Drone tur over Auschwitz

18 sept. 2016 - En tur i helvete - Auschwitz I

Vi dro en hel busslast med 9-10 klassinger og voksne, ned til Polen/Tyskland for først og fremst se Auschwitz I og Auschwitz II Birkebau. Senere besøkte vi Stasi fengslet i Berlin, og 2 konsentrasjonsleire til.

Auschwitz I var den første leiren, og lå veldig nær Aushwitz II. Først og fremst var nok Auschwitz I en arbeidsleir, men det var også gasskamre og forbrenningsovner der. Og det var mye tortur og drap hele tiden.

 

Det var ett utrolig flott vær i Polen. Og ondskapen som tydeligvis må har ligget som en tykk sky under krigen over de stakkars menneskene som var der, var som blåst bort. Man så bildene, og mange inntrykk: Som ett helt rom med hår fra døde mennesker. Nazistene brukte gjerne ting fra menneskenes kropp til å lage ting, som teks såpe, lampeskjerm (av hud), stoff til pute etc.

I denne leiren var det flere soner og flere ulike skjebner i ulike bygg. Jeg vet at det også var et bygg for prostituerte. Og det området som ble kalt Canada, var det beste området å være på, ettersom man her gjorde enklere jobber, og fikk bedre mat. Men de fleste levde dag for dag. Og å vise at man var syk, var det samme som å bli beordret drept, derfor forsøkte alle så godt de kunne, å vise at de var friske. Noe som ikke var lett, ettersom de var konstant underernært og alltid sulten. Pga mangel på næring, så fikk man lett sykdommer, diare etc. Også pga at de alltid var sultne, så var det så godt som umulig å planlegge opprør ol. Det var omtrent umulig å samle tankene til noe annet enn å forsøke å overleve.

Vi var også inne i rom med kanner, kar, stekepanner, kofferter ol. som tilhørte de som ble drept og gasset, for så å bli brent. Ofte ble de jødene eller andre som jobbet med å sortere verdisakene (som ble gjort i området Canada), så kjente de igjen sin families, mor, søster, bror, far, bestemor, bestefar etc., ting. Hvordan det påvirket dem, er umulig for oss å forstå. Det var et umenneskelig sted.

 

 Over ser du den enorme inngjerdingen med strømførende gjerder, og vakttårn overalt. Det var meget få som klarte å rømme. Noen klarte å kle seg ut som ss-soldater, og kjørte faktisk ut hovedporten, og sånn sett komme seg unna. Noen andre ble valgt ut av motstandsbevegelsen til å rømme for å fortelle de allierte hva slags sted det var. Og de klarte å komme seg bort. Senere har det vist seg at minst USA (og helt garantert England) visste hva som foregikk, men de bombet aldri leirene. Enda mange bombefly kjørte over byggene. Fangene håpet hele tiden på at noen bombet leiren. Det ble ett tomt håp.

 

Her er gassen Zyklon B, som ble brukt for å gasse jøder, voksne, barn, og andre minoriteter. Det var spesielt under Wannsee-konferansen den 20 januar 1942, at man bestemte å industralisere og effektivisere utryddelsen av den jødiske rasen. Og gasskamrene ble bygd, sammen med ovnene.

 Her ser du en av lukene hvor gassen ble kastet ned. Ca 1500-2000 mennesker fikk beskjed om å kle av seg for de skulle "dusje", så måtte de stå nakne (og det var alltid små barn med). Nazistene hadde det morsomt med å slukke lyset, så de som sto oppe følte angsten fra de som var der nede, som ett sukk og gips. Så slo de på lyset, og de pustet så lettet ut, fordi de trodde at faren var over. Så kom soldaten med gassmasken, og kastet Zyklon B ned, og skrikene og tårene kom. Man kunne høre de hjerteskjærende skrikene, spesielt fra barna. Så ble det etterhvert helt stille. De sterkeste klatret øverst på menneskehaugen, for å overleve og få pust. Men til slutt så døde også de. En tenåringsjente overlevde en gang, ettersom hun lå underst i haugen, og det var en luftlomme der. De som jobbet med å bære ut likene, ba for at hun skulle overleve. Men det gikk ikke nazistene med på, så de tok henne avsides, og skjøt henne i hodet.

