres hunger, men ikke slukket deres tørst!

Umiddelbart begynte folket å skjenne på sin leder Moses. De anklaget ham for å være en hjerteløs løgner som hadde ledet dem ut i ødemarken for å ødelegge dem. De snakket til og med om å steine ham.

 


Israelittene Visste det Ikke -
Men de Ble Satt på Prøve!


Du kan undres - hvorfor prøver Gud alltid sitt folk på denne måten? Hvorfor står vi ofte overfor den ene prøven etter den andre i livet? Og hvorfor ser våre prøver bare ut til å øke i intensitet og styrke?

Den prøven som Gud førte over Israel ble virkelig mer intens. Når det skjedde at folket ikke lærte en spesiell lekse den første gangen, bragte Herren en enda større prøve over dem. Og når de ikke lærte det den gangen, bragte han enda en prøve, og i tillegg intensiverte han den. Nå unnlot de å stole på Gud ved Maras vann - noe som betød at en enda større trosprøve ventet dem!

Når vi leser Paulus' avsnitt idag formoder de fleste av oss: "Gud prøvde å meisle bort Israels karaktersvakheter. Han ønsket å skjære bort det som ikke var likt ham selv - å avsløre deres svakheter, så de kunne bli mer Kristus-like."

Det er sant. Men likevel var dette bare en del av det Gud gjorde i Israel. Vi er ikke klar over at vår Herre er ute etter så mye mer når han fører oss inn i krisesituasjoner. Ofte gjør han dette fordi han ønsker at vi skal lære noe viktig om ham selv!

Tenk over det: Bibelen sier at vi er Guds utvalgte folk, konger og prester for ham. Akkurat som folket gjorde under den Gamle Pakt så holder vi gjestebud med hans manna, som er hans ord. Vi drikker av den samme Klippe som er Kristus. Og vi nyter bedre løfter og en bedre pakt. Vi har blitt utfridd fra fangenskapet, har krysset vårt eget Røde Hav. Og vi har sett på mens Gud har ødelagt de sataniske maktene som engang holdt oss fanget.

Men, på samme måte som Israel tviler også vi på Gud, og knurrer og klager mot ham, på tross av alle hans velsignelser mot oss. Vi vender oss til avguder og lyster. Og vi frister ham, akkurat slik Israelittene gjorde. Kort sagt, vi har ikke lært våre lekser.

 


Lik Israel Ender Mange Troende Opp
På et Sted Med Stor Trengsel og Prøvelse.


Idag fører Herren oss ofte til et sted lik Mara, hvor vannet er bittert. Og med en gang vi er der, står også vi overfor en uslukket tørst, nagende spørsmål og store tvilstanker.

Du kan protestere: "Nei - du kan ikke sammenligne meg med disse avgudsdyrkende, horaktige israelittene! Moses selv sa at de var hardhjertede - et stivnakket folk som hadde hang til frafall. Jeg er ikke slik i det hele tatt. Jeg vil ha Herren. Du kan ikke si at jeg er lik dem!"

Men de stakkars israelittene gjenkjente ikke disse tingene om seg selv. Det gikk ikke opp for dem hva som var i deres hjerter, før prøvelsens tid kom. Og jeg tror det samme er sant om Guds folk i dag. Profeten Jeremia skriver: "Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, det kan ikke leges. Hvem kjenner det?" (Jer. 17:9).

Du må huske på - dette er de samme folkene som senere ville skjelve foran Herren ved Sinaifjellet etter å ha hørt hans bud. De ville svare kvikt: "Alt Gud har sagt, det vil vi gjøre. Vi vil adlyde ethvert bud!"

Og Israelittene mente oppriktig hvert ord de sa. De var full av frykt for Herren, og de var overbevist om at de ikke ville svikte i å ære hans ord. Men de hadde ingen anelse om hva som var i deres egne hjerter. I virkeligheten var de åndelig konkurs!