 

 

 

Over: En tegning over hvordan det var i Auschwitz I leiren, av de overlevende. Det var fryktelig forhold med alt for mange i sengene. Og tortur og død var vanlig.

 

18 sept. en tur i Helvete II - Auscwitz II Birkenbau

Den andre Auscwitz leiren lå rett ved siden av den første. Men dette var en ren utryddningsleir.

Over: Dødens port. Her kom det tog inn fra hele Europa.

Over: Fra inngangspartiets tårn, kan man se hvor jernebanesporet ender. Her skjedde utskillingen.

Over: Her kommer fangene inn på perrongen. Ofte forvirret, sultne og tørste, og noen har dødd under turen (de fikk ingen mat eller drikke).

Over: Her skjer utskillingen. Alle arbeidsdyktige, over 14 år på Høyre side for meg. De til venstre, arbeidsudyktige, som oftest kvinner, gamle mennesker, og alle barn under 14 år, handikappede etc.. De skal rett til gasskammeret. Leirkommandant Höss skrøt av at 70% av de som kom inn til leiren, ble sendt rett til gasskammeret. De ble heller ikke registrert, og da vet man heller ikke eksakt antallet som ble drept. Men man regner med rundt 1,500.000 mennesker ble slaktet. Halvparten av dem var jøder.

 En togvogn kunne inneholde 80 mennesker, de sto som sild i tønne. Og de som måtte dra flere dager gjennom Europa (for linjene gikk fra hele Europa), uten vann og mat, døde flere under turen.

Sånn så brakkene vanligvis ut. Dette er blokk/brakke 16 A, som inneholdt Polske mødre og deres barn. De fleste ville sove øverst. Ettersom de fleste fikk sykdom som diare, og for de som lå øverst og fikk diare, så rant det gjerne ned på de andre. På vinteren, så var det også varmest øverst.

 

 En rose til minne om de polske skjebnene og uhyggeligheter som skjedde der. Litt lengre ned, så lå brakkene til Sigøynerne (som ble brent ned i slutten av krigen). En tysk kvinne var gift med en sigøyner, og var innkvartert med hennes 5 barn. Leirsjefene kom og sa at hun var fri til å dra (ettersom hun var arisk), og hun spurte: Hva med barna? De må bli, var svaret. Da blir jeg også. Da hun så ansiktene til leirsjefen, så visste hun at hun måtte dø. Og samme dag bestemte de seg for å utrydde alle Sigøynerne. Det var da 20.000 stykken, små og store, som gikk inn i gasskamrene og avsluttet livene sine der.

På slutten av turen rundt i Auschwitz II Birkenbau, så møtte dette synet meg. Og jeg ba høflig om lov til å ta bilde. Bilder forteller noe viktig, at Jødene lever, Israel lever, og nazismen er død. Det var det tyskerne under Hitler ble skremt over av jødene, at de alltid overlevde, tross alt de gikk igjennom. Andre folkeslag kom, og forsvant. Men den evige jøden, forsvant aldri. Og nazistenes frykt ble virkelig. Etter krigen, så var Israel ofte på jakt etter naziforbrytere, og de kunne aldri helt slappe av. Jeg er takknmelig for at ingenting kan knekke det jødiske folket, ettersom deres Gud, JVHV, holder sin hånd over dem.

 

 

27 jan 2015 - 70 år etter Holocaust: Jeg skulle ikke ha vært her

Tsjekkiske Dagmar Lieblova var bare 14 år da hun ankom Auschwitz i desember 1943. Hun mistet hele familien, men hennes redning kom nokså uventet i form av en skrivefeil på en tysk liste over krigsfanger.

Dagmar overlevde Auschwitz på grunn av tysk papirslurv. 

Artikkelen kan leses her.

Tirsdag er det 70 år siden konsentrasjons- og utryddelsesleiren Auschwitz ble frigjort av sovjetiske styrker.

Leirkomplekset var den største under Nazi-Tyskland og ni dager tidligere hadde de tyske fangevokterne evakuert med omtrent 66.000 fanger.

Dagmar overlevde

Den jødiske jenta ankom leiren med resten av familien i 1943 da hun var 14 år gammel. Hun var den eneste som overlevde.

– Auschwitz er en gravplass for mine foreldre, min søster, nesten alle slektningene mine, sier hun til nyhetsbyrået Reuters.

Hør hennes historie i videoen øverst

Feil på tysk liste

14-åringen tilbragte dagene ved å hjelpe moren tømme latrinene i arbeidsleiren. Men det var en utrolig flaks som skulle sørge for at akkurat hun skulle komme fra leiren med livet i behold.

Nazistene hadde laget en liste over arbeidsdyktige fanger som skulle sendes videre til Tyskland som krigsarbeidere. På listen sto arbeidsdyktige kvinner og men mellom 16 og 40 år. En skrivefeil gjorde at 14-åringen kom med på listen.

På listen sto det at Dagmar var født i 1925, mens hun egentlig var født i 1929 og var for ung.

– På grunn av denne feilen. At noen skrev fem i stedet for ni. Det reddet livet mitt, sier hun. Hun ble sammen med de andre på listen stuet ombord et tog og sendt til Tyskland.

– Vi gikk ombord på toget og det beveget seg. Vi kunne ikke tro at vi dro. Vi kunne ikke tro at vi virkelig forlot Auschwitz.

Holocaust-dagen

Hun tilbragte resten av krigen som krigsarbeider i havnen i Hamburg. Hun var den eneste i sin familie som slapp levende fra leiren. Hun er i dag 85 år og har både barn og barnebarn hjemme i Praha.

– I dag når jeg ser mine barn og barnebarn, blir jeg litt trist. For jeg skulle jo ikke vært her, sier hun. Du kan lese mer om hennes historie her.

27. januar er den offisielle Holocaustdagen. Dagen markeres i den tidligere utryddelsesleiren og både statsminister Erna Solberg og kronprinsparet deltar i 70-års markeringen.

27 jan 2015 - Holocaust markeres verden over

Auschwitz/Oslo (NTB): Statsledere og kongelige verden over deltar tirsdag ved minnemarkeringer for holocaust. Grusomhetene fra 2. verdenskrig er ubehagelig aktuelle 70 år senere.

 

Artikkelen kan leses her.

Den internasjonale Holocaustdagen er lagt til 27. januar, datoen for frigjøringen av de overlevende i dødsleiren Auschwitz-Birkenau. Der ble over 1,1 millioner mennesker drept under krigen, brorparten var jøder. Statsminister Erna Solberg (H) deltar sammen med kronprins Haakon ved markeringene der tirsdag ettermiddag:
– Auschwitz er en viktig del av vår felles historie. Det er viktig å ikke glemme hva som skjedde og hvorfor det skjedde. Kunnskap er en av våre fremste våpen mot hat, vold og ekstremisme, sier Solberg til NTB.

Tyskland markerte dagen blant annet i Berlin tirsdag formiddag:
– Holocaust er fremdeles aktuelt for alle tyskere. Auschwitz er en del av Tysklands identitet, sa president Joachim Gauck i sin tale til det tyske parlamentet.

Bundestagspresident Norbert Lammert understreket hvor viktig det er å ikke glemme Nazi-Tysklands forbrytelser:
– De siste generasjonene er ikke ansvarlige for vårt lands grusomme fortid, men for hvordan minnet om den skal forvaltes. (©NTB)

Band of Brothers - frigjørelsen av en konsentrasjonsleir

Uten norsk tekst - men bedre kvalitet på flimen

Band of brothers - frigjørelsen av en konsentrasjonsleir

Med norsk tekst, men endel hakkete.