Dere skjønner, Israel levde på erfaringene til sin pastor og lærer, Moses. De hadde ingen egen tro. Og når Gud fjernet Moses fra deres midte så var de frafalne før førti dager var gått!

Det samme skjer med mange kristne idag. Når de hører Guds ord forkynt, så forplikter de seg ivrig på å adlyde det med hele sitt hjerte. Men i virkeligheten så lever de på noen annens erfaring. De fôrer seg med undervisningskassetter, seminarer, sine pastorers åpenbaringer - og de har ingen egen dypere erfaring med Kristus.

Kjære, du kan ikke få Guds sanne åpenbaring fra noen annen. En predikant kan oppgløde og inspirere deg, og du kan kanskje lære å deklamere bibelske læresetninger. Men innen du har din egen erfaring med Jesus og utvikler en relasjon til ham, så kan du ikke kjenne ham. Hans ord må arbeide sin vei inn i ditt hjerte, inntil det blir en levende erfaring!

Disiplene hadde heller ingen anelse om hva som bodde i deres hjerter - men Jesus visste. Og han førte dem til et prøvelsens sted som avslørte alt. Han ba de tolv om å gå ombord i en båt og legge over sjøen, mens han visste at de snart ville bli omgitt av en storm.

Nå trodde disse mennene at de var betrodde etterfølgere av mesteren. Tross alt så hadde de sett tusener av mennesker bli matet med bare en håndfull fisk og noen brødstykker. Så da de steg ombord i båten tenkte de muligens at de aldri ville tvile på Jesus igjen.

Men, det er en ting å se mirakler bli utført i din pastors liv, og noe ganske annet å erfare det selv. Nå, da vinden begynte å blåse og bølgene steg høyere, kom disiplenes prøve. Snart var båten fylt med vann, og mennene begynte å øse så fort de kunne. Men på noen få minutter visste de at båten deres kom til å synke.

Hør på det som steg opp av disse mennenes hjerter i deres prøvelses stund: "Herre, bryr du deg ikke om at vi holder på å dø? Vi synker! Hjelp oss Jesus. Er ikke du Gud? Bryr du deg ikke om oss?"

Jesu egne disipler fristet ham! Faktisk så talte de nesten de samme ordene til Jesus som israelittene hadde talt til Moses: " .... de fristet Herren og sa: Er Herren iblant oss eller ikke?" (2. Mos. 17:7).

Likevel visste Jesus hele tiden hva han gjorde. Han kunne ha befalt vinden og bølgene til å legge seg lenge før de gjorde. Slik makt hadde han alltid. Men istedet tillot han disiplene sine å bli prøvet - i en bokstavelig liv-eller-død situasjon!

 


Hva Betyr Det
Å Friste Herren?


Å friste Herren begynner når Gud tillater en livskrise å intensivere seg. Hvorfor gjør han dette? Hva er han ute etter? Vår Herre tillater dette å skje slik at han kan nå tak i de siste røttene av vår vantro! Hans Ånd går inn i hvert eneste kammer i våre hjerter, og leter frem de mest fordømte ting - stolthet, selvforsynthet, og ellers alt som hindrer hans fylde i oss.

Salmisten skriver om Israels synd: "De fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde slik mat som de hadde lyst på." (Sal. 78:18). Den hebraiske betydning av denne setningen indikerer at israelittene ble "prøvet utover sin tålegrense." Dette betyr at de ikke hadde noen menneskelige midler igjen til å klare seg selv. Og når de kom til et slikt sted, så trodde de at Gud hadde forlatt dem, blitt taus og ute av syne.

Kort fortalt så er det dette som er å friste Gud. Det skjer når hans utvalgte, velsignede blir plassert i prøvelsens ild - og deres krise blir mer og mer intens inntil frykt griper tak i deres hjerter, og plutselig roper de ut: "Herre, hvor er du? Hvor er min utfrielse? Hvorfor er du ikke på scenen? Er du med meg eller ikke?"