Antisemitismen og jødeforfølglesen - ett fenomen

Allerede når Gud utvalgte seg Israel, så gjorde Han det klart at Han ville ha ett folk som var knyttet til Hans navn. Og gjennom det folket, så ble omtrent hele bibelen født (om ikke hele), og gjennom det folket ble en frelser født, Jesus, Han som også var Gud, menneske og jøde samtidig.

Guds frelsesplan var hele tiden Jesus Kristus (NB! Kristus betyr den salvede, dvs Guds utvalgte). Når Adam og Eva syndet mot Gud og dro hele menneskesletet ned i forbannelse, så lovte Gud allerede da til kvinnen at en Messias dvs. Kristus, skulle bli født av en kvinne. Denne Messias skulle ødelegge slangens hode, dvs satan, mens slangen skulle bite Han i hælen, dvs det som skjedde i korsfestelsen. Les dette i 1 Mos 3:15.

Man kan også lure på om det virker som om det er derfor satan mer enn noe annet hater kvinner, og de har også lidet mye gjennom historien. Og etter kvinnen, så hater satan Israel mer enn noe annet.

Antisemitisme - ett fenomen som bare gjelder det jødiske folket

Det finnes flere semitter, men da ordet antisemitisme ble oppfunnet, så ble det kun knyttet til den alltid gjentagende forfølgelsen av jøden. Jøde kommer av ordet Juda, og det var en av stammene i Israel, som bla. Jesus selv kom ut fra. Jesus var fra Juda, og kan godt også kalles jøde. Juda opprinnelsessted kalles i dag Vestbredden, og det bor palestinere der.

Satan - denne verdens Gud, han som alltid strider mot Gud og hans planer

Vi må huske på at striden mot jødene er en strid mot Gud og Hans redningsplan. Satan og hans engler hater Gud mer enn noe annet. Men da satan forsøkte å gjøre opprør mot Gud, så ble han og hans engler (1/3 av englene, og det er da et så stort tallet at det er umulig å telle) kastet ut av den 3 himmel, som er der hvor Gud, englene og Hans hellige bor.

Den 2 himmel er da sannsynligvis området i verdensrommet, og den 1 himmel er da her på jorden. Og satan makter og myndigheter fyller de områdene 1 og 2 himmel. Bibelen beskriver han også  som brødrenes anklager, se åp 12:10 og Job 1:6. Og da han ikke kunne skade Gud, så begynte han å skade det Gud elsket. Først og fremst mennesket. Satan, gjennom en slange, forførte Eva og Adam til å synde. Og ettersom Gud er hellige, så tåler Han ingen form for synd. Og satan ble dermed denne verden herre, ettersom han stjal posisjonen som Adam opprinnelige hadde. Vi ser også i Lukas 4:7, når satan frister Jesus, at han bekrefter at alt er blitt overgitt til han.

Guds redningsplan til oss mennesker

Derfor hadde Gud en plan for å redde menneskene ut av sin egen elendighet, og husk, Gud er nødt til å følge sine egne regler, ellers blir Han selv en løgner, noe Han aldri er. Å redde jordens mennesker kan ikke gjøres med tryllekunstner, men gjennom at ett menneske lever ett helt liv uten en tanke av synd, som lever helt fullkomment i takt med Guds vilje og Hans Ord, og så å dø for alle andres så de kunne bli frelst. Vi vet at ingen kan det, ettersom bibelen sier at det var umulig for ett menneske å kunne gjøre det. Selv Adam, som hadde de beste forutsetninger, med at han ikke var født i synd, klarte ikke å la være å synde.