Det er umulig for en ufrelst person å friste Herren. En slik person anerkjenner ikke Gud på noe område av sitt liv. For ham er alt som skjer enten flaks eller uflaks. Bare de som er nærmest Herren kan friste ham - de som har sett hans kraft, smakt hans barmhjertighet og nåde og blitt kalt til å vandre i tro.

Selv den rettferdige Johannes Døperen sto overfor den slags prøvelse som kan lede til å friste Gud. Da han satt i fengsel må han ha undret seg på hvor Gud var i hans situasjon. Ord hadde kommet tilbake til ham om alle de vidunderlige ting som Jesus gjorde - helbredet folk, utførte mirakler, trakk folkemengdene som engang hadde flokket seg rundt Johannes. Og nå satt han her alene og ventet på henrettelsen.

Johannes visste at han måtte avta slik at Jesus kunne vokse. Men nå krysset tanken hans sinn: "Avta, ja - men døden? Hvorfor må jeg dø dersom Jesus virkelig er Gud? Dersom han utfører alle disse undere for andre, hvorfor kan han ikke utfri meg? Herre, dette er alt for mye å utholde!" (Husk, Kristus hadde ennå ikke fjernet dødens brodd.)

De siste ordene Jesus sendte til Johannes var utrolig viktige: "Og salig er den som ikke tar anstøt av meg." (Matt. 11:6). Kristus fortalte denne gudfryktige tjener: "Ikke ta anstøt av meg, Johannes. Du vet at jeg bare gjør det jeg ser og hører fra faderen. Han har en plan med alt dette, og han er verdig å stole på. Dersom han ønsket at jeg skulle komme og løslate deg, så vet du at jeg hadde vært der på et øyeblikk. Du kan hvile forsikret om at hva det enn er som kommer etter dette, så vil det bli til hans ære. Og det vil bety evig herlighet for deg!

"Du utholder din siste prøvelse, Johannes. Ikke la tvilen frarøve deg troen! Hvil istedet i faderens kjærlighet og trofasthet mot deg. Du blir ikke dømt. Tvert om så blir du storlig æret i hans øyne. Bare stå fast!"

Jeg tror Johannes holdt ut. Da han til slutt ble halshogget av Herodes gikk han hjem til herligheten full av tro og ære!

 


Moses Visste Hva Det å Friste Herren
Betød i Israels Situasjon.


De hadde sviktet i å stole på Gud ved vannene i Mara, så Gud intensiverte deres prøve ved Refidim, " .... Der hadde folket ikke vann å drikke." (2. Mos. 17:1).

Du må forstå, det var ingen liten krise Israel sto overfor nå. Et menneske kan gå i ukesvis uten å spise, men bare noen få dager uten vann. Og nå da Israel kom til Refidim, var det ikke noe vann i sikte. Snart gråt barna og familiene ble utmattet av tørst. Det var en kritisk situasjon.

Men Moses forsto Herrens veier - og han visste akkurat hva som skjedde med Israel. Det gikk opp for ham at Gud tillot folket å bli strukket utover tålegrensen. Hvorfor? Han ønsket at de skulle kaste seg selv helt inn under hans omsorg. Han lengtet etter å se dem reise seg opp i tro og si: "Gud kan!"

Skriften forteller oss at "(Moses) kalte stedet Massa og Meriba, fordi Israels barn trettet med ham, og fordi de fristet Herren og sa: Er Herren iblant oss eller ikke?" (vers 7).

Ordene "Massa" og "Meriba" betyr begge det samme: "et sted med trengsel og prøvelse." Moses løp gjennom leiren og ropte: "Dette er Massa - en prøvelse, en test! Det er ikke slutten. Gud har ikke forlatt oss. Så ikke gi etter. Fortsett å holde ut! Herren ser etter tro, ønsker å få vite hva som er i våre hjerter. Han vet hvordan han skal møte våre behov. Han ønsker bare at vi skal stole på ham om å gjøre et nytt mirakel!"

Du kjenner resten av historien. Tragisk nok så stolte ikke Israel på Herren. Så Gud befalte Moses å ta opp staven sin, gå til Horeb og slå på en viss klippe der. Da Moses slo på klippen kom vann strømmende ut for å slukke Israels tørst. Herren beviste enda en gang at han var med sitt folk - på tross av deres vantro!

Jeg spør deg - hvordan fristet Israel Herren i dette avsnittet? Var det deres sinne mot Moses - deres ønske om å drepe Guds profet? Var det i deres forferdelige knurring? Eller var det i deres avgudsdyrkende utukt?

Ingen av disse tingene var selve saken. Her er hvordan Israel fristet Gud: " .... de fristet Herren og sa: Er Herren iblant oss eller ikke?" (vers 7).

Gud hadde hatt dette vannet på lager hele tiden. Han kunne ha gitt det til Israel ved deres første stikk av tørst. Men istedet ventet han. Hans hjerte lengtet etter at hans spesielle, utvalgte folk skulle gjenkjenne hans kjærlighet til dem og kaste seg inn i hans trofaste armer. Men enda engang sviktet de!

Så Gud prøvde dem igjen - denne gangen ved å tillate dem å sulte. Moses sa senere: " .... Herren din Gud har ført deg .... for å ydmyke deg og prøve deg og for å kjenne hva som var i ditt hjerte ....." (5. Mos. 8:2-3).

Her var en annen trosprøve. Ville Israel bevare sine tomme mager og vente på at Gud skulle sende dem brød? Ville de oppmuntre hverandre til å tro og si: "Gud åpnet det Røde Hav for oss. Og han gjorde det bitre vannet ved Mara søtt. Vi vet at han er trofast mot sitt ord. Så, Herre - vi stoler på at du skal gi oss mat. Om vi lever eller dør, så er vi dine!"

Det er alt Gud ventet på å få høre!

 


Vi Vet Virkelig Ikke
Hva Som er i Våre Hjerter.


Det har ingen betydning hvor mange år vi har vandret med Herren, hvor mange timer vi har vært i bønn, eller hvor mye bibelkunnskap vi har tilegnet oss. Dersom Gud ser noe i oss som ikke er tro - et område vi ikke har stolt på at han skal gi oss kraft til å overvinne - så vil han ta oss til "Massa." Han vil sette oss i en situasjon som er menneskelig umulig - og vi vil bli prøvet overmåte!

For eksempel kan du oppriktig tro at du har et elskende hjerte overfor alle dine brødre og søstre i Kristus. "Herren har gitt meg kjærlighet til alle," vitner du. Men Jesus vet at du har et problem på ett område: du går i taket når noen rakker ned på din kjærlighet eller godhet. Når dette skjer bærer du en stadig smerte i deg, enda du stadig sier at du elsker den personen.

Hvordan får Gud tak på den slags hykleri i deg? Han fører deg til et prøvelsens sted. Han tillater at en ufordragelig, rett-opp-i-ansiktet kristen kommer over deg! Plutselig finner du deg selv mens du roper ut i bønn: "Herre, hvorfor førte du den personen inn i mitt liv? Han er en torn i mitt kjød! Jeg har prøvd å tjene deg trofast - men alt jeg får i gjengjeld er denne utskjellingen!"

Herren har deg ved Massa! Han prøver å ta tak i noe i deg. Han ønsker at du skal være i stand til å reise deg midt i din situasjon og rope: "Jeg vet at min Gud er med meg. Mine steg er ledet av ham. Han vil føre meg gjennom all min smerte og kval!"

Her er et annet eksempel: Du er et utvalgt redskap for Herren - drikker av hans levende vann, har festmåltid på hans ord og vitner om mektige utfrielser i ditt liv. Men det gjenstår i deg ett område hvor synden regjerer. Du har fremdeles en siste, altopplukende synd - en ond vane, lidenskap eller begjær.