Gud bretter opp armene for å ordne opp i vårt eget rot

Derfor visste Gud at Han måtte gjøre det selv. Og for å kunne få frelseren til å bli født ett sted, så måtte Han ha ett folk som kalte Hans. Og derfor kalte Gud først Abraham, og så Isak, og til slutt de 12 sønnene til Jakob (Jakobs navn ble av Gud endret til Israel), og de 12 sønnene ble de 12 hovedstammene til Israel. Og en av de var Juda, hvorav Messias skulle bli født ut av.

Haman - en av de tidligst kjente anti-semitistene

Og vi ser allerede fra starten at det fantes ett hat mot de rettferdige, og selv israelitter som ikke ville følge Guds kallelse, pådro seg uansett ett hat fra ulike folkeslag. Vi ser godt i Esters bok hvordan en Guds fiende reiser seg opp: Haman (øverst etter kongen), for å utrydde jødene. Han ble sinna på den rettferdige Mordekai, enda Mordekai hadde reddet kongen fra ett komplott. Det ingen visste, var at Ester, som ble gift med kongen, var oppdratt av Mordekai. Hun var ikke hans datter, men som foreldreløs, så tok Mordekai seg av henne. Og ved hjelp av Mordekais formaninger, så tok hun motet til seg, og ved fare for sitt eget liv ble Haman avslørt som en bedrager, løgner og morder(iallefall en som planla masse-mord på jøder). Og ble til slutt offer for sine egne bedrag og hengt.

Siden har vi sett det samme gjenta seg igjen og igjen i flere 1000 år, men da i de fleste tilfeller, uten at det har vært noen redningsmenn som Mordekai og Ester. Og om man ikke forstår hvorfor dette massehatet oppstår, så må man se til det åndelige, det usynlige, for det er der hatet ligger.

Hvordan jeg selv ble påvirket av nyhetenes massive Israel kritikk

Da jeg var tenåring, så hadde jeg ingen mening om Israel. Dette var da i 1982. Jeg så på nyhetene at en Israelsk tanks dyttet til en FN tanks, og da kjente jeg ett voldsomt hat strømme opp i meg mot Israel. Og da forsto jeg det ikke. Senere ble jeg frelst, og da jeg skjønte at kanskje den største moderne anti-israel strømningen som fantes, faktisk strømmet igjennom FN og igjennom NRK (og i tillegg til mitt ufrelste onde hjerte), så kan jeg mer forstå det som skjedde da. Det finnes inget sted hvor dobbeltmoralen og hykleriet er større enn i FN. Jeg kan skrive mer om det senere, men lar det være nå.

I 1948 så ble staten Israel igjen født som ett stort Guds under. Guds Ord viste at Gud aldri løy, og at endens tid hadde så vidt begynt. De fikk sin stat fordi mange syntes synd på dem etter holocaust, og fordi kommunistlandene trodde Israel skulle bli sosialistisk/kommunistisk. Og ett under tross alt hat og motstand, så ble staten født.

Holocaust, ett vittnesbyrd om menneskets egen ondskap

Og holocaust var virkelig en tankevekker, hvordan omtrent alle nasjoner ble påvirket av jøde-hatet, ikke bare tyskerne. Det var som en svøpe som gikk over hele verden før krigen, og fikk sin utløp under krigen. På 30 tallet, sendte tyskerne en båt med jøder verden rundt, og ingen tok imot dem. Båten havnet tilbake der de dro. Tyskerne visste at de kunne virke uhindret i sitt hat. Amerikanerne viste sitt bidrag med å nekte å bombe konsentrasjonsleirene, enda de hadde bevis for at de fantes og hva som skjedde der. Flere bombefly fløy over, uten å slippe 1 bombe. Engelskmennene fikk ett tilbud av en tysker høyt opp i hiarkiet, om å kjøpe en million jøder for 1 kr stk. Og den engelske tjentemannen svarte "Men hva skal vi med dem?" Og de gikk videre til gasskamrene isteden.