Du hater denne synden. Du har gitt løfte etter løfte til Gud om å skjerpe deg, men du har aldri seiret over den. Du har grått over din vane, og tigget Gud om å utfri deg. Du har slukt bøker og kassetter for å prøve å finne en nøkkel til friheten. Men du har aldri funnet et svar. Og i årevis har du levet i frykt for å bli avslørt.

Kjære, du kommer til å havne ved Massa - i ditt livs prøvelse! Snakker om intensitet: hele helvete vil bryte løs i din situasjon. Herren vil tillate deg å bli fristet av djevelen, og plutselig vil du bli overmannet av din lyst. Satan vil forsøke å sikte deg som hvete!

Du vil tro at du har det svarteste hjertet i verden. Du vil tro at du er overgitt til din synd. Og du vil ende opp på trynet, helt sjokkert, mens du roper ut: "Herre, hva skjer? Hvor har alt dette begjæret kommet fra? Jeg blir fristet mer nå enn da jeg første gang begynte å søke utfrielse. Jeg er i ferd med å tape terreng!"

Tvil vil oversvømme ditt sinn. Du vil undres: "Hvordan kan Gud virkelig tillate dette i mitt liv? Det har pågått i årevis. Hvordan kunne han gi meg alle disse løftene, og allikevel ikke være trofast mot sitt ord? Er han med meg eller ikke?"

 


Gud Har Ført Deg
Til Prøvelsens Sted!


" .... jeg prøvde deg ved Meriba-vannene." (Sal. 81:8).

Kjære, Gud ønsker at du skal vite at han kunne ha utfridd deg ved lyden av ditt første rop. Faktum er at hele tiden mens du har grått, strevet og prøvd å finne en vei ut, så har han hatt makt til å kaste enhver ond ting ut av deg.

"Men hvorfor har han ikke gjort det?" spør du. "straffer han meg? Hvorfor har han latt meg utstå en slik kamp?"

Mens du tar Israels krise i betraktning kan du bli fristet til å si: "Gud, forventer du ikke for mye av disse folkene? De er redde, og med rette. Tross alt kan ingen leve uten vann. Hvordan kan det ha seg at de frister deg, når de kun roper ut fra sine behov?"

Men du må huske på - disse folkene hadde blitt godt forsørget og godt opplært, innhyllet i tegn, under og mirakler. De var ikke åndelige nybegynnere. Og de manglet ikke en omsorgfull hyrde. Hver dag hadde de en synlig, beskyttende sky som bevis på at Guds nærvær var med dem. Og hver natt hadde de en betryggende glød av ild på himmelen. Hver morgen fant de manna på marken, trofast sendt fra himmelen. Gud hadde forsørget Israel med alt de trengte for å bygge sin tro!

Vår Herre driver ikke med småprat når han advarer: "Uten tro kan dere ikke behage meg. Dere må i sannhet tro at JEG ER - og at jeg alltid vil belønne tro. Derfor forventer jeg at mine velfødde, godt opplærte barn skal stole på meg!"

Hva med den prøven du har stått overfor? Hva ønsker Gud av deg i din prøvelses tid?

Han ønsker at du skal tro på hans ord - hans løfter! Han ønsker at du fullt ut skal stole på at han er med deg i din kamp. Det betyr ingenting om hele helvete kommer mot deg. Hans nærvær vil aldri fjerne seg fra deg, selv midt i din frykt og dine tårer. Ingen djevelens pil - intet kraftig angrep på deg - vil ødelegge deg. Din far har allerede en plan om utfrielse på plass for deg!

Han venter bare på at du skal klamre deg til ham i blind tillit. Han ønsker at du skal være i stand til å stå overfor dine mest voldsomme fristelser og si: "Det kan være at jeg ikke forstår dette - men jeg vet at min Herre ikke vil forlate meg. Levende eller død, synkende eller svømmende, stoler jeg på at han skal føre meg igjennom!"