Hatet mot jødene var egentlig ett uttrykk for den ondskapen som mennesket selv har i sitt hjerte. Verden viser til Jødene som årsaken til alle våres problem, og de har blitt Syndebukken for våre egne problemer. Det er spesielt når det blir dårlige tider eller at ulykker skjer, og da er det ofte frustrasjonen og sinnet vi har i vårt eget hjerte som kommer opp, hvor vi knytter never mot jødene. Og dette kan virke merkelig, i en liten nasjon som Norge, som er verdens rikeste og har vel ingen behov for å hate de? Men fra å være jøde venner til rundt 1975, så kom det en haug med radikalere og kommunister inn og overtok mange av vervene i Arbeiderpartiet, og snudde partiet mot Israel.

Oslo avtalen, en avtale med svik

Og Oslo avtalen er ett vittne om en dødens avtale, hvor mennesker som hater jødene satt seg sammen jøder som avskydde seg selv og PLO for å lage en avtale om svik.

De utallige demonstrasjonene i Israel mot dette, ble nesten tystet i mediene eller underrapportert her hjemme. Folk i Israel ble klubbet ned av sosialistinspirerte/venstrevridde politikere og politifolk for å få slutt på demonstrasjonene. Det ble forbudt å snakke negativt om Oslo-avtalen, enda en viktig lov i Israel forbød all forhandling med PLO. Rabin og Peres som har fått ære for dette, er like æresfull som Chamberlains fred.

PLO - en terrororganisasjon blir pakket inn i silkepapir og isteden satt til ære, men inget ansvar for alle disse som er døde og ødelagt i deres navn

PLO som i sin tid ødela hele Libanon, og Israel fikk skylden. Og da Israel befridde Libanon fra disse terroristene med mye blodskyld, så sto selv muslimer og kastet blomster til de Israelske soldatene. Men det ble selvfølgelig ikke tatt med i avisene her på bjerget. Og de modige europiske journalistene som tørte å skrive sannheten, ble hjemsøkt av PLO terrorister og drept.

PLO voldtok ca 100.000 kvinner og satt barn på mange av dem i Libanon den perioden de rådet, drepte for fote og visste ingen nåde. De tok seg over til Israel, mens bla. norske FN tropper (som hadde en hemmelig avtale med de) snudde ryggen til, hvor PLO massakrerte israelske innbyggere. Og i 1982 fikk Israel nok, og ville kaste dem på havet. Desverre, ble PLO reddet av det uetiske FN. Senere kom de tilbake til Palestina, og ødela også de områdene. Det var mer fredfull når Israel styrte der. Idag er det Hamas, en organisasjon lik Al-quaida, som bla. norske politikere vill at de skal ha "fredsavtaler" med. Du verden for en rettferdigehts-sans våre folkevalgte har.....

Det tragiske på Utøya

På Utøya, før ulykken skjedde i 2011, så drev de med "terror-trening" ved å bygge en mur, med hjelp av palestinske terrorister. Og de skulle forsere muren. Det var ett hat mot Israel og jødene, og ett varmt vennskap med den terroristvennlige PLO og palestinerne som har gjæret i mange år. Senere ble mange ungdommer drept på den øya. De fikk smake på det Israel må leve med hver dag, uten å innse at de ungdommene/AP nettopp hadde vært med å støtte en terror-stat, og det ganske aktivt. For uten PLO`s charter, som går ut på å ødelegge Israel, så finnes det ingen grunn for at PLO skulle ha eksistert. PLO bryr seg ikke om palestinerne, men om sin egen kamp. Og ved Hamas til roret, så finnes det ingen kompromiss å snakke om lengre.

Det er synd at vi ikke har en sånn konge som Olav, som nektet å ta imot Arafat på slottet på 70 tallet. Ellers vill jeg også minne om at Arafat er slektning av Husseini, stormufti av Jerusalem, han som arbeidet aktivt med Hitler under krigen for å få drept mest mulig jøder i Europa.

Hatet mot Israel/jødene øker igjen, som i tidligere tider

Siden har hatet igjen vokst til liv, men ved å bruke andre ord og uttrykk, så rettferdiggjør vi vårt hat og pakker det inn i silkepapir. Men hat er hat, uansett hvilken fines ord man bruker. Og det finnes ingen plasser på jorden hvor statsministre, presidenter, konger, og andre viktige mennesker viser sin dobbeltmoral og hyklerske holdninger. Det er ingen tvil om at anti-semitismen ikke er død, men mange venter nok en gang på at holocaust skal gjenta seg, spesielt i mange arabiske land. Men denne gangen ønsker de å være mer grundig enn hva Hitler var. Men uten å vite det, så vill de møte sin egen undergang i følge bla Sakarja 12 og 14.

Mikael, en av de eneste som støtter Israel og det jødiske folket

Da er det godt å vite at jødene/israelittene ikke er alene, men at Mikael, engelen som en dag vill kaste djevelen ut av himmelrommet og ned på jorden, også støtter Israel. Les i Daniel 12:1. Derfor, uansett hat som vill komme mot de, så vill Gud forsvare dem. Og om man tenker seg nøye om: Hvorfor er staten Israel på 4 plass som den største hær? En bitte liten nasjon. Dette har kun skjedd i Gamle testamentet, hvor Israel, ved Guds hjelp vant store kriger. For til syvende og sist så er det Gud som råder over krigen. Og Israel har blitt født igjen i 1948, for igjen å ta imot sin Messias, men denne gang som en konge. Og så skal hele nasjonen bli frelst på en dag, Rom. 11:25-26.

Så jødehatet er åndelig, ett siste forsøk fra satan og hans engler, å stoppe satans egen undergang. Men de vill ikke lykkes. Men desverre, de vill gjøre mye skade på veien til deres mål.

Fra Wikipedia - Om holocaust

Holocaust (gresk for fullstendig brent, brukt om brennoffer), også kjent som ha-shoah (hebraisk השואה, tilintetgjørelse) (jiddisk האַלאָקאַוסט, halokaust, eller mer korrekt חורבן, khurbn) og porajmos eller samudaripenromani, er navnet som betegner det statsledede folkemord av jøder og andre etniske, religiøse, politiske og seksuelle minoritetsgrupper i Europa og Nord-Afrika som det nasjonalsosialistiske Tyskland gjennomførte fra 1938 til 1945.

Deportasjonen av sigøynere fra Asperg i 1940.

Holocaust tok livet av cirka 6 millioner jøder, cirka 400 000 sigøynere[1] og 250 000 funksjonshemmede og homofile. Om man regner med alle minoritetene, kan man anslå at 9–11 millioner ble drept.

Les resten på Wikipeda.

Holocaust er min historie

Peter Csango, Monica Cangos far. i Budapest i 1948

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Holocaust-er-min-historie-7512946.html

Det er 70 år siden det ungarske Holocaust. Snart må jeg fortelle min sønn hvorfor min familie i Ungarn er så liten, skriver Monica Csango.

Det er ganske nøyaktig 70 år siden det ungarske Holocaust. Inntil 1944 var det ikke gjort massedeportasjoner av ungarske jøder, men fra mai til juli det året ble 440.000 ungarske jøder deportert. Få vendte tilbake. Mange av disse var mine slektninger.

Snart må jeg fortelle min sønn hvorfor min familie i Ungarn er så liten. Svaret er at flere ble brent, gasset eller skutt. Hvordan forklarer man et barn slikt?

Historieløshet

Mytene rundt jøder holdes fortsatt i hevd. Siste eksempel fikk jeg i forrige ukes Trygdekontoret på NRK, hvor Elisabeth Norheim hadde følgende å si:

«Ja, ja, ja. Jeg er dritsjalu på jøder jeg. De ble gassa, og så var det etterpå, da var det faen heller, da var det bare å kjøpe hele dritten. De har bare kjøpt opp alt. Ja men, det er jo de rikeste folka overalt. (Vi) har liksom bare Oprah.»