Din kamp vil ende først når du stoler helt og fullt på Herren, og tror at han er med deg i kraft og kjærlighet. Så legg bort enhver tanke om at Gud har oversett deg eller lukket sine øyne for dine omstendigheter. Det er å friste ham - å sette ham på en prøve for å bevise hans trofasthet. Enda han har bevist den mange, mange ganger!

Kjære hellige, du trenger ikke å frykte slangen. Paulus avslutter avsnittet med et løfte: "Dere har ikke møtt noen fristelse som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan tåle den." (1. Kor. 10:13).

Gud sier til deg: "Du går ikke under, jeg er med deg gjennom alt dette! Dersom du bare søker mitt åsyn og stoler på meg, så vil jeg føre deg igjennom. Jeg vil gjøre deg istand til å stå stille og tåle hva det enn er som måtte komme - fordi jeg alltid er med deg!"

 

Å murre og klage

Vi kan lese her i 1 kor 10:

Og la oss ikke være misfornøyde og murre, slik noen av dem gjorde, de som ble drept av ødeleggeren. Det som hendte med dem, skulle være til advarsel. Det ble skrevet til rettledning for oss, og til oss er de siste tider kommet"

Vi kan lese følgende i 4 Mos 16:41-50:

"Den neste dagen begynte hele israelittenes menighet å murre mot Moses og Aron. «Det er dere som har drept Herrens folk!» sa de. Da nå menigheten slo seg sammen mot Moses og Aron, vendte de seg begge mot møteteltet. Og se, skyen dekket teltet, og Herrens herlighet kom til syne. Da gikk Moses og Aron fram foran møteteltet.


44 Herren talte til Moses og sa: «Gå bort fra denne flokken, så skal jeg på et øyeblikk gjøre ende på dem.» Da kastet de seg ned med ansiktet mot jorden. Og Moses sa til Aron: «Ta glopannen, legg glør fra alteret på den og ha røkelse over. Skynd deg så bort til menigheten og gjør soning for dem! For en vredesdom er kommet fra Herren. Det har brutt ut pest!»


Aron gjorde som Moses hadde sagt. Han tok glopannen og løp midt inn i mengden. Og se, det hadde brutt ut pest i folket. Han la røkelse på glopannen og gjorde soning for folket.Mens han stod der mellom døde og levende, stanset pesten. Men det var fjorten tusen sju hundre som døde av pesten, foruten de som mistet livet for Korahs skyld. Så vendte Aron tilbake til Moses ved inngangen til møteteltet. Nå hadde pesten stanset."

Her kan du se en situasjon hvor Herren gjorde ende på opprøret til Korah og de som fulgte han. De forsvant levende ned til dødsriket. Dagen etter, så samlet Israels barn seg mot Moses og anklaget han for å stå bak det. Da åpenbarte Herren seg, og Han begynte å ødelegge folket. Det var bare Aarons forsoningsrøkelse mellom levende og døde som stoppet Herrens vrede å ødelegge hele menigheten.

Husk! Dette hadde de gjort mange ganger, og Gud igjen og igjen prøvde deres hjerter. For når hjertet ditt blir prøvd, så får du selv se hva som bor i det. Alle lovte å følge Gud så lenge de hadde mat og rent vann å drikke. Men de gangene de ble prøvd, så kom hjertets egentlige tilstand opp. Det var bare Josva og Kaleb som talte i tro, og dermed også de eneste av dette slektet som kom inn i løfteslandet.

Husk: Når Gud tester deg, så er det viktig for deg å legge merke til din egen attityd og hva som kommer opp. Det er her du kan bli kjent med deg selv, og gå til korset for å få en dypere indre forandring som også gjør deg i stand til å stole på Gud uansett hva som skjer og hva du opplever rundt deg.