 

Monica Csango er journalist og regissør

Det finnes et stort og relativt omfattende propagandaapparat som fortsatt holder liv i mytene om at jøder tjener seg rike på å fortelle historien om Holocaust. At Norheim viderfører disse simple historiene kan jeg i beste fall vurdere som at hun er historieløs.

 

For meg og min familie som har røtter i Ungarn ser historien slik ut: Deler av familien ble faktisk gasset, andre deler av familien måte i dekning for ikke å bli drept. Andre igjen ble psykisk syke av det de hadde gått igjennom.

Min historie

Min farmor Magda snakker ennå om sin ektemann, min bestefar Ferenc. Han ble sendt i tvangsarbeide av Ungarns høyreekstreme regjering i 1942 og kom aldri tilbake. Leiligheten hennes står som et minnesmerke om alt som en gang var: Den første lebestiften min forelskede bestefar kjøpte til henne, babybildet av min far Peter. Hans far ble brutalt revet fra ham.

Min fars onkel ble sendt i tvangsarbeide. Han kom aldri hjem. Min fars tante ble sammen med min farmor sendt ut på de såkalte «dødsmarsjene». Togvognene var fylt opp så de ble beordret til å gå istedet. Et mirakel gjorde at hun og farmor slapp unna.

Min oldemors to brødre ble drept av henhodsvis nazistene og fascistene.

Min fars andre onkel ble sendt fem år i tvangsarbeid. Han kom tilbake med livet ødelagt. Hans to sønner fikk senere lide under hans alkoholisme og depresjoner.

Min mormor ble sperret inne i Budapest-ghettoen med mann og foreldre. De overlevde ved at en av mormors venninner smuglet mat inn gjennom et hull i et gjerde. Min mormors foreldre døde av sult to uker etter at Budapest-ghettoen ble frigjort.

En annen tante ble sendt i konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen i 1944 og kom tilbake med varige traumer som hun har snakket om hver dag i 70 år.

En onkel til ble først sendt i tvangsarbeid, og kom hjem derfra for så å oppdage at hans fire barn var blitt sendt i konsentrasjonsleir. Han så dem aldri igjen.

Da det nasjonalistiske, anti-semittiske Pilkorsregimet kom til makten i 1944 ble nye 100.000 drept.

En av metodene som ble brukt var å binde tre og tre personer sammen ved bredden av elven Donau, og skyte den som stod i midten. De to som var bundet fast til den som var skutt, druknet. Én kule på tre personer fikk være nok. I dag kan man se en samling med sko støpt i metall langs elvebredden. Det står også barnesko der.

Det handler om i dag

Å hevde at jeg eller noen i min familie på noe som helst tidspunkt har brukt fortiden som en måte å erverve oss penger og sympati, er å spotte og å tråkke på disse menneskene, på disse historiene.

I januar skrev jeg kronikken «skremt til stillhet», hvor jeg tar opp utfordringene jeg har hatt de siste årene med å kommunisere offentlig at jeg er jødisk. Jeg er redd for å si hvem jeg er.

Men jeg har likevel tatt et valg om å være åpen, både av hensyn til meg selv og til min familie. Mitt håp er at historieløse mennesker tar til etterretning at vi ikke bare snakker om fortiden - men om mitt og min sønns liv nå, i dag.

En klok venn av meg sa en gang at «man behøver ikke å rakke ned på andre, eller sammenligne hvem som har det verst. Man skal fortelle sin historie».

Sir Nicholas Winton - en helt som reddet 669 jødiske barn

Det er rørende å se overraskelsesfesten de hadde for han, uten at han visste at han var omringet av de han hadde reddet som barn. Det ble ett rørende møte.